Aspergers – for normal til å få diagnosen?
Normalitetsbegreper endrer seg. I dag skal det som tidligere ble ansett som unormalt, stadig normaliseres.
Så lenge man kan oppføre seg såkalt «normalt», blir man betraktet som normal, og det kan virke positivt. Men problemet oppstår når noen, til tross for å opptre hensynsfullt, omsorgsfullt og tilstedeværende – altså «normalt» – ikke blir fullt ut anerkjent ved en utredning for autismespekteret.
Ofte hører man kommentarer som «du virker for normal» eller «du virker ikke syk nok.» Spørsmålet blir da om man må være syk eller unormal for å bli tatt på alvor?
Men normalitet er et relativt begrep.
Nevrotypiske mennesker betraktes ofte som malen for det normale mennesket eller en normal hjerne. Men hvis en person stadig er under politiets søkelys på grunn av vold, innbrudd og andre kriminelle handlinger, oppfører vedkommende seg da normalt? Selvfølgelig ikke, men siden han ikke har noen diagnoser, antas det kanskje at han likevel er normal.
Normalitet kan ikke alltid sidestilles med det som er riktig. Hvis det skulle være vanlig – altså normalt – å stjele fremfor å kjøpe, ville det fortsatt ikke være riktig. For eksempel hvis det ble varslet en tsunami langs en kyst, og bare 10% reagerte på befalingen om å flykte, mens resten ignorerte det fordi det aldri hadde vært en tsunami der før- det ville likevel ikke vært riktig å ikke reagere. En bibelsk figur, kjent som Noa, bygde en ark på tørt land for å redde sin familie fra en stor oversvømmelse. Selv om dette var helt unormalt, sett fra et menneskelig synspunkt, var det likevel riktig, fordi han og hans familie ble reddet. Et annet eksempel er fra en lege som fortalte meg om et sted der rundt 80% hadde Parkinsons sykdom, og dette ble betraktet som normalt. Om de som ikke hadde Parkinson ble ansett som unormale, fikk jeg ikke vite.
Normale og unormale handlinger en en sak, men hva med funksjoner? Kan mennesker med diagnosen Asperger syndrom og autismespekterdiagnose betraktes som normale med de begrensningene de måtte ha? Ja, det vil jeg si. Selv om det er visse begrensninger, fører dette ikke nødvendigvis til unormal oppførsel som konstant plager omgivelsene. Noen kan oppføre seg annerledes, men det er noe annet.
Da jeg gikk på skolen, var det en bygning i nærheten der personer oppholdt seg og ble betraktet som «gale.» De fleste av dem var snille, og en eldre mann delte ut pærer på veien. De fleste var ufarlige, men hvilke diagnoser de hadde den gangen, vet man ikke. Det er selvfølgelig en grense der; hvis noen oppfører seg veldig merkelig, spesielt blant dem de ikke kjenner, kan man i dag kanskje si at vedkommende ikke virker helt normal. Men å oppføre seg litt unormalt av og til er ikke det samme som å være unormal, etter min mening.
Derfor kan normalitetsbegrepene være utdaterte, for det er ikke enkelt å avgjøre hvem som faller inn under det og hvem som ikke gjør det. Alle har vi våre svakheter og begrensninger. De fleste kan opptre innenfor det normale – selv om de ikke fungerer helt normalt.
Vil du skrive for Hodebry?
Send inn til hodebry@mentaltperspektiv.no.
Hodebry er erfaringer og meninger, fag og synsing, dikt, noveller, dagbok, blogginnlegg og sakprosa om psykisk helse. Noen av skribentene her er pasienter, noen har vært pasienter, noen er proffe forfattere og kunstnere, andre sender inn sin aller første tekst, noen er behandlere og terapeuter, andre er pårørende.
Hodebry er en måte å bidra til en åpen debatt og et fritt ordskifte. Det gir færre tabuer og fordommer. Når du som selv har kjent det på kroppen forteller om dine egne erfaringer, kan det kanskje også være veien til bedre psykisk helsevern og forebyggingstilbud for flere i landet vårt, enten du selv er plaget av hodebry eller ønsker å være til hodebry. Uten hodebry kommer vi ikke videre!
Vi honorerer ikke bidrag, men sørger for at dine synspunkter blir en del av den offentlige samtalen om psykisk helse.
Send en arbeidsprøve eller ferdig tekst til hodebry@mentaltperspektiv.no. Vi tar også imot fotografier, tegninger og tegneserier.
Husk at alt du sender inn må være ditt eget arbeid. Si fra hvis det har vært publisert tidligere.
Alle innsendte bidrag blir redaksjonelt vurdert. Ikke alle kommer gjennom nåløyet for publisering, men vi vil gi deg tilbakemelding så fort som mulig og innen 3 uker uansett.
Dersom din tekst blir godkjent, blir den publisert i dette nettmagasinet. Den kan bli delt i sosiale medier og i papirutgaven av Mentalt Perspektiv, som går ut til medlemmene i Mental Helse fire ganger i året.
Vi setter stor pris på at du skriver under eget navn, men du kan også velge å være anonym.
Tekstene i Hodebry-spalten er uttrykk for skribentens egne meninger og erfaringer.
