«Psykebil»: – De har en helt annen kjennskap til sykdommen

Psykiatriambulansen i Bergen forteller at de oftere enn før ber om bistand fra politiet, men: – Det spørs hvem som bistår hvem.

Politi og helsevesen er ikke viden kjent for sømløst samarbeid, men i Bergen står det operative politiet og ambulansetjenesten sammen om å være akuttpsykiatriens førstelinje.

Bergen er én av to byer i Norge som har sin egen psykiatriambulanse, en sykebil som er spesialisert og spesialtilpasset for å møte personer med akutte psykiatriske behov, enten hjemme eller ute.

Personellet i psykiatriambulansen forteller at de oftere enn før ber om bistand fra politiet.

– Noen ganger må politiet bli med oss, fordi det er fare for sikkerhet. Hvis det er en person med våpen, så må vi sikre oss, men det er ikke sånn at vi er ute av bildet, vi viser ansiktet bak. Og det sier som oftest de i politiet også, at «nå er vi her sammen med ambulansen». Av og til er politiet med oss, andre ganger er de ikke det, og noen ganger er de bare der for å åpne en dør så vi kan begynne å prate, sier Arjen von Dijk.

Han har vært ansatt som psykiatrisk sykepleier i psykiatriambulansen siden 2005, og sier han aldri har opplevd at politiet ikke kommer når de ber om bistand.

– Det kan være at de legger inn et forbehold om at de har en del å gjøre, og sier at de kommer så snart de kan, men hvis vi trykker på den store røde knappen, så er de der, sier von Dijk.

– Ja, og da går det fort, sier kollega Siv-Anita Wittingsrud.

– Men det er sjelden, heldigvis, legger von Dijk til.

Ambulansepersonell har ikke hjemmel i loven til å bruke fysisk tvang eller makt, og i disse tilfellene må politiet bistå. Ambulansepersonellets maktbruk er kun verbal, og skjer gjennom overtaling og overbevisning.

– Det tar tid, men det går som regel, sier von Dijk.

– Det spørs hvem som bistår hvem

Otto Sætre-Hansen, seksjonssjef i Ambulansen ved Haukeland sykehus, oppgir en spesiell grunn til at de oftere enn før ber om bistand:

– Det er en økning i forhold til det med trusler eller trusler om vold i forhold til personellet. Her ser vi en økning i psykiatriambulansen og på de andre ambulansene, sier seksjonssjef i Ambulansen ved Haukeland sykehus, Otto Sætre-Hansen.

Han viser til et økt antall avviksmeldinger.

Hvorfor er det blitt sånn, tror du?

– Vi vet ikke hvorfor det er en økning i slike hendelser, men noe av forklaringen kan være at personellet oftere registrerer disse hendelsene. Kombinasjonen psykisk sykdom og rus kan være økende, utdyper han.

Sætre-Hansen understreker at de ikke oppfatter psykisk syke pasienter som farlige, og at de tilnærmer seg på samme måte som ved somatisk sykdom.

– I meldingene vi får om trusler og vold er det ofte en kombinasjon av sykdom og rus eller bare rus.

– Hvis vi permitterer politiet, så kan det gå bra noen ganger, men noen ganger har det ikke gått bra. Derfor har vi lagt oss mer på en linje der at hvis politiet først er med, så vil de i de fleste tilfeller være med helt til vi er kommet til det mottaket vi skal til, fortsetter han.

Politiet bistår ganske ofte, og det er kanskje blitt mer av det, hvis det også er en økning i truende adferd?

– Ja, det spørs jo hvem som bistår hvem. For noen ganger er det de som bistår oss, og andre ganger er det vi som bistår dem, sier Sætre-Hansen.

Flere helseoppdrag for politiet

I Vest politidistrikt har oppdrag kodet «bistand helse» økt hele 222 prosent siden 2018.

Tallene er ikke utelukkende psykiatrioppdrag, men politidistriktene oppgir dette som den sikreste tilgjengelige statistikken som gir et bilde av økningen de ser i antall oppdrag knyttet til psykiatri.

Økningen i politiets oppdrag kodet «bistand helse» registrerer kun de tilfellene der politiet får melding om at helsevesenet ber om bistand, og ambulansetjenesten i Bergen har heller ikke tilgjengelige tall som viser i hvilket omfang de bistår når politiet ber om det.

Derfor finnes det ikke faktiske tall på omfanget der politi og ambulansetjenesten samarbeider om akutt psykiatri.

– Det skulle vært flere psykiatriambulanser

Politiet rykker ut når det er fare for liv og helse, det vil si: når en person opptrer truende overfor seg selv eller andre. I de tilfellene det dreier seg om behov for psykisk helsehjelp, så er det nettopp «psyk-ambulansen» Bergenspolitiet etterspør – for det er nemlig bare én i flåten av sykebiler.

