De verste rådene vi har fått om økonomi
Kutt ut kaffelatten, selg den største bilen, skru ned temperaturen et par hakk til, lei ut det ekstra soverommet, dropp sydenferien, slutt å ha hobbyer, fritid, dropp ungenes fritid, ikke kjøp klær – i dyrtid er gode råd ikke bare dyre, men dårlige.
Det kjennes bare helt feil å lese spareråd om å droppe utenlandsferier og luksusforbruk når valget faktisk står mellom strømregning og mat.
Mentalt Perspektiv har spurt mennesker som har personlig erfaring med å være fattige om de dårligste rådene de har fått. Råd som kan være velmente, men som bare ikke treffer. Råd som er gitt av økonomer med aksjesparekonto, dobbeltgarasje og feriepenger.
Her er de dårligste rådene de fikk av økonomiekspertene:
Tore Petterson: «Invester i aksjer og fond»
– Det har blitt en sannhet at alle bør investere i aksjer og fond, men det er jeg kritisk til. Dersom du skal drive med aksjer, bør du ha evner og ønsker i den retningen og vite hva du driver med. For ikke å snakke om at du må ha noe til overs for å investere – mange har ikke det, sier Petterson.
– Det er et problem i dagens samfunn at de som er flinke i økonomi skriker så høyt om det. Det har status i samfunnet. Jeg er ikke flink til det. Det handler ikke om at jeg ikke forstår logikk, men jeg sliter med å forstå den økonomiske logikken. Så jeg har fått mye hjelp, og har måttet be om mye hjelp, men man blir ganske sensitiv på hvor oppgitt folk skal bli for akkurat det. Som om det bare er å flekke opp et Excel-ark, lage et avansert budsjett og vite hvor alt er billigst hele tiden. For mange, som meg, er det ikke “bare” – det er vanskelig og må læres. Hadde det vært noe “bare” ved det, hadde jeg bare gjort det!
Tore PettersonFolk er forskjellige og vi lever ulike liv – det må vi respektere. Det er mye jeg kan lære økonomene også.
Derya Incedursun: «Invester i kvalitetsprodukter for å spare penger over tid»
– Selv om dette kan være fornuftig, forutsetter det at man har økonomi til å foreta slike kjøp, noe som ofte er vanskelig for de som lever i økonomisk usikkerhet.
I samfunnet vårt eksisterer det klasseforskjeller, og økonomiske råd treffer ikke alltid bredt, noe som kan forsterke skamfølelsen blant de som allerede sliter økonomisk. Da kan det virke som om rådene kommer fra et sted uten forståelse for andres utfordringer.
Salgskampanjer i butikkene blir også kritisert for å fremme økt forbruk. Jeg delvis er enig i dette synspunktet, men det er viktig å huske at for familier med begrenset økonomi, spesielt de med barn, kan disse tilbudene være avgjørende. Å kjøpe en vinterjakke til barna på 50% rabatt om våren for neste vintersesong, er et viktig økonomisk grep for mange familier. I stedet for å kritisere så sterkt, bør de som har bedre råd ta større ansvar og unngå unødvendige kjøp under salg.
Et annet eksempel er myndighetenes råd om sunn ernæring. Selv om hensikten er god, overses det faktum at sunn mat ofte koster mer. Når vi blir oppfordret til å ta sunne valg, er det ofte de med god økonomi som har mulighet til å følge disse rådene. Det er lite motiverende for de som strever med å få økonomien til å strekke til. Det bidrar også til økende forskjeller i helse og livsstil.
Derya IncedursunDet er ofte de med god økonomi som har mulighet til å følge disse rådene.
Anna Sabina Soggiu: “Bare snakk med banken om renta”
— Dette rådet gikk som er farsott i avisene en stund. Men bare det å snakke om rente indikerer jo at man snakker om de som er så heldige å ha klart å kjøpe seg en bolig. Men som nå er så uheldige at de står i fare for å miste den.
Og bare så det er sagt: Denne forbrukermakta er virkelig overvurdert.
For det første trengs kunnskap, for det andre trengs tid til å sjekke alle mulige låneavtaler overalt. Og jeg snakka med banken og betaler fortsatt like mye (og mer ettersom styringsrenta øker) ut i løse lufta … Værsågod banken. Takk samfunnet for at jeg får lov til å bo fast et sted.
Generelt vil jeg si at det er et paradoks i seg sjøl at NAV gir råd og veiledning i økonomi til folk som lever på ytelser. Du får virkelig ikke brukt krona flere ganger samme hvor mange råd du får om det.
Vi tillater oss å gi råd om pengebruk til de som ingen har, mens det er helt greit at andre deler av befolkninga brenner av millioner på ræl verken de, vi eller miljøet trenger.
Anna Sabina SoggiuForbrukermakta er virkelig overvurdert.
Hilde Østby: «Bruk agurker i stedet for dyre kremer»
– Aftenposten hadde noen lure «tips», som å legge en ekstra reise inn i reisen, og bli litt lenger på destinasjonen du mellomlander på. Det var også tips om å bruke agurker i stedet for dyre kremer.
Denne typen tips kan fremstå som en hån for folk med dårlig råd, litt som om man sier «prøv å bytte ut foie gras med andeleverpaté, siden andeleverpaté bare koster 400 kroner kiloen og foie gras koster 4000.»
Da jeg var veldig fattig og syk, var det ingen ting annet å gjøre enn å forsøke å skaffe penger der man kunne, som ved å selge tingene sine på Finn, lete etter panteflasker til bussbilletten, snike, stjele til seg frukt fra sånne kurver som står fremme hos optikeren eller legen eller i kantiner, eller ta med seg en dorull her eller der fra offentlige toaletter. Da jeg var veldig fattig og syk reiste jeg ingen steder med mellomlanding, og jeg kjøpte meg aldri dyre kremer.
Jeg tror det eneste «tipset» mot fattigdom som egentlig hjelper, er å kvitte seg med alle politikere som ikke forstår hva det vil si å være fattig, og stemme inn dem som har tenkt til å avskaffe de store forskjellene i Norge. Det er nemlig ikke så dyrt å avskaffe fattigdom i Norge: Noen mener det bare koster oss 13 milliarder. 13 milliarder høres mye ut når man er fattig, men å ta disse pengene fra Oljefondet kommer vi ikke til å merke, en gang.
Ingen burde behøve å føle skam og hjelpeløshet over å mangle penger i Norge i dag.
Hilde ØstbyJeg tror det eneste «tipset» mot fattigdom som egentlig hjelper, er å kvitte seg med alle politikere som ikke forstår hva det vil si å være fattig.
Monika Schelander: «Det er bare å gå til NAV, de skal ordne dette. Folk trenger ikke stå i matkø»
– Vi ser nå at familier med to inntekter, men gjerne noen hundrelapper for mye i inntekt for å få hjelp fra NAV, kommer for å få mat. Familier som opp gjennom har tatt de rette valgene, som gjerne har solgt det de kan selge og som virkelig har spart og kuttet det de kan.
Den pågangen og de historiene vi hører og ser, det er hjerteskjærende. At mennesker som trenger hjelp opplever at de ikke blir tatt på alvor eller at det de opplever blir sett på som «ikke sant», det er så graverende trist at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.
Monika SchelanderEt samfunn er ikke sterkere enn det svakeste ledd, og nå er det mange som er svake i dette samfunnet.
