Liss måtte droppe psykologtimene – hadde ikke råd til bussen

– Det tok lenger tid å bli frisk fordi jeg har dårlig råd, forteller småbarnsmoren til Mentalt Perspektiv.

les også:

– De verste rådene vi har fått om økonomi

Varme lovnader om at det er vanlige folks tur kan føles som en kald vinter når du kjenner at det ikke er realiteten du står i.

Når hver beslutning du tar må veies opp og ned og gjennomgås for å vurdere om du har råd til det.

Når du legger deg sulten og kald.

Når postkassen renner over av konvolutter du ikke tør åpne.

Når du lurer på hvordan du havnet her.

Når du står mellom valget å avslutte behandling med psykolog fordi du ikke har råd til å betale for timene, eller å ikke betale og få mer gjeld.

Liss Anita Hannesdatter Ødegård (35) valgte til slutt det siste, i håp om å bli friskere. Konsekvensen hun betalte ble ubetalte regninger, inkassovarsel og telefoner fra kreditorer.

Det gjorde at hun ble sykere.

Liss forteller at det tok lenger tid for henne å bli frisk fordi hun har dårlig økonomi. Hun hadde ikke råd til å ta bussen, dermed fikk hun heller ikke dratt til psykologtimene. Noen ganger hadde hun også så sterk angst at hun ikke klarte å gå på den bussen.

Når hun forsøkte å si at hun trengte hjelp til å betale for bussbillettene, opplevde hun å bli møtt med lite forståelse. Drosje fikk hun rekvirert én gang for å dra til psykologen. Hjemreisen? Den måtte hun ordne selv.

Den dårlige økonomien fører til mye dårlig samvittighet ovenfor datteren siden hun fødte henne inn i et usikkert økonomisk rot, som hun sier.

Selvforakt og dårlig selvfølelse ble etter hvert en stor del av Liss.

– Å måtte velge mellom strøm, barnehage, SFO, eller å betale husleie for sent for å overleve, og føle at ingen forsto eller kunne hjelpe meg til å få stablet bena under meg igjen, gjorde at det ble helt bunnløst mørkt og tungt.

– Innimellom er det fortsatt det, sier Liss.

Betalingsproblemer kan forverre psykisk helse

Ingvild Stjernen Tisløv er psykolog og har jobbet mye med sammenhengen mellom psykisk helse og økonomi.

Hun forteller at betalingsproblemer kan øke risikoen for å utvikle psykiske symptomer, og hvis stresset blir kronisk, kan det lede til alvorlige psykiske lidelser.

– Psykiske helseplager i seg selv er også en risiko for økonomiske problemer. En diagnose kan påvirke evnen til å konsentrere seg, løse problemer, planlegge langsiktig og styre økonomien. Dette blir enda mer krevende hvis personen må over på stønad eller mister jobben, noe som ofte fører til lavere inntekt og et behov for å drastisk endre forbruksmønsteret, sier psykologen.

– Mange må kutte ned på ting som gir livet mening, som sosiale sammenkomster og trening, noe som igjen påvirker den psykiske helsen.

Ba om hjelp – fikk mer angst

– Psykisk syke har ofte vanskeligere for å be om hjelp. De føler seg kanskje som en byrde og trekker seg unna, når det de egentlig trenger, er hjelp med å håndtere den økonomiske situasjonen, sier Ingvild.

Men Liss opplevde at det ikke hjalp da hun tok mot til seg for å be om bistand.

Når hun snakket med en sosionom, fikk hun bare mer angst, fordi hun følte at sosionomen var dømmende fordi hun hadde dårlig råd, inkassogjeld og betalingsanmerkninger.

– Jeg følte at hen nærmest ble irritert og provosert over at jeg hadde manglende tiltak og evne til å tak i situasjonen jeg hadde satt meg i, og at hen ikke kunne forstå hvordan unge folk kunne drite seg ut på den måten.  

Resultatet ble at Liss avsluttet møtene med sosionomen. Og gjelden bare vokste, siden hun ikke hadde mulighet eller ressurser til å ta tak i det. 

Liss forsøkte å be om hjelp enda en gang. Denne gang fra gjeldsrådgivning hos Nav. De hjalp henne med å få oversikt, men da hun ytret ønske om hjelp til å forhandle nedbetalingsavtaler, fikk hun beskjed om at det måtte hun gjøre på egenhånd. Liss tenkte; Det har jeg jo allerede prøvd, men møtte motstand i den andre enden.

– Jeg turte ikke lenger å svare på telefonen når inkassoselskapene ringte, så hvordan i alle dager skulle jeg tørre å ringe de igjen, alene, spurte hun seg selv.  Så hun ga opp.

Økende pågang fra fortvilte kunder

Fortvilte kunder kontakter bankene, forteller Ingvild, og de opplever en økning i kundehenvendelser, som skyldes høyere rente og økte matvarepriser.

Siden 2021 har hun jobbet opp mot offentlige tjenester og med finansbransjen fordi hun ønsker en endring i hvordan mennesker som er utsatt for både økonomiske vansker og sosiale og mentale helseutfordringer blir fulgt opp.

Hun snakker med kundene som banken selv ikke føler de klarer eller har kompetanse til å hjelpe.

Hun gir også opplæring slik at bankrådgiverne bedre kan støtte og forstå hvordan sårbare situasjoner som psykiske lidelser, livskriser eller funksjonsnedsettelser kan påvirke menneskers evne til å håndtere økonomien sin. Det kan være tap av partner, sykdom, eller det å miste boligen, for eksempel.

