Ei dør

Fra vugge til grav, fra morgen til kveld, går vi gjennom utallige dører.

De aller fleste er vi godt kjent med, andre har vi vært innom en gang i tiden eller noen få ganger. Døren inn til vår bustad og nære venner er forhåpentligvis åpne og trygge. Døren inn til tannlegekontoret kan gi ulike tanker og assosiasjoner. Det samme gjelder døren inn til sykehuset, arbeid, svigerforeldre eller NAV, for å nevne noen.

«Alt sitter mellom ørene», er der et ordtak som heter. Noen av oss, har kjent at noen kjente og kjære dører har blitt tyngre å åpne. Plutselig, eller gradvis, er døren inn til butikken slitsom å gå gjennom. Det som hele livet har vært lekende lett, oppleves som en kamp. Det kan være mange grunner til dette. Traumer, sorg, bitterhet, følelsen av å være ensom, eller en generelt tøffe hverdag over tid med søvnproblemer, kan gjøre at noen dører (mentale sperrer) mellom ørene blir trangere å lukke opp over kortere eller lengre tid. Ofte hører flere av desse elementene sammen. Diktet, EI DØR, beskriver noen av de dørene livet byr på. Vår oppgave blir å takle de utfordringene som kommer best mulig for å få et liv til glede for oss selv og andre.

EI DØR

Ei dør
står i klem
Ei dør
e gått igjen
Ei dør
blir dekte
Ei dør
blir i slekte

Ei dør
blir blokkert
Ei dør
e intresert
Ei dør
blir isolert
Ei dør
e utlevert

Ei dør
e i fengsel
Ei dør
har lengsel
Ei dør
e åpen
Ei dør
møtte dråpen

Ei dør
står på gløtt
Ei dør
har du møtt
Ei dør
blir tetta
Ei dør
E den retta