Politistudent: Kan være litt skummelt å møte på psykiatri i jobben

– Vi ønsker jo å hjelpe folk så godt så mulig, og vi vet ikke alltid om vi kan gjøre det i de psykiatritilfellene, sier Mikal Nordøy Albrechtsen (28), førsteårsstudent og studenttingsleder ved Politihøgskolen i Stavern.

les også:

"Psykebil": – De har en helt annen kjennskap til sykdommen

Store nyhetssaker har de siste årene satt nytt søkelys på vold utført av personer med alvorlige psykiske lidelser, og politiet har gått høyt ut i mediene og meldt om en økning i psykiatrioppdrag. Samtidig står politistudentene på trappene til arbeidslivet. En del av jobben er å være en del av førstelinjen til akutt psykiatri.

– Denne delen med psykisk helse kan på en måte være litt skummelt, for det er ingen hemmelighet at de menneskene vi møter i vårt yrke som oftest har en oppførsel som avviker fra normalen […], eller så kan de være mer utagerende og ofte veldig redde, sier studenten.

– Også er det dette med vår egen sikkerhet, man ønsker jo ikke å bli skadet, og vil tilnærme seg en situasjon så trygt så mulig. Jeg tror de fleste her på politihøgskolen tenker at når det kommer til psykiatri, så er situasjonen ofte mye mer uforutsigbar enn for eksempel en vanlig ordensforstyrrelse.

Uforutsigbarheten er nettopp det som gjør det skummelt, vedgår politistudenten.

– Det å roe ned noen som er i en psykose, den treningen har ikke vi og jeg vet ikke om det er noen som kan gjøre det, i hvert fall i noen tilfeller.

Mediene bidrar til stigmatisering

– Dette er en klok refleksjon, og han har helt rett i det at å møte mennesker i psykose ikke har noen fasit, sier Anna Cecilie Jentoft, landsstyreleder for Pårørende og etterlatte i psykisk helse og rus (LPP).

Hun syns det er beklagelig at politistudenter tenker på det å møte psykiatri som skummelt, og hun har en klar mening om at medienes omtale bidrar til stigmatisering.

– Hvis det er personer med psykiske lidelser som utøver vold, så står det alltid som en del av forklaringen, mens det ikke står noe om for eksempel kreftsyke som slår noen, selv om det også helt sikkert skjer. Det er medienes evinnelige jakt på et sykdomsbilde som en årsak til en handling.

Hun viser til viktigheten av å vite at de aller fleste mennesker med alvorlige psykiske lidelser ikke er til fare for andre mennesker – et budskap som Psykologforeningen også er opptatt av å formidle.

– Vi i LPP er pådrivere av at psykisk helse må inn i undervisning i alle yrker der mennesker har noe med mennesker å gjøre.

Ikke noe krav at de skal kunne alt

Psykolog og forsker ved politihøgskolen, Asle Makoto Sandvik, har både undervist i og forsket på politi i møte med mennesker med psykiske lidelser. Han forteller at mange av studentene på politihøgskolen er unge, og at de ikke har vært i kontakt med så mange ulike folk med ulike typer lidelser eller problemer.

– Vi ser jo det spesielt på tredjeåret, når de har vært ute et år og hatt litt praksis, og de da kanskje bedre hvor stor del av jobben deres det faktisk ligger i grenseområdet opp mot psykiatri. Førsteåret har de en del om diagnoser og det er ikke sikkert de ser relevansen i alt det da, men kjennskap til det er viktig for den senere utøvelsen av yrket, forklarer han.

Likevel er det ikke er noe krav til at studentene skal kunne alt om forskjellige diagnoser:

– De skal ikke bli psykologer eller leger, men de skal ha god menneskekunnskap. De møter jo hovedsakelig mennesker i livskriser.

Men hvordan møter man disse menneskene i livskrise eller med alvorlige psykiske lidelser? «Maktpyramiden» er et kjent begrep i politiet og en del av pensum. Figuren viser politiets maktmidler – fra tilstedeværelse og kommunikasjon nederst, til fysisk inngripen lenger opp i pyramiden.