I opplæringen er det er viktig for Ingvild å legge vekt på at alle kan havne i en sårbar situasjon. Ingen er immune mot livskriser eller psykiske helseutfordringer.

– Det var ikke tradisjon for å snakke åpent om psykisk helse slik jeg var vant med.

– Og noen så på mislighold som slurv eller uansvarlighet. Men når vi dykket inn i tematikken, fikk de mer forståelse for hvorfor folk plutselig ikke tar telefonen, eller ikke betaler avdrag, og jeg erfarte at rådgiverne etter hvert fikk en mer nyansert holdning til det å slite psykisk.

Det å bli bevisst at noen kunder kan få betalingsproblemer, ikke fordi de mangler kunnskap, men fordi de har et midlertidig funksjonsfall, gjør at rådgiverne kanskje blir litt mer tålmodig og på tilbudssiden når det kommer til å støtte kunden i å komme seg over kneika, sier Ingvild, og legger til:

– Det handler sjelden om at folk ikke ønsker å gjøre opp for seg.

Sammenheng mellom uhåndterbar gjeld og selvmord

– Et av de viktigste områdene jeg jobber med, er hvordan bankene skal håndtere situasjoner der kunder gir uttrykk for selvmordstanker eller at de rett og slett ikke orker mer, sier Ingvild.

Hun har vært med på å utvikle prosedyrer som bankene kan følge i slike situasjoner. Det handler ikke om at bankrådgiverne skal ta selvmordsrisikovurderinger, men de må vite hvordan de kan møte kunden på en måte som reduserer risikoen i stedet for å forverre situasjonen.

– I noen tilfeller henviser banken kunden direkte, slik at vi kan følge dem opp i en akuttfase. Vårt mål da er å få kunden inn i helsetjenester hvis nødvendig, eller å sette dem i kontakt med gjeldsrådgivere som kan hjelpe dem med den økonomiske situasjonen. I mange tilfeller vil det ha større effekt å rydde opp i den økonomiske situasjonen enn å gå i terapi, forteller Ingvild.

Hun har også hatt noen kunder som har sagt rett ut at de har reddet livet deres. Hvor det har vært så svart at de har tenkt at hvis ikke de hadde fått hjelp nå, så hadde de ikke orket.

Bare omdømmebygging for bankene?

Bankene tjener veldig mye på oss med høye renter – smykker de seg bare med å ha med en psykolog?

– Det har jeg tenkt veldig mye på, og jeg har hatt mange runder. Jeg tror heller ikke jeg blir ferdig med å tenke på dette etiske dilemmaet, og det må vurderes hele tiden.

– Men jeg tror at nettopp fordi bankene er en del av problemet, er de også en del av løsningen, og de har verktøy som kan bety ganske mye for kunder.

– Akkurat nå opplever jeg at endringene vi får til sammen med bankene er såpass verdifulle, og at de gagner kundene, spesielt dem som er mest sårbare. Men i det sekundet jeg opplever at dette bare er omdømmebygging og ikke stikker noe dypere enn det, så kommer jeg ikke til å være med lenger, forteller hun.

les også:

Er psykvasking den nye grønnvaskingen?

Bankene må ta mer hensyn

Ingvild mener vi trenger en lovendring hvis vi virkelig skal få til noe, og viser til en lovendring i England som innebærer at banken har en plikt til å bry seg om kunden. Det kalles Duty of care.

I England har banker blitt saksøkt fordi de ikke har tatt hensyn til at folk har vært i en vanskelig situasjon.

Ingvild mener banken må ta hensyn til at folk har ulikt nivå av ferdigheter og kompetanse, og at banken også kan ta ansvar for å redusere kundenes sårbarhet og risiko. Hun legger til:

– Myndighetene bør se til bankene som går foran og gjør ting annerledes, da det er et stort, ubrukt potensial når det kommer til å tilpasse tjenestene til folk som er i en sårbar situasjon.

Drømmen om gjeldsfrihet og et trygt hjem

Liss drømmer om å bli gjeldsfri. Hun har en drøm om å komme inn på boligmarkedet og sikre fremtiden med en trygg havn for seg og datteren sin. En bolig som de eier, og ikke låner.

Hun syns det er vanskelig å unngå å tenke på hvordan ting kunne vært. Hva om, hva hvis. Hun frykter for fremtiden, og den økonomiske usikkerheten fører med seg mye bekymring.

Hun har prøvd å søke hjelp hos banker og kreditorer. Men som svartelistet og ingen kredittverdighet, sier bankene nei.

Og på grunn av dårlig økonomi, sosialstønad uten mulighet til å betale noe som helst, vil ikke kreditorene forhandle. Noe hun syns er forståelig, da det er lite troverdighet hos noen som ikke kan vise betalingsvilje, sier hun.

– Men avslag knuser håp, motivasjon og guts hos en som allerede ligger nede. Jeg ga opp igjen. Gjelden vokser, uten at jeg har ressurser til å ta tak.

Det som uten tvil hadde vært best mulig hjelp, hadde vært å få samlet sammen all gjelden til ett krav å betale på, et refinansieringslån, mener Liss. Men uten noen til å kausjonere, eller noe å ta sikkerhet i, så er dette helt umulig, sier hun.

Liss har valgt å gå i behandling, selv om det har ført til voksende gjeld. I dag er hun friskmeldt psykisk.

– Nå holder jeg på å omskolere meg fra helsefaglig utdanning til lastebilsjåfør på grunn av fysisk og psykisk helse. Heldigvis fikk jeg NAV med på laget for å få realisert den drømmen.

---