Måtte avlyse timen på sykehuset – reisen var for dyr

Bor du i utkant-Norge, kan en 20 minutters konsultasjon hos psykiater bety at du må reise i flere døgn. Mange pasienter vegrer seg for en så lang reise.

– I verste fall kan konsekvensene bli alvorlige. Det er snakk om livsnødvendig helsehjelp. Reisen kan føles så uoverkommelig at du ikke makter tanken, sier Bente Grøtte.

Bente bor i Mehamn i Finnmark. Da hun trengte endring i medisineringen, noe fastlegen ikke hadde kompetanse til, ble hun henvist til Karasjok distriktspsykiatrisk senter (DPS). En digital konsultasjon var ikke mulig.

– Jeg måtte møte opp personlig. Jeg kontaktet fastlegen, som ga meg en skriftlig medisinsk begrunnelse slik at jeg fikk taxi begge veier. Selv med taxi er det en lang reise. Det tok totalt 10 timer. Jeg synes det er en stor belastning at man skal be på sine knær for å få lov til å benytte taxi, sier hun.

Dersom Bente skulle ha reist kollektivt, hadde hun måttet ta buss fra Mehamn til Lakselv søndag formiddag, overnattet i Lakselv og deretter tatt en ny buss videre til Karasjok mandag morgen. Etter en 20 minutters konsultasjon ville det blitt enda en overnatting, denne gangen i Karasjok. Neste morgen hadde reisen gått med buss til Lakselv, fly derfra til Tromsø og så videre med fly til Mehamn.

Bussen mellom Lakselv og Mehamn går bare to ganger i uka.

– Jeg har fått tilbakemeldinger fra flere som har takket nei til time hos spesialist fordi de ikke orker tanken på den lange reisen. Det gjelder ikke bare psykiatri, men også andre spesialister, sier hun.

– Det er ikke bare reisen og utlegg for hotellrom som er en belastning. Når du kommer hjem, er du helt fri for energi. Det tar dager før man kommer seg i normalt gjenge igjen.

Bente Grøtte forstår at noen helsetjenester blir sentralisert og dermed samlet på ett sted.

– Men de bør legge det til et sted vi kan reise til på en anstendig måte. Vi kan ikke bruke flere dager på å komme oss fram og tilbake for en kort legetime.

Det er kun behandler som kan avgjøre om en pasient trenger tilrettelagt transport på medisinsk grunnlag. Da vil det være mulig med for eksempel taxi, som i Bente Grøttes tilfelle førte til 10 timers reiser totalt, mot over to døgn dersom hun hadde brukt offentlig transport.

Må legge ut for hotell selv

– Økonomisk er det også tøft. Pasientreiser dekker hotell for meg inntil 620 kroner. Så rimelige hotellrom er ikke lett å finne. I tillegg må du legge ut selv. Pengene får du tilbakebetalt to-tre måneder senere, forteller Bente.

Hun har vært til behandling i Bodø og Tromsø. Ved begge anledningene måtte hun overnatte.

– Heldigvis hadde jeg bonuspoeng som jeg kunne benytte på hotellene. Men jeg mener Pasientreiser bør bestille hotellrom samtidig som de bestiller reisen.

Måtte avlyse time på sykehus

I mai hadde Bente en time på sykehuset i Tromsø. Bonuspoengene var brukt opp, og en pris på 2000 kroner i døgnet var for mye. Pasientreiser kunne legge ut for fly og hurtigruta på forhånd, men ikke for buss og overnatting.

– Jeg avlyste timen. Jeg hadde ikke sjans i havet til å legge ut for hotell, sier hun.
Bente Grøtte er opprinnelig fra Trøndelag, og flyttet nordover i 1982. Hun ble psykisk syk i 2015, og var langt nede i en periode.

– Jeg har fått behandling, er i bedring og er i dag 50 prosent jobb i Frivilligsentralen. Jeg er 50 prosent ufør.

