For mange barn betyr fellesferie mer vold og overgrep

Med fare for at du setter morgenkaffen eller sommerpilsen i vrangstrupen: les likevel dette, bry deg og ikke snu deg bort fra det faktum at mange barn ikke har en god ferie.

For mange barn betyr fellesferie mer vold og seksuelle overgrep. Mange voksne lever med disse ferieminnene i tiår etter tiår. Slike minner har en tendens til å feste seg dypt i et menneskesinn og kropp.

Barn og unge som bringes til taushet.

Vi vet at små barn blir utsatt for seksuelle overgrep. Barn så små at de ikke har et språk eller forståelse av hva som skjer med dem. Spedbarn som voldtas. Overgrepsutsatte barnehagebarn som strever med å være et lekende barn. Skolebarn som bruker mye krefter på å skjule sin hemmelighet. Barn som strever med å lære fordi de har så mye å bære. Barn fra 0 til 18 år, hvor gjennomsnittsalderen for det første alvorlige overgrepet er 8 år.

De er få, sier du
De er mange, sier vi
Du kjenner ingen, sier du
Du kjenner sannsynligvis flere, sier vi

Statistikkene er tydelige og har vært tydelig over mange år. Men ikke alle utsatte er en del av disse statistikkene. Det finnes store mørke tall som statistikkene ikke fanger opp.

– Tusenvis forblir ett mørketall – hele livet!

Alvorlige overgrep skjer ofte i nære relasjoner.

Volden skjules bak husets fire vegger. Naboens vegger.
Besteforeldres vegger. Trenerens vegger. Hjelperens vegger. Under pandemiens lockdown ble disse veggene veldig trange for mange. Mange barn fikk ikke pusterom og kontakt med andre trygge voksne som kunne avdekke misbruket.

– Makter du å ta det innover deg?

Tenk deg å leve hjemme med konstant angst for nye overgrep.

Tenk deg å være redd for dem som egentlig skal beskytte deg. Tenk deg at du som barn må fortrenge dine smerter og følelser for ikke å gå til grunne. Tenk deg at du tror du er skyld i det som skjer mot deg –

– og du er bare 8 år!

Nullvisjon

Landsforeningen mot seksuelle overgrep har sammen med flere organisasjoner signert et opprop som etterlyser en politisk vilje til en nullvisjon mot seksuelle overgrep. Vi trenger en forpliktende nullvisjon. Den må følges opp med konkrete tiltak og midler bundet opp til visjonen. Omfanget og konsekvensene av overgrep er kjent. Denne kunnskapen må forplikte de som styrer landet vårt.

Vi må også forplikte oss til å ha en visjon om et behandlingstilbud som tar hensyn til de komplekse skadene som utsatte barn, og senere voksne, har blitt påført.

Gjentatte overgrep i barns viktigste utviklingsfase rokker ved selve grunnmuren i barns utvikling. Trygghet, tilknytning, følelsesregulering og selvfølelse kan bli forstyrret. Mange opplever å få store hull i historien sin. Kroppsfornemmelser og følelser kan virke både skremmende og uforståelige. Tilbakevennende minner om overgrepene kan være vanskelige å leve med.

– Når overgrepene stopper, da blir livet bra igjen!

Nei, livet blir ikke bra igjen sånn helt av seg selv.

En barndom som gikk i tusen knas trenger gode hjelpere som kan være med å lappe det sammen igjen. Trygghet, tillit og tid er nøkkelordene i tillegg til at det faktisk må finnes et hjelpetilbud når den utsatte er klar for det.

Det trengs et traumebevisst samfunn som forstår og kan tolke de ulike symptomene som den enkelte utsatte kan få. Symptomer som angst, depresjoner, selvmordstanker, søvnløshet, spiseforstyrrelser, rusproblematikk, dissosiering og flere andre symptomer. Det er langt fra en homogen gruppe hvor alle kjenner smertene på samme måten.

Et traumebevisst samfunn

Traumer som har oppstått i relasjoner kan kun heles i trygge relasjoner. Vi trenger helsepersonell, lærere og et samfunn som forstår at det finnes redde små barn i store kropper. Redde barn som sitter fast i fortiden. Vi trenger helsepersonell, lærere og et samfunn som kan hjelpe disse redde små barna og hjelpe dem inn i en trygg nåtid.

• Vi trenger politikere og et helsevesen som spør de utsatte hva de faktisk har behov for av hjelp og støtte.
• Vi trenger politikere og et helsevesen som ønsker å lytte til de stemmene som ble gjort stemmeløse.
• Vi trenger politikere og et helsevesen som både forebygger seksuelle overgrep og ivaretar dem som bærer på den tunge bagasjen.
• Vi trenger politikere og et helsevesen som ser at de i alt for lang tid har sviktet og diskriminert de mest alvorlige traumatiserte i samfunnet.

Alle fortjener en god sommer, også de stemmeløse.

Spør gjerne en politiker, i sommer, hvilke konkrete grep de har tenkt å gjøre for at flere barn skal få en god sommer.