– Mye av det vi prøver å lære handler egentlig om deeskalering, vi prøver å løse mest mulig på lavest mulig nivå. Men det er klart at en del psykiske lidelser har noe av det med uforutsigbarhet knyttet til seg, så det er jo en grad av hensyn til egensikkerhet der også, så det må vi også snakke om, sier Sandvik.

Fikk møte en med diagnosen schizofreni

Tidligere dette semesteret fikk politistudentene i Stavern et helt spesielt møte med psykiatri, da de i undervisningen fikk besøk av en mann med diagnosen schizofreni. I to timer fikk de lov til å stille alle spørsmålene de ville, ingenting var tabu.

– Vi fikk litt mer innblikk i hva det faktisk er, for jeg tror mange, og spesielt de yngre her, tenker at psykiatri umiddelbart er veldig farlig. Eller at det kan være litt skummelt, for det er mye uvitenhet rundt det.

På slutten av de to timene var mange hender i luften, forteller Albrechtsen.

– Det sier jo litt om hvor lite folk faktisk vet om dette her, og hvor mye folk faktisk lurte på, for gjennom to timer så ble han spurt kontinuerlig. Så det var en utrolig gøy dag å være med på, men poenget bak det var vel å skjønne hvor lite vi faktisk vet, for vi hadde ikke hatt så mange spørsmål, om vi hadde stålkontroll på det. Så flere sånne introduksjoner tror jeg ville vært kjempenyttig for hele gjengen her, egentlig.

Dumt med sirener

Jentoft er godt kjent med politiets rolle når det kommer til å møte personer som enten er til fare for seg selv eller andre, og sier hun vet at de jobber for å ivareta liv. Samtidig spør hun om det er riktig at politiet skal gå inn i sånne situasjoner eller om det ville vært bedre med en «psykebil».

– Det kunne vært bedre med mennesker som er spesielt opplært til å lære å håndtere personer i en alvorlig psykisk krise eller sykdom.

– I min erfaring så kommer politiet med sirener og det blir veldig dumt, for det inviterer andre til å komme og se på, og der hvor mange samles, så kan det hausse opp den psykisk syke mye mer, forklarer hun.

Sandvik er enig i at en psykiatriambulanse kan være et alternativ til politiet. Per i dag er det kun Bergen og Stavanger som har psykiatriambulanse, egne ambulanser som er personellet er spesialisert og selve bilen spesialtilpasset for å møte akutt psykiatri.

– Men jeg tenker det ikke nødvendigvis er mulig alle steder, sier han, og viser til ressurser i mindre distrikter: 

– Men der er det jo folk som kan dette, og jeg tenker ikke politiet nødvendigvis alltid er de beste til å håndtere disse situasjonene, også fordi det kan være mange som har dårlige erfaringer med eller negative oppfatninger av politiet, og hvis det er snakk om psykose med for eksempel paranoide forestillinger, og det at politiet kommer kan bidra til å øke dette stressnivået. Så jeg tenker det er bra hvis flere saker kan løses uten politiinngripen. 

– Lover godt for fremtidens politifolk

Jentoft sier det er helt naturlig at politistudenter kan synes det er skummelt å møte på folk med psykiske lidelser eller i psykisk krise, spesielt når de ikke helt vet hva det handler om.

– Og første gang de møter det, så er det nok skummelt, men psykiatri er ikke farlig, det er bare litt annerledes enn somatisk helse, fortsetter hun.

Politistudent Albrechtsen sier at han er spent på hvordan han kommer til å takle psykiatrioppdrag som en del av praksisen og ute i tjeneste, og lurer på hvordan han kan løse det best mulig.

– Det er det ingen som har greit å gi meg en fasit på enda, og jeg tror ikke det finnes heller. Det må jeg grave og finne litt ut av, om jeg finner ut av det … det vet jeg ikke, sikkert ikke, sier han.

Jentoft er veldig glad for at han er ærlig på at dette er et område der det er mer å lære.

– Det lover godt for fremtidens politifolk. Før du innrømmer at du ikke vet, så lærer du ingenting, sier hun.

---