Demensens døtre

Jeg er den usynlige,
ditt støtteapparat,
fikseren av alle ting,
skjønnmaleren,
støtdemperen,
slaven din

Losseplassen for all din all angst og uro, målskiven for alle dine vanvittige mistanker, og urimelige krav Du er rasende på alt og alle, og ringer meg døgnet rundt, sint og agitert.

Min dag handler om å parere dine krakilske påfunn, bruke all min kraft på å unngå at du blir opprørt eller såret, selv om du oppfører deg motbydelig.
Ufint.
Mobbende.
Trakasserende.
Skjeller meg ut uten grunn.
Hver gang telefonen ringer går flyalarmen.
Nervesystemet mitt er frityrstekt
etter kontinuerlig kriseberedskap, uten avløsning.
24 timer i døgnet, 365 dager i året.
Ubetalt.
Nedbrutt.
Blakk.
Overarbeidet.
Og kronisk syk.
Nedlastet i krav som er umulig å levere på.
Når en oppgave er ferdig, dukker ti nye opp.

Og jeg føler meg mislykket fordi jeg ikke klarer å kompensere for alt som ikke virker lenger.
For at jeg ikke er flink nok til å sette grenser for meg selv.
Og jeg blir fylt av tristhet fordi jeg har mistet min nærmeste støttespiller i livet.

Min historie er visket ut av den grumsete råken i ditt sinn
– en slukt, hvor varme hender og gode råd kommer til kort.

Jeg vet ikke lenger hva jeg kan gjøre,
hvem jeg er,
eller hvor jeg kan søke trøst og støtte, og hylskriker i bilen hjem.
Kjører lange omveier for å bli ferdig,
før jeg kommer utmattet og forgrått inn.
Uten mat, hvile eller søvn,
til et vanskjøttet hus og hage,
og skal ta vare på meg og mine.

Jeg har ikke sett en venn på årevis,
klarer knapt å utføre jobben jeg er avhengig av, ta vare på andre, eller meg selv.
Om natten drømmer lar jeg meg gli sakte ned i dypet i en dunkelblå sjø.
Legger meg stille ned på sandbunnen
for å hvile under manetene

Jeg er ikke sikker på hvem som har det værst av oss to bortkomne barn i hvert vårt store intet:
Du eller jeg.

Vi reisende i tap.


Denne teksten er hentet inn av Pårørendealliansen og ble først publisert på parorendealiansen.no.


Vil du skrive for Hodebry?

Send inn til hodebry@mentaltperspektiv.no.

Hodebry er erfaringer og meninger, fag og synsing, dikt, noveller, dagbok, blogginnlegg og sakprosa om psykisk helse. Noen av skribentene her er pasienter, noen har vært pasienter, noen er proffe forfattere og kunstnere, andre sender inn sin aller første tekst, noen er behandlere og terapeuter, andre er pårørende.

Hodebry er en måte å bidra til en åpen debatt og et fritt ordskifte. Det gir færre tabuer og fordommer. Når du som selv har kjent det på kroppen forteller om dine egne erfaringer, kan det kanskje også være veien til bedre psykisk helsevern og forebyggingstilbud for flere i landet vårt, enten du selv er plaget av hodebry eller ønsker å være til hodebry. Uten hodebry kommer vi ikke videre!

Vi honorerer ikke bidrag, men sørger for at dine synspunkter blir en del av den offentlige samtalen om psykisk helse.

Send en arbeidsprøve eller ferdig tekst til hodebry@mentaltperspektiv.no. Vi tar også imot fotografier, tegninger og tegneserier.

Husk at alt du sender inn må være ditt eget arbeid. Si fra hvis det har vært publisert tidligere.

Alle innsendte bidrag blir redaksjonelt vurdert. Ikke alle kommer gjennom nåløyet for publisering, men vi vil gi deg tilbakemelding så fort som mulig og innen 2 uker uansett.

Dersom din tekst blir godkjent, blir den publisert i dette nettmagasinet. Den kan bli delt i sosiale medier og i papirutgaven av Mentalt Perspektiv, som går ut til medlemmene i Mental Helse fire ganger i året.

Vi setter stor pris på at du skriver under eget navn, men du kan også velge å være anonym.

Tekstene i Hodebry-spalten er uttrykk for skribentens egne meninger og erfaringer.