Statsbudsjettet: Hva betyr det for psykisk helse? Vi har kastet terning

Den sjette oktober er, ved siden av valgdagen tidligere i høst, den datoen vi politiske nørder har ringet rundt i kalenderen. Ikke bare ble årets vinner av Nobels fredspris annonsert, men også regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt fram i dag.

Utenom regjeringsplattformen som ble lagt fram på et spahotell i Hurdal for ganske nøyaktig to år siden, er dette blant de aller viktigste dokumentene i norsk politikk. Politikk koster penger, og i statsbudsjettet viser regjeringen i kroner og øre hva de mener er riktig prioritering for kongeriket det kommende året.

Har vi husket prisstigningen i år, da, folkens?

Det gikk sånn passe i fjor da regjeringen la fram statsbudsjettet sitt. De tok høyde for en altfor lav prisvekst, noe som gjorde at mange av bevilgningene i praksis var som kutt å regne da de kom inn på konto hos helseforetakene i januar i år. Det gjorde at helseminister Ingrid Kjerkol måtte gå ut og love en tilleggsbevilgning som skulle demme opp for prisveksten, slik at helseforetakene slapp å gjøre drastiske kutt for å møte prisveksten.

Jeg synes også at neste års anslag for prisveksten i statsbudsjettet ser ut til å være noe optimistisk: Regjeringen tror at i løpet av 2024 skal prisene stige med 3,8 prosent. Da satser man med ord på at strømprisene skal fortsette å være lavere utover vinteren og at rentetoppen er nådd.

les også

Hvilket parti har den beste psykisk helse-politikken?

Ser vi mer spesifikt på psykisk helse-feltet, er den totale ekstrasatsingen på rundt 350 millioner kroner, alt ettersom hvordan man regner, og om man regner rusfeltet med under denne paraplyen. Det er en satsing helt det på jevne.

Nå over til enkeltsakene i statsbudsjettet:

Egenandel for unge til og med 25 år

En av de virkelig store satsingene i Hurdalsplattformen når det kommer til psykisk helse, er å fjerne egenandelen for unge under 25 år. Dette var først og fremst en seier for ungdomspartiene til de to regjeringspartiene, men det er utvilsomt et tiltak som vil bidra til å senke terskelen for unge å oppsøke hjelp innenfor det psykiske helsevernet – spesielt dem som har blitt for gamle til at de kan fanges opp av skolehelsetjenesten.

Ambisjonsnivået fra regjeringens side har imidlertid sunket siden Hurdalsplattformen ble lagt fram for to år siden. I regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse som ble lagt fram tidligere i år, var plutselig planen at man skal «vurdere» å fjerne egenandelen for alle til og med 25 år.

I fjorårets statsbudsjett ble ikke dette tiltaket nevnt med ett eneste ord. Det gjelder heller ikke årets statsbudsjett: Mye tyder på at dette løftet er lagt dypt ned i en av skuffene i Helse- og omsorgsdepartementet.

Det er imidlertid et lite håp i hengende snøre for at egenandelen kan bli fjernet likevel. Regjeringen må forhandle med SV om det endelige budsjettet, og det er ikke utenkelig at SV kan hjelpe dem med å holde deres eget løfte i Hurdalsplattformen. Å fjerne egenandelen passer SVs profil, men samtidig tror jeg at de vil prioritere bredere tiltak som billigere tannlege for unge eller mer barnetrygd. Den som lever får se.

Terningkast: 1

Døgnplasser

På alle helsebudsjett er alltid døgn- og sengeplasser noe av det første man sjekker bevilgningene på. Er dette nok til å opprettholde de plassene som vi allerede har, og er det attpåtil mulig å få bygget flere? Det siste drøye tiåret har dette stort sett vært sørgelig lesning for alle med et bankende hjerte for psykisk helse-feltet.

Antallet døgnplasser i det psykiske helsevernet for voksne har vært jevnt synkende siden 2012. Da var det 10,2 døgnplasser per 10 000 innbyggere i landet, men det i 2021 hadde sunket til 7,6. Dette bidrar til lengre køer og tidspress i behandlingen, noe som utvilsomt er negativt for den totale kvaliteten på tilbudet for pasientene.

