Asperger er ikke et spekter
Kan en bruke betegnelsen mild eller sterk Asperger? Jeg har hørt at enkelte
fagpersoner har kommet med slike uttalelser til sin pasient. Hvordan skal dette
forstås?
Jeg redd for at fagpersonen her blander ting sammen med andre
tilleggsvansker en er berørt av. Aspergers kan ikke måles som mild, moderat eller
sterk etter hvordan en klarer å takle dette i dagliglivet.
Hvis en har sterk angst, kan dette kobles til Asperger, men angst går ikke under
kriteriene for Asperger, og det gjør heller ikke depresjon eller nedstemthet. Når
Aspergeren vurderes som sterk, kan både nedstemthet og angst være det
dominerende hos en person, men det er fortsatt tilleggsdiagnoser eller vansker, og
etter mitt skjønn kan det ikke kalles for «sterk Asperger».
Det som er kjent, er at Asperger kan gi en reaktiv form for nedstemthet, fordi omgivelsen kan stille krav som kan være vanskelig å tilpasse seg for noen.
Innenfor autisme kan en nok bruke betegnelsen tung og moderat, for autisme er et
spekter. Men er nå også Asperger syndrom blitt et spekter? En må se dette mer
etter hvordan en takler den diagnosen, og der er det jo forskjell.
Andre ting som en også må ta i betraktning er personligheten, samt erfaring, alder,
bakgrunn, og til dels kjønn. For meg blir det å si at noen har en mild Asperger som
å si at en har en mild diabetes. Ja, kanskje det kan virke slik hvis en person tar
hensyn til diagnosen, er påpasselig på kostholdet og det som kan gjøre det verre
å leve med den sykdommen?
Personligheten spiller også inn hos en med Asperger. Ja, hvorfor har mange,
spesielt kvinner levd med en skjult diagnose til de er over 40 år? Selv om flere har
vært bevisst på at de er annerledes og at sosiale utfordringer tærer på kreftene
deres etter hvert, så takler de dette. Deres vansker er ikke så synlig for andre,
selv ikke for en utreder når de endelig søker et svar for sin tilstand.
Asperger syndrom kan forsterkes i mange retninger, ut fra den personligheten en
har, både positivt negativt. De positive sidene kan til dels oppveie de negative
sidene, men en må være bevisst på dette. Da vil de negative siden komme mindre
frem i lyset , og andre vansker vil heller ikke være så fremtredende, hvis personen
får den ro og alenetid som trengs og ikke minst opplever å mestre noe de trives
med.
Vil du skrive for Hodebry?
Send inn til hodebry@mentaltperspektiv.no.
Hodebry er erfaringer og meninger, fag og synsing, dikt, noveller, dagbok, blogginnlegg og sakprosa om psykisk helse. Noen av skribentene her er pasienter, noen har vært pasienter, noen er proffe forfattere og kunstnere, andre sender inn sin aller første tekst, noen er behandlere og terapeuter, andre er pårørende.
Hodebry er en måte å bidra til en åpen debatt og et fritt ordskifte. Det gir færre tabuer og fordommer. Når du som selv har kjent det på kroppen forteller om dine egne erfaringer, kan det kanskje også være veien til bedre psykisk helsevern og forebyggingstilbud for flere i landet vårt, enten du selv er plaget av hodebry eller ønsker å være til hodebry. Uten hodebry kommer vi ikke videre!
Vi honorerer ikke bidrag, men sørger for at dine synspunkter blir en del av den offentlige samtalen om psykisk helse.
Send en arbeidsprøve eller ferdig tekst til hodebry@mentaltperspektiv.no. Vi tar også imot fotografier, tegninger og tegneserier.
Husk at alt du sender inn må være ditt eget arbeid. Si fra hvis det har vært publisert tidligere.
Alle innsendte bidrag blir redaksjonelt vurdert. Ikke alle kommer gjennom nåløyet for publisering, men vi vil gi deg tilbakemelding så fort som mulig og innen 3 uker uansett.
Dersom din tekst blir godkjent, blir den publisert i dette nettmagasinet. Den kan bli delt i sosiale medier og i papirutgaven av Mentalt Perspektiv, som går ut til medlemmene i Mental Helse fire ganger i året.
Vi setter stor pris på at du skriver under eget navn, men du kan også velge å være anonym.
Tekstene i Hodebry-spalten er uttrykk for skribentens egne meninger og erfaringer.