Hun har ikke svarene på hvordan problemene med pasientreiser kan løses, men mener myndighetene må se nøye på geografisk beliggenhet og offentlig kommunikasjon før de plasserer en spesialisthelsetjeneste.

– Det bør være første bud når de legger et tilbud på et nytt sted. Jeg synes også terskelen for å få taxi bør bli lavere. Det koster uansett staten mye med hotellrom. Med to overnattinger, fly, buss og kost blir det like dyrt som taxi, understreker hun.

Bente har følgende råd til folk som har utfordrende reisevei for å komme til spesialist:

– Kontakt fastlegen for å høre om mulighetene for å få en medisinsk begrunnelse slik at du kan ta taxi. Da slipper du flere dagers reise.

– Reisene gjør folk sykere

Stortingsrepresentant Irene Ojala i Pasientfokus Finnmark har sett flere eksempler på at pasienter ikke makter å ta lange reiser på flere døgn for å få behandling, for eksempel i Karasjok.

– For det første har ikke folk økonomi til det. For det andre kan slike lange reiser gjøre folk sykere enn det de i utgangspunktet er, sier hun.

Irene Ojala får stadig henvendelser fra folk som forteller om dårlige opplevelser med det de oppfatter som et stivbeint pasientreiseforetak.

– Første tiltak for Pasientreiser er at de må se på kartet hvor pasienter bor og hvor behandlingen skal gjennomføres. Så vil det være klokt å søke opp reiseplanleggeren for å se om det går offentlig transport som gjør det mulig for pasienten å komme seg til behandling og hjem samme dag. Når det er klarlagt, bør mye falle på plass for Pasientreiser. Da kan de få avklart hvordan pasienten best mulig kan få gjennomført sin time, sier Ojala.

Pasientfokus er en frivillig organisasjon i Finnmark som jobber for sårbare og syke menneskers rettigheter til lik behandling på riktig sted til riktig tid. Ojala er leder i organisasjonen, som for første gang stilte liste til Stortingsvalget i 2021. Hun er medlem av Helse- og omsorgskomiteen.

– Pasienter og deres pårørende bruker mye tid og personlige ressurser på å følge med på værvarsler, flytilbud og overnattingsmuligheter dersom veiene skulle bli stengte. Flere forteller at de blir psykisk utmattete og syke av systemet til Pasientreiser. Pasientreiser skal være en hjelp for pasientene, ikke et problem som gjør pasienter bekymrete og enda sykere, understreker hun.

Pasienter må konkurrere med turister om hotellrommene

Ojala har snakket med pasienter fra Finnmark som er til behandling ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø. En kreftsyk kvinne fra Alta ringte henne en måned før hun døde og fortalte at det verste med å være syk var å se på alle de som ikke kunne bo på sykehushotellet på grunn av dårlig økonomi.

– I turistsesongen konkurrerer pasienter og deres pårørende med turister om rommene på sykehushotellet. Det er få som har økonomi til å betale av egen lomme for overnatting på over 2000 kroner døgnet når de er på sykehus med et familiemedlem. En finnmarking fortalte at han bodde på Airbnb i Tromsø uten frokost. Han spaserte til sykehuset i halvannen time for å besøke kona. Som han sa: Det ble for dyrt å ta taxi, så da måtte jeg labbe samme strekning tilbake igjen.

Pasientreiseforskriftene skal nå revideres, og Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med forslag til endringer. I en epost fra departementet skriver statssekretær Karl Kristian Bekeng følgende til Mentalt Perspektiv:

– Det er helsepersonell som rekvirerer pasientreisene, og regelverket er utformet slik at det skal være mulig å ta nødvendige individuelle hensyn. Helsepersonell må gjøre en konkret vurdering av den enkeltes behov. Da er det viktig at behandleren gir nødvendig informasjon om behovet for tilrettelagt transport, og blant annet vurderer om pasienten kan vente noe tid på transport.

– Mens staten bruker tid på å utrede, taper pasienter mer og mer av sin livskvalitet. Noen pasienter dør før endringene foreligger, sier Ojala.