Det ble heller ikke noe bedre da regjeringen tidligere i år fjernet fritt behandlingsvalg og med et pennestrøk forsvant også et hundretalls døgnplasser fordi private virksomheter ikke får betaling av staten for å yte spesialisthelsetjenester.

les også

Minst 100 døgnplasser borte

Når det er sagt, la regjeringen 150 millioner på bordet i fjorårets statsbudsjett for å reversere nedbyggingen som har skjedd både på Jens Stoltenbergs, Erna Solbergs og Jonas Gahr Støres vakt. Dessverre får man ikke så mye for 150 millioner lengre – kritikere anslo i forbindelse med fremleggingen av fjorårets statsbudsjett at ekstrabevilgningen ikke monnet noe særlig: I praksis skal økningen kun ha bidratt til et sted mellom 20 og 30 nye døgnplasser.

I årets budsjett bevilger regjeringen 110 millioner ekstra til flere døgnplasser, noe som altså heller neppe vil gi noe særlig løft på feltet fremover. I statsbudsjettet legges det også vekt på at majoriteten av dette skal være på døgnplasser for barn og unge. Dette er isolert sett vel og bra, men i sum vil dette bety et sted mellom 10 og 15 døgnplasser dersom vi tar regjeringen på ordet at de vil prioritere barn og unge i dette budsjettet. Med den nevnte avviklingen av fritt behandlingsvalg kan vi dermed risikere en reell nedbygging av antallet døgnplasser med dette budsjettet – i hvert fall for voksne.

Med tanke på at regjeringen har som mål å redusere ventetiden på psykisk helsehjelp til 40 dager for voksne og 35 dager for barn og unge, er det tydelig at regjeringen begynner å få dårlig tid dersom denne målsetningen skal kunne realiseres innen neste stortingsvalg. Det gjør at forventningene til de kommende årenes budsjetter skrur seg ekstra til fremover.

Terningkast: 2

Skolehelsetjenesten

«Frontlinjen» når det kommer til forebygging av psykisk uhelse blant unge er på mange måter skolehelsetjenesten. Begge regjeringspartiene er tydelige i programmene sine at skolehelsetjenesten må styrkes, noe som pandemien nok har vært en ekstra vekker for politikerne. Med et slikt tilbud har barn og unge med psykiske plager hjelpen lett tilgjengelig, tilpasset deres behov.

Nettopp skolehelsetjenesten var blant de store satsingene i fjorårets statsbudsjett, der regjeringen fulgte opp lovnadene og ga en ekstrabevilgning på 45 millioner kroner. Dette var i tråd både med løftene fra begge partienes programmer og med Hurdalsplattformen.

les også

Ufrivillig skolefravær markant opp etter pandemien

I år gir regjeringen 40 millioner ekstra til helsestasjon- og skolehelsetjenesten, og opprettholder altså satsingen på skolehelsetjenesten i år også, dog ikke så kraftig som i fjor. Dette er imidlertid et av få punkter fra Hurdalsplattformen som regjeringen igjen leverer på, og dersom dette fortsetter også i de to kommende budsjettene fra regjeringen, har den levert en solid satsing på skolehelsetjenesten gjennom regjeringsperioden sin.

Terningkast: 4

ACT/FACT

Tidligere i høst roste jeg Senterpartiet her på Mentalt Perspektiv for å være mer konkret i hva de ønsker å prioritere i psykisk helsepolitikken sammenlignet med regjeringspartneren Arbeiderpartiet, som attpåtil har helseministeren. Blant den forbilledlige konkrete politikken Senterpartiet har å by på, finner vi blant annet ACT og FACT-team. Dette er, veldig kort forklart, en samhandlingsmodell mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen som retter seg mot personer med alvorlige psykiske lidelser. Regjeringen selv viser til i årets statsbudsjett at ordningen har høy grad av måloppnåelse.

Et litt artig sidepoeng i denne sammenhengen er at dette er et tiltak som fungerer aller best i byer og tettbebygde strøk, ettersom disse teamene har som hensikt å møte brukerne der de er på kort varsel. I mer grisgrendte strøk er dette vanskelig å opprettholde rent praktisk – noe som betyr at dette er noe så eksotisk som et eksempel på byvennlig politikk fra distriktspartiet Senterpartiet.

Uansett – ACT og FACT ble prioritert i fjorårets statsbudsjett med fire millioner kroner ekstra. Regjeringen fortsetter satsingen i år, blant annet med å gi drøyt fem millioner til FACT ung, som er det samme programmet bare rettet mot barn og unge i alderen 12–25 år.

Terningkast: 4

Kommunale helsetjenester

Når vi allerede er inne på kjepphester tilhørende Senterpartiet, kan vi også ta med de kommunale helsetjenestene som partiet vil styrke i partiprogrammet sitt. Kommunene må sies å være vinnerne i årets budsjett: Regjeringen gir 150 millioner kroner til kommunene for å gi flere lavterskeltilbud innen rus og psykisk helse i hver enkelt kommune. Det er den største enkeltsatsingen innenfor psykisk helse-feltet i dette budsjettet.