– Vi ser at folk roer seg når de blir møtt av psykiatriambulansen, og ofte har de en helt annen kjennskap til historikken eller sykdomsbildet som vi ikke har, sier en politibetjent som Mentalt Perspektiv snakker med.

– Vi er kjempefornøyd med den jobben de gjør, så det eneste vi har å klage på er at det skulle vært flere av dem, sier en annen betjent.

Frustrerende å rykke ut til samme person

Bergenspolitiet forteller at de bruker mye tid og krefter på oppdrag knyttet til psykiatri, og forteller at det er til frustrasjon når de må rykke ut til samme person igjen, som de bare timer eller dager i forveien har bragt til psykiatrisk helsehjelp.

– Legen baserer seg veldig mye på den samtalen de har med pasienten, så hvis de velger å ta seg sammen og si at «nei, jeg føler meg helt frisk», så tar legen 90 prosent av vurderingen sin på det, uansett hva pårørende forteller at de opplevde for to timer siden, sier en betjent.

Erfaringen hans er at legene ofte sier at det ikke er noe de kan gjøre.

Så de hører ikke på hva dere i politiet har å si?

– Jo, de lytter, men de kan ikke nødvendigvis basere vurderingen sin på det.

– Flere tvangsinnleggelser er ikke svaret

Organisasjonen Mental Helse påpeker at brukt av tvang i psykiatrien har økt betydelig de siste årene. Og når et menneske er blitt så syk at legen vurderer en tvangsinnleggelse, er det kommet for langt, mener de. Helpen må komme mye tidligere:

– Forebygging, kommunale tilbud, andre behandlingsalternativer og styrking av poliklinisk tilbud vil redusere tvang, sa Aina Nybakke, nestleder i Mental Helse, til NRK.

– Kommunikasjon er kanskje det viktigste

Psykiatrisk sykepleier Von Dijk tror at kunnskapen deres om helsevesenet nettopp er noe av det som politiet setter pris så stor på.

– Vi vet hva DPSene og FACT-teamene gjør og hva fastlegen kan gjøre, sånn at legevakten blir siste vei ut, sier han.

På spørsmål om de i hovedsak er en transporttjeneste, så er svaret klart nei. De driver med akutt behandling, gjerne gjennom dialog og tilrettelegging for behandling ved å lage avtaler med for eksempel fastlege. Ofte kjenner de også pasientenes historie og har en relasjon til dem, som har vokst fram ved å ta seg tid til å lytte.

– Kommunikasjon er kanskje den viktigste delen med de psykiatriske pasientene. Vi driver ikke annen behandling ute i forhold til medikamenter eller tiltak, annet enn: hva er dette her, hva slags hjelp trenger du, hva ønsker du selv, og hvordan løser vi det sammen, sier ambulansesjef Sætre-Hansen.

Halvert bemanning

Og det er ikke bare politiet som er fornøyd med tjenesten:

– Vi hører jo det fra dem som ringer 113 også, at de gjerne ønsker seg psykiatriambulansen, sier von Dijk.

Om det kommer en vanlig ambulanse eller den rene psykiatriambulansen er opp til kommunikasjonssentralen AMK, som sitter med oversikt over kapasiteten på kjøretøyene. Psykiatriambulansen opererer også på et mye større område enn en vanlig ambulanse, med et område som strekker fra Voss og Eidfjord i øst, Øygarden i vest og Austevold og Os i sør. Så bistår de også andre helseforetak når det er særskilte behov.

Per i dag er det seks ansatte i psykiatriambulansen, der tre er faste ansatte og tre jobber i turnus på kveld og helg. Dekningstiden er fra 09-21 fra søndag-torsdag, og dag og natt i helgene. Siden psykiatriambulansen ble opprettet i 2005 er bemanningen halvert.

– Det er færre med vår kompetanse. Vi var ti-tolv faste og jobbet alltid to og to, med en ekstra fra somatikken. Det har blitt snudd opp ned – nå er det to fra ambulanse og en fra psykiatrien. Og det … det er realiteten nå, sier von Dijk.

Sætre-Hansen sier at det ikke er en snakk om en halvering, men en endring, blant annet fordi psykiatriambulansen skal tilfredsstille akuttmedisinforskriften – med andre ord: at de fyller kravene til hva som kreves av en vanlig ambulanse som kan ta somatiske oppdrag.

Har det vært snakk om å kutte tjenesten helt?

– Nei, og det kommer det ikke til å bli heller. Det blir heller en økning, sier Sætre-Hansen. Målet er, ifølge ham, å utvide psykiatriambulansen til en døgnåpen tjeneste.