Forsvarstopp møtte veggen: – Veien tilbake ble lenger enn jeg trodde

For halvannet år siden ble forsvarstopp Tonje Skinnarland innlagt med utbrenthet og depresjon. – Jeg hadde ikke god nok balanse mellom jobb og fritid, og grublet meg syk til slutt, sier hun. 55-åringen har måttet bruke god tid på å bygge seg selv opp igjen.

Vi møter Tonje Skinnarland i hennes trivelige hjem i Moss. Det er en av disse grå dagene i overgangen mellom høst og vinter, og vi hører regnet piske mot vinduet. Inne hos 55-åringen er det lunt og hjemmekoselig. Hun serverer kjeks, og kaffen får vi i en Mummi-kopp.

Tidligere i livet hadde Skinnarland så å si aldri vært syk. Hun hadde aldri kjent på noen form for depresjon før. Så da hun opplevde å møte veggen, kom det som et sjokk. Nå er hun opptatt av å bruke den tiden hun trenger for å komme tilbake igjen.

Men hvordan kan man vite hva som er nok tid, og hvor mye tid en selv trenger?

– Det er veldig vanskelig, synes jeg. På den ene siden ønsker man så gjerne å komme seg opp på hesten igjen og tilbake i arbeid. Samtidig er det nødvendig å skynde seg sakte, påpeker hun.

Skinnarland tenker seg om, og fortsetter:

– Jeg er nok sånn av natur at jeg er livredd for å kjede meg. Jeg liker ikke dager uten innhold, sier hun.

For Skinnarland er vant med å ha det travelt. Hun har en lang karriere bak seg i Forsvaret og gikk tidlig inn i ulike lederstillinger. Fra 2016 til 2021 var hun sjef for Luftforsvaret. Da var hun Norges, og verdens, første kvinne i en slik rolle.

– Å bli luftforsvarssjef var noe jeg aldri hadde drømt om at jeg skulle bli. Og jeg hadde fem veldig spennende, givende og utfordrende år i denne stillingen, forteller hun og smiler.

les også

Sandra ble deprimert. Mange arbeidsgivere er skeptiske til å ansette sånne som henne

Grublet seg søvnløs

Våren 2022 var det noe som ikke stemte. Tonje ble liggende våken på nettene og gruble. I lengre tid hadde hun arbeidet svært mye, også i helger og på kveldstid.
– Jeg var ikke god nok til å balansere livet mitt. Jeg var ikke flink nok til å sette grenser, og jeg gikk for mye inn i for mange ting, sier hun.

På dette tidspunktet hadde hun nylig gått inn i en ny rolle på jobb; i en helt ny rolle som skulle formes. Hun ble sjef for Operasjonsdivisjonen i Forsvarsstaben, som er det strategiske nivået i Forsvaret. I tillegg ble det besluttet at Forsvarsstaben skulle gjennom en omfattende omorganisering.

– Jeg grublet veldig på hvordan vi skulle løse dette. Jeg grublet så mye at jeg ble søvnløs til slutt. Og da jeg ikke fikk sove, møtte jeg til slutt veggen, forteller hun.

Årsakene til dette er nok sammensatte, mener Skinnarland. Hun har innsett at stresset nok hadde bygget seg opp over tid, siden hun hadde jobbet så hardt over mange år.

– Jeg burde ha sett signalene tidligere. For jeg har stilt veldig strenge krav til meg selv. Jeg burde ha kjent på at jeg måtte sette klarere grenser mellom jobb og fritid, og tatt noen grep. Det ser jeg i ettertid, sier hun åpenhjertig.

Familien hennes ble svært bekymret, og insisterte på at hun trengte akutt hjelp. I april 2022 ble hun innlagt i akuttpsykiatrien.