Vekten skal ligge på barn og unge, og pengene skal gå til nye og styrkende tiltak som utekontakter eller, som allerede nevnt, til skolehelsetjenestene. Nettopp det siste er viktig å få med seg: 150 millioner isolert sett høres mye ut, men dette skal spres utover mange satsinger, og husk dessuten at vi har 356 kommuner i landet. Når dette skal smøres utover landet, blir det ikke all verdens satsing ut av dette. For meg fremstår dette mest som et forsøk på å lage overskriften enn en reell politisk satsing.

Samtidig som at regjeringen satser på ACT, FACT og FACT ung, avslutter regjeringen tilskuddsordningen Rask psykisk helsehjelp. Denne ordningen har fungert godt i kommunene som har hatt tilbudet, og er et forebyggende lavterskeltilbud. Dette er et godt eksempel på hvordan penger flyttes rundt i et budsjett, hvor «spinnet» fra politikerne kun dreier seg om områdene som har fått økning i bevilgningene, mens de områdene som har blitt kuttet ikke nevnes med et ord.

Terningkast: 3

Selvmordsforebygging

Det hersker en rørende enighet blant alle partiene på Stortinget om at det er viktig å styrke det selvmordsforebyggende arbeidet i landet. Går man imidlertid til Hurdalsplattformen, er ikke ordet nevnt én eneste gang i det drøyt hundre sider lange dokumentet. Heller ikke den nevnte opptrappingsplanen for psykisk helse er noe særlig spesifikk på hva en skal gjøre på dette feltet fram mot 2030.

Regjeringen slår imidlertid fast at det er flere måter å jobbe forebyggende mot selvmord – alt fra å bygge gode, tillitsfulle og trygge samfunn til mer målrettede tiltak. Her kan jeg hjelpe regjeringen litt på vei, for eksempel på det siste er Youth Aware of Mental Health (blant venner kalt YAM), som er et forskningsbasert program for selvmordsforebygging – myntet på elever i ungdomsskolen. En studie utført på elever i EU-land antyder at programmet kan bidra til en halvering av selvmordstanker og -handlinger. Likevel har ikke regjeringen funnet plass til øremerkede midler til dette programmet verken i fjorårets eller årets budsjett.

Samtidig kutter regjeringen 10 millioner kroner i tilskuddsordningen Psykisk helse i skolen, noe som begrunnes med at man i de nye læreplanene har innført livsmestring som et eget fag. Det bidrar til en teoretisering av tilnærmingen til psykisk helse i skolen, og regjeringen hopper bukk over tiltak som har vist seg å være effektive.

Terningkast: 2

Budsjettet som helhet

Statsbudsjettet som ble lagt fram i dag er bare et forslag – det eneste vi vet er at det vil bli gjort endringer på budsjettet som til slutt blir vedtatt av Stortinget en gang nærmere jul. Siden i fjor har dessuten regjeringens budsjettpartner, SV, fått ny leder. Det bidrar til at det er enda litt mer spennende å se hva de vil prioritere i forhandlingene. Det gir en kime til håp for alle som er spent på ekstrabevilgninger til psykisk helse-feltet i det endelige budsjettet.

Dommen jeg feller er uansett på forslaget vi har fått i dag. Mens statsbudsjettet i fjor var solgt inn av regjeringen som et stramt budsjett på grunn av den usikre økonomiske situasjonen, er forventningene i år justert til at budsjettet skal være «ansvarlig».

Likevel fremstår budsjettet fra psykisk helse-feltet som mindre offensivt i år enn i fjor: Det gis mindre til skolehelsetjenesten og satsingen på døgnplasser er mindre enn en allerede puslete satsing i fjor.

Dessuten ser vi lite til de konkrete selvmordsforebyggende tiltakene som man ofte hører politikere prate om i festtaler. Da må det være lov å bli skuffet, spesielt med tanke på at den økonomiske situasjonen virker å være mer stabil nå enn på samme tid i fjor.

Det er vel og bra at regjeringen prioriterer lavterskeltilbud i kommunene, men hvorvidt dette vil sette tydelige spor etter seg ute i kommunene, er vanskelig å si.

Konklusjonen er uansett lett å trekke: Alle som har et bankende hjerte for psykisk helse-feltet har grunn til å være skuffet over regjeringens forslag til statsbudsjett.

Terningkast 3.