Deprimert mann

Jeg tenker ofte: «Hva feiler det meg?» Det har jeg tenkt i mange år.

Jeg har fremstått lykkelig. Jeg har hatt ett fint liv med masse gode opplevelser. Jeg har fullført skoler, tatt utdanning, jobbet i ett yrket jeg var stolt av og drive med. Jeg har møtt masse herlige mennesker i min rundreise så langt i livet. Jeg har byttet yrket, funnet min nye hylle! Jeg har fått 2 herlige barn. Er gift med den beste dama! Har en herlig kaotisk hverdag.

Jeg valgte livet

Jeg har opplevd overgrep. Jeg har båret på en skam siden ungdomsårene. Jeg har hatt en dyster hemmelighet!

Jeg prøvde og ta livet mitt for 20 år siden. Heldigvis så gjennomførte jeg det ikke. Jeg våkner enda av smaken av munningen av AG-3 i munnen.
Jeg har fremdeles mørke tanker. Jeg har fremdeles dødstanker, men jeg er heldigvis livredd for de! Jeg har heldigvis mer lyst til og være pappa til jentene mine. Jeg har mer lyst til og være en god mann til verdens beste kone.

Be om hjelp

Jeg har heldigvis bedt om hjelp. Og jeg har fått hjelp! Hjelp av lege, psykologer, psykisk helse, DPS …

Men det viktigste var at jeg fortalte min beste venn om min hemmelighet. Om mine tanker. At jeg ikke hadde det noe bra. At jeg trengte hjelp.

Jeg er deprimert! Jeg har mine tunge dager. Jeg har noen jævlige dager. Men jeg har også noen bra dager. Og de dagene som er bra, de elsker jeg! Og de blir bedre og bedre. Og med tida, flere!

Skam blir til styrke

Jeg har båret på en skam i årevis, den skammen blir mindre. Den blir sakte byttet ut med styrke. En styrke jeg aldri har kjent på før.

Jeg har blitt veldig opptatt av mental helse, og spesielt av menn sin mentale helse. Vi er dårlige til og si ifra. Vi er dårlige til og si at vi trenger hjelp. Vi kan bli bedre, bedre til og spørre hverandre om hvordan vi har det.

Hva feiler det meg? Ingenting!

Vil du prate? Vil du ha råd? Ikke nøl med og rekke ut hånda! Vi har så mange som elsker oss, som bryr seg om oss. Vi er alle verdifulle for noen.