AAP: «Utmattelsessystemet»
En norsk studie viser at risikoen for å dø i selvmord er langt høyere for mottakere av arbeidsavklaringspenger enn for dem i jobb. For mange AAP-mottakere er usikkerheten det verste.
«Forutsigbarheten er viktig. Perioden på AAP satte meg i gjeld, kroppen jobbet i høygir 24/7 og jeg var full av stresshormoner. Når jeg ser tilbake på det så lurer jeg på hvordan jeg overlevde.»
Dette forteller «Anne», en 48-åring fra Midt-Norge, når hun skal oppsummere sin tid på AAP.
Anne ble diagnostisert med bipolar lidelse da hun var 30. Den gang følte hun at det var enkelt å komme inn i hjelpeapparatet, og hun opplevde å få god hjelp.
«Jeg var utdannet førskolelærer, men merket at det var tungt å jobbe med barn og unge, og at jeg ikke klarte å stå i 100 %-jobber.»
Anne hadde lange, stabile perioder der hun fikk god behandling, men etter å ha flyttet til en annen del av landet for å endre karrierevei, begynte det å rakne.
«Det var da jeg innså viktigheten av å ha kontinuitet i behandlingen min.»
Hun søkte om AAP i 2015, etter en lang sykdomsperiode, men fikk avslag. Dette forundret både henne og fastlegen.
«Avslaget bar preg av hastverk, og var litt krenkende. Blant annet fikk jeg avslag på bakgrunn av at jeg ikke hadde vært innlagt på psykiatrisk institusjon eller hadde forsøkt å ta livet mitt.»
Anne sier at det må jo være et mål i seg selv at folk ikke blir så syke at de trenger akutthjelp.
Les svaret fra NAV nederst i artikkelen.
– Måtte utlevere meg selv mange ganger
Anne klaget på vedtaket, og fikk til slutt innvilget AAP. På grunn av anbudspraksis fikk regionen en ny tiltaksarrangør kort tid etter at hun var på tiltak, og hun brukte mye tid på å forklare saksbehandlere sykdomsbildet sitt.
«Jeg har måttet utlevere meg selv mange ganger, og det er utmattende i seg selv. Jeg følte hele tiden at jeg ble pushet til det ytterste, jeg måtte ut og jobbe, ut og jobbe, ut og jobbe!»
Samtidig opplevde hun bare å bli sykere og sykere, og dyttet i tilfeldige retninger.
«Jeg savnet fokuset på at jeg skulle bli frisk, eller i hvert fall friskere. Istedenfor kom krav om arbeidsrettet aktivitet eller behandling, hvis ikke, fikk jeg trussel om at de ville ta pengene.»
Anne sier hun hadde en fantastisk fastlege, som virkelig sto på, men som ikke hadde spesialkompetanse innenfor psykiatri. Fastlegen anbefalte at hun søkte om uføretrygd, men Anne opplevde at Navs saksbehandler ikke var enig.
«Saksbehandleren møtte meg to ganger i året. Da tok jeg meg skikkelig sammen. Det ble brukt mot meg at jeg virket oppegående. Skulle jeg ha møtt opp med fett hår, udusjet og med hullete jobbebukser?» sier hun oppgitt.
NAVs Jobbspesialist: Aleksander gikk fra gutterommet til å bli barsjef
Uføretrygd kan gi økonomisk forutsigbarhet
Da Anne også fikk konstatert en kvinnesykdomsdiagnose det er lite kunnskap om, gikk hun i kjelleren. Fortvilelsen endte med et selvmordsforsøk.
«Jeg har aldri vært opptatt av å sette meg i en offerrolle, jeg er en survivor, men den eneste grunnen til at det gikk bra med meg er at jeg har et godt nettverk rundt meg.»
Hun forteller at selvmordsforsøket var en skremmende opplevelse, og hun ba om å få bli innlagt på psykiatrisk avdeling etter akuttoppholdet.