– Det var nok helt nødvendig. Da jeg kom dit, fikk jeg konstatert at jeg faktisk var så nedkjørt som jeg følte meg, forteller Skinnarland.

les også

Eksperter om psykiske problemer: Ikke vær for åpen når du søker jobb

Nedsatt sikkerhetsklarering

Etter dette forsøkte Skinnarland å komme gradvis tilbake på jobb. I august 2023 var planen å jobbe fullt, etter å ha ladet batteriene i sommerferien.

– Da ville jeg nok mer enn jeg egentlig var klar for. Jeg prøvde for mye og for fort, forteller hun åpenhjertig.

Samtidig hadde Skinnarland fått beskjed om at hun var nedsatt i sikkerhetsklarering. Det føltes svært vanskelig for den erfarne forsvarslederen.

– Dette fører jo til en del begrensninger, og det føltes veldig uvant å bli holdt utenfor informasjonstilfanget. Det begrenser meg i forhold til hvordan jeg kan komme tilbake i en topplederjobb, påpeker hun.

Etter en liten stund toppet det seg igjen for Skinnarland. Hun opplevde å bli veldig mørk i tankegangen. Og da kom tilbakefallet.

– Da gikk jeg i kjelleren, og det endte med at jeg på nytt ble innlagt, forteller hun.

Skinnarland innså at hun måtte bruke tid på å bli frisk. Mer tid enn hun hadde forestilt seg. Etter en periode med sykemelding fikk hun innvilget permisjon fra jobben frem til sikkerhetsklareringen kan revurderes.

– Jeg har god dialog med arbeidsgiver, som har forsøkt å finne alternative løsninger for meg. Men det har vært vanskelig. Jeg vet ikke om det er unikt for toppledere. For det er vanskelig å komme gradvis tilbake i en topplederstilling, sier hun.

– Ingen har noen garanti for å ikke bli utbrent

Selv en forsvarstopp kan gå på en psykisk smell. Det å være toppleder og å få psykiske problemer har gitt Skinnarland noen tankevekkende perspektiver.
– Jeg mener det er viktig å sette søkelys på dette temaet. For det er svært tøft å være toppleder i dag. Man må være bevisst på at det at man kan bli utbrent, er noe som kan skje. Og det er viktig å jobbe med forebygging, sier Skinnarland.

Omtrent halvparten av den norske befolkningen vil få en psykisk lidelse i løpet av livet. Om lag 25 prosent vil oppleve å få en angstlidelse, og om lag 20 prosent vil oppleve en depresjon, ifølge Helsenorge.no.

– Statistikken vil naturlig nok også ha en del toppledere i seg. Man er bare et menneske – og det er ingen som har noen garanti for å ikke bli utbrent, påpeker Skinnarland.

Den britiske tidligere hærsjefen Patrick Saunders har fortalt i media om at han hadde depresjon med selvmordstanker.

– Han er den eneste militærlederen jeg kjenner til som har fortalt åpent om psykiske utfordringer. Men det er nærliggende å tro at det kan gjelde flere. Åpenhet er så viktig, sier Skinnarland.

Forskning viser at ledere er i risikosonen for å bli utbrent. Toppledere som forsøker å kontrollere alt, løper en stor risiko for egen helse. Det viser en studie fra 2020, utført av Ole Petter Anfinsen ved Henley Business School i England.

– Først og fremst må ledere bli flinke til å sette grenser for seg selv, for det er ingen andre der til å gjøre det for dem, sier Anfinsen til Finansavisen.

Vil tilbake

Tilbake til Tonje Skinnarland og hennes liv. Hun er «født inn» i Forsvaret, med en far som var i Sjøforsvaret.

– Jeg kaller meg selv en «Nato-unge». En sånn typisk forsvarsunge som har flyttet mye rundt, forteller hun. Det var overhodet ikke noe press fra foreldrene, sier hun – likevel føltes det naturlig for henne å ta befalsskolen. Og siden har det gått slag i slag.

– Jeg kan ikke se for meg en annen arbeidsplass der du har så mange forskjellige muligheter, sier hun.