Der var det ikke plass, og hun ble skrevet ut med en time hos en psykiater tre uker senere.
«Jeg skjønte hvor alene jeg sto. Det er faen ikke rart at folk tar livet sitt.»
Psykiateren lovte å hjelpe Anne, og etter hvert ble Anne innkalt til møte med saksbehandleren. Der ble det åpnet for å søke om uføretrygd, og hun fikk innvilget søknaden to måneder senere.
Anne har som mål å kunne jobbe igjen. Fastlegen har hele veien understrekt at uføretrygd ikke er kroken på døra til arbeidsmarkedet, men en mulighet til økonomisk forutsigbarhet.
Anne ser frem til å kunne senke skuldrene, og ikke bekymre seg fra måned til måned om det er dekning på konto. Hun synes det er en stygg politikk vi er vitne til, med mye brannslukking.
«Det har vel aldri funket å gjøre syke folk fattige, og tro at man på den måten kan få dem friske?! Det skaper jo bare enda mer sykdom og desperasjon.»
Uføre: – Pisk og fattigdom er dårlig medisin
Langt høyere selvmordsrisiko på trygd
Sommeren 2023 kom det en studie fra Folkehelseinstituttet som viste at personer som mottar arbeidsavklaringspenger i Norge har langt høyere risiko for selvmord enn de som er i arbeid.
Studien viste at risikoen for å dø i selvmord var nesten 6 ganger høyere for menn, og nær 9 ganger høyere for kvinner, sammenlignet med dem i arbeid.
Etter to år har risikoen steget ytterligere. Funnene understreker viktigheten av å se på stønadsmottakere som en risikogruppe for selvmord og vurdere tjenester som kan gi støtte og oppfølging, spesielt når det gjelder mental helse.
Det er doktorgradsstipendiat ved Avdeling for psykisk helse og selvmord ved Folkehelseinstituttet, Carine Øien-Ødegaard, som er førsteforfatter på artikkelen.
Hun forteller at det er gjort få studier på temaet tidligere, og tanken bak var å inkludere de trygdeytelsene der intensjonen er å komme tilbake i arbeidslivet.
«Denne gruppen kan oppleve en sammensatte og komplekse livssituasjoner. For det første har de et helseproblem, som er utgangspunktet for at de mottar stønad. I tillegg har mange svært dårlig økonomi, og lite eller ingen oppfølging. Studien kan ikke fastslå hvorfor noen velger å ta sitt eget liv, men viser at AAP-mottakere dør av selvmord veldig mye oftere enn folk i jobb,» sier Øien-Ødegaard.
Selv om det er skremmende tall, tror ikke Øien-Ødegaard at det vil bli gjort tiltak kun på bakgrunn av en studie.
I Sverige er det forsket noe på uføretrygd og selvmord, og der fant man at i perioden frem til brukeren fikk et vedtak, var det forhøyet risiko for selvmord. Etter vedtaket sank risikoen igjen.
«Det viser at forutsigbarheten hjelper. Det er det samme dilemmaet med AAP, at det er stressende når folk ikke vet hvor pengene skal komme fra,» sier hun.
Statsbudsjett: Vil prioritere økonomisk støtte for å forebygge selvmord
– Vi kaller det strukturell vold
Elisabeth Thoresen leder AAP-aksjonen, en forening som arbeider for best mulig velferdsordninger og hjelp til dem som blir langvarig syke eller uføre. Thoresen er ikke overrasket over de høye selvmordstallene som kommer frem i Folkehelseinstituttets studie.
«Det forteller veldig mye om det systemet man blir møtt med i Nav. Du klarer å takle sykdommen eller skaden din, men du takler ikke Nav. Vi kaller det strukturell vold,» sier hun.
Hun forteller at brukere opplever at de kan miste ytelsene sine om de ikke gjør som de får beskjed om.
«Det står i lovverket at hvis du ikke bidrar til å komme deg ut i arbeid, så kan de frata deg rettighetene,» sier Thoresen.
– Degradert til ingenting
«Tapet av verdighet er det verste,» sier Line Østgård Ottem.
Hun har et langt arbeidsliv innenfor helsevesenet bak seg, og har jobbet med både pårørende, DPS og bedriftshelsetjenesten.
«Jeg elsket å jobbe og å bidra. Bedriften min var leid inn for å hjelpe andre, jeg elsket å ha fagfolk rundt meg, og ble brukt i samfunnet som en ressurs.»
Dette endret seg brått da hun ble syk i 2021. Det var starten på et langt løp der hun føler seg fullstendig overkjørt av systemet. Et hjerteinfarkt for halvannet år siden sendte henne videre i en sentrifuge av avslag.
«Det har vært knalltøft for familien at jeg ikke har kunnet bidra økonomisk på samme måte som jeg gjorde tidligere.»
Hun hadde en god årslønn tidligere, som nå er redusert til 66 % av 6G, maksbeløpet man kan få på AAP, uansett tidligere lønn.
For tiden fungerer Ottem bare noen timer hver dag, før hun er tom. At den tiden skal gå med til å kjempe mot systemet eller i arbeidsrettet tiltak, synes hun er frustrerende.
«Jeg synes det er forkastelig at et voksent menneske, med høy utdannelse skal ha utprøving på en ukjent arbeidsplass som er utenfor deres fagkunnskap eller evne. Jeg tror det er utrolig mange som føler de blir degradert til ingenting i systemet ved å gå på AAP» forteller Ottem, og håper på å unngå dette ved å danne sin egen arbeidsplass der helse og jobb kan kombineres.
– Vi vil, vi vil, vi vil!
Ottem håper på medisinsk behandling som gjør at hun fungerer bedre.
«Nå føler jeg meg så skamfull. Jeg må overbevise alle rundt meg om at jeg ikke er en person som ønsker å være i systemet. Jeg vil videre, jeg vil bli frisk. Jeg er 56 år gammel, og håper jeg kommer tilbake i full jobb.»
Det er den lange ventetiden uten avklaring som Ottem går hardt løs på. Hun sier at når systemet gir avslag på ytelser de selv foreslår man skal søke, så står man ufattelig frustrert tilbake.
«Omgivelsene ser et øyeblikksbilde av en som er syk. Vi er så rå på å stemple folk, det forsøker jeg å kjempe imot. Vi burde istedenfor lytte til dem, være litt nysgjerrig på dem.»
Ottem ønsker at pårørende kan brukes mer i vurderingene, og at det lyttes mer til deres erfaringer med pasienten. Hun sier at det kan gi et annet bilde av den syke.
«Folk tror at det er meg selv som stopper prosessen, men vi stoppes av helsekøer, avklaringer og utredninger. Vi vil, vi vil, vi vil!»
– Tror mange kunne jobbet litt mer hvis det var med insividuell oppfølging
Mange av dem Mentalt Perspektiv snakker med i forbindelse med denne saken har positive enkelthistorier om saksbehandlere hos NAV, fastleger, psykiatere og psykologer.
Det er systemet som får overordnet kritikk, og som beskrives som «rigid» og som ikke ser mennesket, men bare saksnummeret.
«Jeg tror mange kunne ha jobbet seg ut i jobb igjen, hvis det hadde vært mer struktur, mer individuell oppfølging, og en åpning for at uføre kan jobbe litt mer,» sier ei.
Hun vil veldig gjerne forsøke å jobbe litt, men som alenemor tør hun ikke slåss mot regelverket.
«Jeg har venner som opplever å tape penger på å jobbe. Jeg er av den oppfatning av at mange har godt av å komme seg ut og jobbe, men hvis jeg skal jobbe så mister jeg barnetillegg. Det burde jo være en motivasjon at det blir romsligere økonomisk av å jobbe!»