Kjærligheten til Forsvaret er stor. Og Skinnarland er fast bestemt på at hun skal tilbake igjen. Når permisjonen er over, håper hun å bli re-klarert og å komme tilbake i full jobb.

– Jeg håper å bli så restituert at jeg kan ta en lederstilling til, sier hun.

Skinnarland fokuserer på å skape seg gode dager mens hun er i permisjon. Hun går ofte på tur. Dessuten engasjerer hun seg i litt frivillig arbeid, og planlegger å ta litt utdanning mens hun venter på re-klarering.

– Jeg kjenner at jeg har positiv energi og motivasjon. Jeg sover godt, spiser godt og trener. Akkurat nå har jeg det bra. Jeg må jobbe med å fortsatt ha det bra, og å gjenvinne overskudd og kapasitet, sier hun.

– Dette kan skje hvem som helst

All den støtten hun har fått, har hjulpet Tonje Skinnarland gjennom den vanskelige tiden. Mange har stilt opp for henne, og det gjør at hun føler seg heldig.

– Jeg kan ikke få takket mannen min, John-Arild, nok. For det har vært tøft for han også, å se hvordan jeg har slitt. Han har nok vært bekymret for at jeg ikke skulle klare å komme ut av det, sier hun åpenhjertig.

55-åringen vil også takke sin mor, datter, bror og øvrige familie for god støtte. Hun takker også nære, gode venner som har stilt opp.

– Det er veldig viktig for meg å være sosial. Det gjør at jeg henter energi, forteller Skinnarland.

Hun planlegger også å delta på noen arrangementer i Forsvaret mens hun er borte.
– Det er godt å føle at man er en del av fellesskapet. Det er noe av det som er veldig godt med å være i Forsvaret. Å føle at man er del av noe større enn seg selv, sier Tonje Skinnarland. Hun smiler med øynene når vi kommer inn på dette temaet.

For øvrig vil hun sende en ekstra stor takk til sin psykiaterkollega John Maxfield Steineger, som tilbød seg å være ledercoach for henne i en vanskelig tid. Hun kan ikke få fullrost ham.

Noe av det han har hjulpet henne med, er å normalisere det hun har vært gjennom. Med å ikke føle på skam.

– Han har lært meg at dette kan skje hvem som helst – og at det ikke er noe i veien med meg. Kapasiteten og det man har i seg – lederegenskapene og evnene – det er der fortsatt. Det er bare blitt overskygget av andre ting i en periode, sier Skinnarland.

Hun går også til jevnlige samtaler hos psykolog, og har god dialog med sin fastlege.

Åpen om problemene

Forsvarstoppen bestemte seg tidlig for å være åpen om problemene. I fjor høst fortalte hun for første gang om utbrentheten i et innlegg på Facebook. Etter dette var det mange som tok kontakt. Noen av disse har blitt gode samtalepartnere – og faktisk har hun fått seg noen nye turvenner som følge av dette.

– Jeg har fått enormt mye positiv respons. Det varmer. Det er jo mange som sliter med noe tilsvarende, og ønsker å snakke med noen i samme situasjon. Det har vært givende for meg å få kontakt med dem, sier hun.

Skinnarland håper at hun kan hjelpe andre ved å dele sin historie.

– I en slik situasjon er det lett å føle at man er alene. Hvis min åpenhet kan bidra til at andre får en lavere terskel for å be om hjelp, så har jeg oppnådd det jeg ville, sier 55-åringen.

---

Mentalt Perspektiv har bedt Forsvaret om en kommentar til denne saken, og har fått følgende svar fra Aleksander Engborg Hage, pressevakt i Forsvarsdepartementet:
– Forsvaret kan dessverre ikke gå inn på personlige forhold om våre ansatte, da dette er fortrolig informasjon. Samtidig står det stor respekt av at Tonje Skinnarland deler sine egne erfaringer om et viktig tema.

---