Andre sier at de har mistet troen på fremdrift i egen sak.
«Jeg følte at jeg sto på kanten av stupet i så lang tid, og avslaget dyttet meg over stupet»
Flere trekker frem familie, venner og et god nettverk som årsaken til at de har «overlevd» AAP. En annen sier at hun står fullstendig alene, uten hverken økonomisk eller mental støtte fra andre. For henne har løsningen vært å gi alle fullmakter til en sosionom hos DPS.
«AAP vanskeligere enn sykdom og behandling»
Kari Jørgensen fikk brystkreft i 2022, og har gått på AAP siden høsten 2023. Hun anser seg selv som både psykisk sterk og med god økonomi, men forteller likevel at møtet med Nav bidro til mange søvnløse netter.
«Det er en psykisk påkjenning å ha hatt en så alvorlig sykdom som kreft, og det er tøft å gå til kontroller,» sier hun.
Samtidig legger hun til at hun følte at det å gå i behandling og være sykemeldt var enkelt sammenlignet med perioden på AAP.
«Jeg opplevde å bli dyttet inn i en trang boks, der det ikke var rom for å tenke selv, stille kritiske spørsmål eller foreslå forbedringer.»
Jørgensen sier hun ikke ligger helt nede psykisk, og likevel synes hun systemet er vanskelig å forholde seg til.
«Jeg er utrygg og redd i systemet. Jeg er redd for å gjøre noe gærent. Jeg har vel egentlig gitt opp, og jeg tror jeg har gitt opp for å få litt ro i sjela. Jeg har resignert, fordi jeg blir så sliten av å krangle med systemet, og samtidig så er jeg forbanna fordi jeg har resignert,» sier hun.
– Vi må snakke om rest-helse
AAP-aksjonen-leder Elisabeth Thoresen mener at situasjonen de siste årene har gått fra ille til mye verre.
Ved utgangen av 2. kvartal 2024 mottok over 155 000 arbeidsavklaringspenger. Det er nesten 10 000 flere enn på samme tidspunkt året før. En undersøkelse AAP-aksjonen har gjort blant sine medlemmer viste at det i gjennomsnitt tok dem 7 ½ år å bli avklart for uføretrygd.
Nav fører ikke statistikk over hvor lang tid det går fra folk blir syke til de til slutt får uføretrygd, har de tidligere opplyst til FriFagbevegelse.no.
Thoresen sier til Mentalt Perspektiv at det snakkes mye om rest-arbeidsevne, men ønsker at vi også snakker om rest-helse, og hvordan man kan ta vare på den.
I et debattinnlegg utdyper hun:
– Arbeidsavklaringspenger er en helserelatert ytelse. Du må ha en nedsatt arbeidsevne med minst 50% til alle yrker på grunn av sykdom eller skade. I lovverket er det ikke lagt noe vekt på sykdom eller skade. Det står ikke noe om resthelse, kun om (rest-)arbeidsevne. Det er arbeid det hele veien blir lagt vekt på.
Noen av kildene ønsket å være anonyme, eller kun bruke fornavn i forbindelse med denne saken. Redaksjonen kjenner deres fulle navn.
NAV svarer på kritikken fra brukerne:
Flere kilder nevner at de får avslag på AAP, også etter å ha blitt anbefalt av saksbehandler/kontaktperson å søke. Hvorfor utsettes brukerne for en slik usikker søknadsmølle?
– For å få AAP er det flere vilkår som må være oppfylt. Blant annet må din arbeidsevne være nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte. I tillegg må du ha behov for hjelp for å beholde eller skaffe deg arbeid.
Det er avdelingsdirektør i Nav, Kristin Kvanvig, som svarer på spørsmålene fra Mentalt Perspektiv.
– I Nav har vi veiledningsplikt, noe som betyr at vi skal gi veiledning om ytelser og tjenester som kan være aktuelle for den enkelte.
Alle som søker om AAP skal få en reell vurdering av hvorvidt de fyller vilkårene. Det er først etter at søknaden er behandlet at vi kan si om en person har rett til AAP eller ikke.
Hvordan reagerer Nav på at folk opplever å bli sykere av å måtte ut i det de beskriver som tilfeldig arbeid/tiltak, for å tilfredsstille aktivitetsplikten?
– Alle som får AAP skal selv bidra aktivt i prosessen med komme tilbake til jobben man har, eller i ny jobb.
Det skal lages en aktivitetsplan som skal hjelpe personen å komme nærmere jobbmålet. Hvilke aktiviteter som skal inngå i aktivitetsplanen avtales mellom veileder i Nav og personen som mottar AAP.
Aktiviteter skal evalueres, og endres ved behov. Hvis noen opplever at aktiviteten gjør dem sykere er det viktig at de gir beskjed til sin veileder, slik at de sammen kan vurdere om dette er riktig aktivitet.
I slike tilfeller kan for eksempel legen også være en viktig samarbeidsaktør.
Hva er grunnen til at det er så lang behandlingstid i mange prosesser, og hvordan jobber Nav for å redusere behandlingstidene?
Vi har jobbet hardt for å redusere saksbehandlingstiden for AAP søknader. Målet er 11 uker, og nå er vi nede på 12 uker i forventet saksbehandlingstid.
Vi forventer at saksbehandlingstiden vil være på 11 uker i slutten januar. Noen saker tar dessverre lenger tid, mens andre behandles raskere.
Det som kan gjøre at en sak tar lenger tid er for eksempel at vi ikke får inn den dokumentasjonen vi trenger. Et eksempel kan være at vi venter på legeerklæringer. De fleste sakene behandles innen fristen.
Ser Nav usikkerheten som oppleves av mange brukere som en utfordring for systemet, og jobbes det med å gjøre noe med det?
– Nav gjennomfører årlige undersøkelser blant personbrukere og arbeidsgivere for å få kunnskap om brukernes tilfredshet med Nav.
Personbrukerundersøkelser fra 2024 viser at nær 8 av 10 av Navs brukere er fornøyde med Nav samlet sett.
Personer som har AAP har hatt en signifikant økning i andelen fornøyde sammenlignet med i fjor, fra 77 til 81 prosent.
Dette viser at de fleste som har AAP er fornøyde med hjelpen de får fra Nav. Men det vil alltid være enkeltpersoner som ikke er fornøyd og det vil alltid finnes forbedringsmuligheter i Nav.
Derfor jobber vi kontinuerlig med å bedre tjenestene vi gir til våre brukere. Blant annet jobber vi med å øke kvaliteten i den oppfølgingen vi gir, ved å tilby gode arbeidsrettede tiltak og bedre digitale løsninger.
Hvordan jobber dere med bedre dialog med brukerne?
-Mange som er i kontakt med Nav er i sårbare situasjoner, og det er viktig at de blir møtt på en god måte. For å få til gode brukermøter må vi være gode på kommunikasjon og veiledning. Vi jobber kontinuerlig med å utvikle og bedre tjenestene våre. Det gjelder også brukermøtene vi har, og veiledning vi gir.
Nav poengterer at dette er generelle svar og at de må ha fritak fra taushetsplikt for å kunne svare på påstander om faktiske forhold i enkeltsaker. Mentalt Perspektiv har over tid fått tips fra AAP-mottakere og uføretrygd-søkere om at de opplever press om å forsøke å arbeide tross sykdom samt økonomisk uforutsigbarhet i søknadsprossessen. Det er denne opplevelsen vi ønsker å vise fram, ikke faktiske forhold i enkeltsaker. Red.anm.
Nyheter og lesestoff fra MentaltPerspektiv.no rett i innboksen? Meld deg på nyhetsbrevet her:
