Kjendiscoacher: – Gjør deg til en vare

Hvorfor er det så mange som vil hjelpe oss med den mentale helsa vår for tiden?

«Til deg som synes livet er litt håpløst akkurat nå. Her er en liten påminner om alt det fine som fremtiden din bringer», lyder teksten til Instagraminnlegget der Sandra Lyng smiler mot oss fra t-banesetet.

Og slik fortsetter bilderullen:

«Det finnes god kakao (Sandra krøllet sammen i sofaen i kosedress med kakaokopp i hånda). En varm dusj etter en tur (Sandra nyter skogsutsikt fra vindu liggende i morgenkåpe). Humor (Sandra med stort smil og armene i været foran rånebil iført cowboyhatt- og støvler). Gode måltider (Sandra kutter frukt på lekkert kjøkken). Vakre vennskap (Sandra holder om influenser Monica Nyhus, begge pyntet for fest). En familie som er glad i deg (Sandra med kjekk mann og søt unge i sydlige strøk). Gøye fester (Sandra i rocka outfit, klar for byen). Ferier (Sandra på Syden-stranda med venner). Blomster (Sandra snuser inn duften av blomsterbukett). Kjærlighet (Sandra kysser kjekk mann). Samhold, omså på nett (Sandra underviser online). Pauser (Sandra i business-antrekk med kaffekopp). Mestring (Sandra isbader). En deilig dyne å krype under (Sandra i luksuriøs hotellseng). Hobbier (Sandra strikker hipt plagg). Musikk (Sandra henger på rånebilpanser med tøff rallyjakke). Ekte smil (Selfie med fire kjendisvenner). Følelsen etter en økt (Sandra i treningstøy). Nye steder å oppdage (Bilde av en solfylt og hellelagt piazza, trolig ved rivieraen).»*

Kjendisene hjelper deg

Artisten Sandra Lyng er en av de mange kjente navn som har rebrandet seg som psykisk helse-coach, og de fleste av Instagram-innleggene hennes er for tiden utformet som tilsynelatende støttende oppmuntringer til folk som sliter. Samtidig fungerer de som reklame for coachingtjenestene hennes. Eksemplet er også et uttrykk for en økende trend.

Blant kjente fjes som selger digitale kurs eller en-til-en-samtaler som skal hjelpe deg til bedre psykisk helse finner du Lene Alexandra Øien, Bjørg Thorhallsdottir, Hilde Skovdahl fra Charterfeber, Henriette Lien fra Hotell Cesar.

– Når Sandra Lyng og gjengen selger quick fixes, så er det jo en lur måte tjene penger på, men det er ikke det er ikke kjendisene som har skapt betingelsene som gjør det mulig, sier psykolog Mehdi Farshbaf.

Han mener det er flere trekk ved samfunnsutviklingen og utviklingen av psykologifaget som har ført oss hit.

– Kjendiscoachene er produkter av kulturen vi lever i, og ser bare en mulighet.

*Du kan lese svarene til Sandra Lyng og de andre som er omtalt lenger nede i denne saken.

Coach eller psykolog?

Farshbaf er psykolog med spesialisering i klinisk voksenpsykologi, og arbeider som sjefspsykolog i Barne- og familieetaten. Han ser formidling av hvordan psykologifaget påvirker oss på samfunnsnivå som en viktig del av jobben sin.

I en kommentar i magasinet Psykisk Helse kalt I skyggen av positiv psykologi,  gjengir han en samtale mellom to kvinner som han overhører på bussen:

«– Jeg har tatt kontakt med en psykolog, og jeg får time snart.

– Du trenger da ikke psykolog, det er bedre å gå til en coach.

– Åh … ?

– Ja, psykologer er så problemfokuserte, de skal ha deg til å gå i dybden, og det trenger du ikke. Coacher er mer opptatt av deg, og hva du kan få til, de har liksom et mer positivt fokus på deg og dine ressurser, og det går mye raskere.

– Ja, vi får se.»

Fra frigjøring til lykkejakt

Kvinnene som psykologen på bussen overhørte har faktisk rett i at psykologien først og fremst fokuserer på symptomer.

– Når samtaleterapien oppstår i forbindelse med Sigmund Freuds utvikling av psykoanalytisk teori på slutten av 1800-tallet, forteller Farshbaf, er det faktisk som et frigjøringsprosjekt. Ved å bli kjent med de ubevisste kreftene i deg og hva som har hendt med deg, kan du finne ut hva som hindrer deg i å leve et fritt og kreativt liv med gode relasjoner.

Ting du skjuler for deg selv – traumer, sjalusi, skam, overgrep, neglekt  – fører til symptomer som angst. Disse kan man kvitte seg med ved å få et mer realistisk bilde av virkeligheten og forholde seg til den slik den er.

Den kognitive atferdspsykologien, hvor metoden er å avdekke uhensiktsmessige tankemønstre, oppstår først på femtitallet. Klarer du å endre hvordan du tenker, så blir livet ditt bedre, er idéen. Men det er fortsatt symptomer og hindringer man retter oppmerksomheten mot, framfor ressursene som finnes i pasienten.

Den amerikanske psykologen Martin Seligman er kjent som den positive psykologiens opphavsmann. I 1990 gav han ut selvhjelpsboka Learned Optimisim, som la grunnlaget for grenen innenfor den kliniske psykologien som utvikler seg til det vi i dag kjenner som positiv psykologi. Her arbeider man for å kartlegge positive opplevelser og egenskaper, og hvordan man skape omgivelser som fremmer lykke og trivsel. Burde ikke psykoterapien fokusere på det postive, og gjøre oss til lykkeligere, bedre mennesker, spør Seligman.

På eget ansvar

I coachingrommet og den positive psykologien forøvrig, rettes oppmerksomheten mot hva du skal oppnå, og hvilke skritt som må tas for å få det til.

– Det er klart det kan være nyttig for mange – men det er et gigantisk men her, som vi er nødt til å ta på alvor, mener Farshbaf.

Den positive psykologien tar nemlig ikke høyde for at vi befinner oss i en svær kontekst, hvor kulturen og den økonomiske strukturen har enormt mye å si for hvordan den enkelte har det.

Opprinnelig var psykologifaget basert på idelaer om frigjøring og adresserte tabuer i samfunnet, som seksualitet, overgrep og kvinneundertrykking. Det står i sterk kontrast til den positive psykologien og avarter av den som finnes innenfor coachingen, som er navlebeskuende og hyperindividualiserende, forklarer Farshbaf. 

– Når folk bruker all sin tid på å bli pene, flinke og sunne, hvordan skal vi da ha tid til å kjempe mot strukturelle forhold som må endres i et samfunn, spør han.

– Det bringer oss ikke noe videre, verken med psykisk helse eller i samfunnet forøvrig, for strukturelle problemer som barnefattigdom, rasisme, vold mot kvinner må jo også løses på politisk og kollektivt nivå.

Han gir følgende eksempel:

– Om Lise sliter fordi hun får for lite lønn for arbeidet hun gjør, og hele tiden går og bekymrer seg for om hun har nok penger til mat, klær og fritidsaktiviteter til ungene, så har hun verken penger eller krefter til å gjøre endringer i livet. Da vil det ensidige fokuset på mestring som sånne kjendiscoacher sprer kanskje få henne til å tro at hun ikke gjør de riktige tingene, forklarer han. Farshbaf er bekymra for hva som vil skje når en hel generasjon får prentet inn i seg at har du den riktige innstillingen og de riktige vanene, så vil du lykkes.

– For talent, psykisk helse og temperament er ulikt fordelt og ikke alle har de sosioøkonomiske fordelene som skal til.

Gjør deg til en vare

Teksten i Sandra Lyngs instagraminnlegg refererer til tilsynelatende oppnåelige eksempler, og er sikkert tenkt som oppmuntring til å sette pris på enkle hverdagsgleder. Men bildene viser frem en ekstremt vellykka artist og kjendis, i situasjoner de fleste av oss bare kan drømme om. Budskapet blir dermed heller at denne dama har virkelig fått det til – på alle livsområder. Og nå kan du kjøpe oppskriften.

En annen, og vel så alvorlig konsekvens av at den positive psykologien dras for langt, er ifølge Farshbaf at den bidrar til å gjøre mennesker til salgsvarer. Særlig når den spres i sosiale medier av influensere som Lyng.

– Den positive psykologien gjør deg til et objekt – som kun får verdi om andre ser deg. Dette er farlig ikke bare for samfunnet, men også for psyken vår. Når du blir en ting i ditt eget liv, der hele din opplevelse av suksess avhenger av at andre kjøper den varen – om det er en seksualpartner, arbeidsgiver eller i form av likes – blir konsekvensen at du slutter å leve for deg selv. Du slutter å nyte de tingene som vanligvis gir tilfredsstillelse, for de mister mening når motivasjonen plasseres utenfor deg selv.

– Den psykologiske mekanismen er ikke noe helt nytt, kvinner og menn har jo for eksempel alltid måttet gjøre seg til attraktive objekter for mulige partnere, men når dette koples med ny teknologi – anti-sosiale medier for eksempel – så får det en hyperdrive og enorm påvirkningskraft som former en hel generasjon, sier Farshbaf. 

Store penger i omløp

– Som mye annen nytenkning, kommer også den positive psykologien fra USA, påpeker Farshbaf.

– Det er som vi vet et hyperkommersialisert samfunn der handel, salg og produktivitet alltid er i fokus. Og det er jo ikke så rart at både psykologer og andre aktører begynner å forstå hvor mye det er å tjene på å selge psykisk velvære i form av kjappe løsninger.

En aktør som virkelig har gjort business av psykisk helse, er markedsføringstjenesten Get Result, som selger tjenester til coacher og terapeuter. «Søk om et samarbeid», skriver de, «så kan vi hjelpe flere mennesker sammen». Ifølge nettsidene deres, er mange terapeuter for redde for å ta seg godt nok betalt. Men overlater du markedsføringen til dem, kan du ifølge daglig leder Lars-Erik Pedersens instagramside tjene over 200 000 kroner i måneden. De har samlet en rekke tilbakemeldinger fra fornøyde coacher som opplever at pengene ruller inn etter at de koplet seg til selskapet.

Blant andre store aktører som tjener penger på markedsføring for coacher er grundertrener Gry Sinding. Hun har lært opp mange av kjendiscoahene i salg av digitale tjenester, og er tilknyttet den internasjonale tjenesten mastermind. I tillegg til å selge egne kurspakker til norske kunder, verver hun også kunder til internasjonale milliardærselvhjelpsguruer som Tony Robbins.  

Skadelig positivitet

Du har kanskje hørt om såkalt «toxic positivity». Begrepet oppstod blant aktivister fra LHBT-bevegelsen på 2010-tallet. Det ble brukt første gan gi boka The Queer Art of Failure (2011), hvor Jack Halberstam beskriver hvordan dyrking av det positive begrenser mulighetene som kan oppstå når vi går skikkelig på trynet.

Ifølge Farshbaf selger den positive psykologien et budskap som ikke er sant.

– Et positivt mindset kommer aldri til å gjøre livet ditt meningsfullt rikt, kreativt og fritt. Og positivitet i møte med livets realitetet som sykdom, død og fattigdom er i beste fall et narrespill.

– Skal du ha sjans til å leve et godt liv, så må du være moden nok til å romme alle slags følelser og opplevelser. Er din psykiske software kun innstilt på å tenke positivt så mangler du jo verktøy til å takle det vanskelige – død, sykdom, mangel på suksess, relasjoner som bryter sammen. I dag har det gått så langt at vi kaller tristhet, skam og skyld for negative følelser. Men vi trenger jo alle de følelsene, som i stadig større grad blir psykeliggjort.  

– Det viktigste i livet er å oppleve en sammenheng og mening, og nære relasjoner som er gode nok. De tingene som faktisk betyr noe er at et barn og foreldre bonder, at søsken bonder, at vi har de lange stundene sammen i enkelthet, ser hverandre og snakker sammen. I ytterste konsekvens bidrar den positive psykologien til at slike erfaringer mister mening.

---

Mentalt Perspektiv har forelagt Sandra Lyng kritikken om positiv psykologi. Her er hennes svar:

Hva er din motivasjon for å arbeide med psykisk helse?

– Som følge av vonde opplevelser har jeg slitt med psyken siden jeg var lita jente. Jeg har vært i psykiatrien i 21 år. Behandlingen jeg fikk der, kombinert med mentaltrening-verktøy, gjorde at jeg fikk et bedre liv og fikk det bedre meg meg selv. Så da jeg ble spurt om jeg kunne tenke meg å jobbe som erfaringskonsulent i psykiatrien i 2020, syntes jeg det hørtes veldig fint og interessant ut.

Jeg er glad for at jeg kan bruke den vonde erfaringen min til noe positivt, å potensielt skape mindre alenefølelse for dem som har kjent på det samme som meg.

Da jeg ble obs på hvilke vaner jeg hadde –  hvor lite jeg sov, hvor mye jeg scrollet, hvor lite jeg trente og hvor mye junkfood jeg spiste – klarte å endre på det med noen enkle grep, så ville jeg dele det. For hvis jeg fikk det så mye bedre med å gjøre små endringer, ville kanskje flere få nytte av det.

Under pandemien, da jeg leste at mange følte på ensomhet, fikk jeg idéen å dele jeg jeg hadde lært om mentaltrening i et program der vi kunne skape et lite «community», hvor man kunne møtes på skjerm i hjemmene sine. Der vi hadde hverandre som støtte på veien til å få det litt bedre med oss selv – i endringer av ting vi faktisk kunne gjøre noe med. Som å endre vaner, lære litt om kosthold og lage mat sammen, vi kunne trene sammen, snakke om hva vi var takknemlige for og dele erfaringer med stress.

Siden jeg ikke er noen ekspert, så leide og leier jeg inn eksperter innenfor disse feltene. PTer, kostholdseksperter, leger og psykologer som deler de det kan om søvn og stress, trening og hvordan lage seg en bedre hverdag. Men de underviser kun innenfor mentaltrening, ikke om psykiske lidelser. Det skal man få profesjonell hjelp for. Og det er jeg veldig tydelig på.

Hva slags bakgrunn eller utdannelse har du?

– Jeg har ingen annen bakgrunn enn at jeg vet selv hvordan det er å ha det tøft, og å føle at man ikke mestrer hverdagen. Jeg har hatt en vanskelig oppvekst, og vet hvordan det er å oppleve at man ikke får til ting.

Når det er sagt, har jeg tatt flere kurs der jeg har lært mer, og lest mye om temaer innen mentaltrening. Jeg er det man kaller NLP-practitioner (Nevroligvistisk programmering), RTT(Rapid Transformational Therapy)-student. Fordi jeg synes dette temaet er utrolig spennende, ønsker jeg hele tiden å lære om den nyeste forskningen om hva vi kan gjøre for å lage oss litt bedre dager. Men fordi jeg ble artist så ung, og aldri tok høyere utdanning, så henter jeg altså inn inn eksperthjelp fra fagfolk på kursene mine.

Bruker du en spesiell metode eller retning i arbeidet ditt?

– Jeg har ingen spesiell metode, men deler det som har hjulpet meg og andre til få det bedre. Temaene er f.eks. å lære om hvor fokuset vårt er, og hva vi bruker tid på, takknemlighet, stress, øve på å aksept ovenfor oss selv og andre, sosiale medier og dens påvirkningskraft, vaner, mindfulness, trening og kosthold. Jeg er formilder, ikke fagekspert.

Så er det veldig god hjelp i å være en gjeng som er opptatt av det samme. I mitt mentalstyrketreningsproggram møtes vi annenhver uke på Zoom med ekspertene, vi er sammen på retreat med innleide foredragsholdere, og vi er sammen daglig i en gruppe, kun for oss, hvor vi  deler vi små hverdagmestringer og heier på hverandre. Det er skikkelig fint.

Hva gjør du om noen kommer til deg og er sykere enn bare hverdagstrøbbel?

– På hjemmesiden min spesifiserer jeg at hvis man trenger profesjonell hjelp, så skal man søke det og ikke bli med på mitt program. Jeg er IKKE er psykolog, og vil ikke snakke om mentale lidelser eller lignende. Der er viktig at de som trenger det får riktig hjelp, og det er jeg tydelig på både i videoer, foredrag og live-sendinger.

Hvordan fanger du opp om noen trenger medisinsk- / psykologhjelp?

– Hvis noen sender meg mail om at de lurer på om dette er for dem, og skriver at de er deprimerte eller står i noe verre, så sier jeg at de må søke profesjonell hjelp først. At mentaltrening kun er et substitutt eller noe man kan jobbe med etter at man har fått den medisinske hjelpen man trenger.

Hva er din kommentar til påstanden om at kjendiscoachenes tilstedeværelse i sosiale medier bidrar til overdreven fokus på prestasjon og måloppnåelse?

– Det jeg prøver på er å spre håp, og et budskap om at det finnes et lys i tunnellen der fremme for de fleste av oss. Jeg vil være den vennen som jeg hadde trengt da jeg ikke følte at jeg strakk til. Det jeg lærer bort er veldig små, konkrete mål som kan skape mestringsfølelse, og jeg snakker ofte om at 1% er nok. Håpet mitt er at jeg kan bidra med at folk kan føle seg gode nok der de er nå, og at kan få mulighet til å kjenne på mestring i det hele tatt.

Jeg snakker om små grep som å komme seg ut av senga når man føler seg lat en morgen, å gi seg selv en high-five i speilet, legge bort telefonen på kveldstid, og andre tips jeg har lært av min co-vert i podkasten Mestre Livet, lege Torkil Færø.

---

Bjørg Thorhallsdottir svarer slik på spørsmål fra Mentalt Perspektiv:

Hva er din motivasjon for å arbeide med psykisk helse?

-Vi sliter alle iblant, og min målgruppe er hverdagsmennesker, vanlige mennesker som deg og meg. Etter å ha opplevd flere traumatiske hendelser og hatt det veldig tøft selv, og så funnet det som fungerte for meg, ønsker jeg å videreformidle det. Jeg forteller folk de tingene jeg hadde trengt å høre den gangen. Jeg blir veldig glad av å kunne hjelpe andre, derfor gjør jeg det. Siden vi alle lever ganske like liv, så videreformidler jeg det som har hjulpet meg, for å hjelpe andre.

-Hva slags bakgrunn / utdannelse har du?

-Jeg er utdannet eq-terapeut og har tre års utdannelse fra EQ Institute i Oslo. Jeg er også stressmestringscoach fra mPower Academy i Oslo, ved siden av 10 års kunstutdannelse, blant annet fra kunstakademiet i Barcelona.

-Bruker du en spesiell metode eller retning i arbeidet ditt?

-I 2005 startet jeg Landsforeningen Hjertefred, for å lindre sorg hos de som har mistet noen. Jeg sprer min hverdagsfilosofi, kunsten min og diktene mine i bøker, foredrag og et kurs kalt Destinasjon glede. Kurset er forskningsbasert, og jeg bruker bidragsytere på hvert felt som er mye flinkere enn meg.

-Hva vil du si til dem som mener det kan være skadelig å oppfordre til positiv tenkning i møte med livets harde realiteter?

-Fra egen erfaring vet jeg at mitt liv ble så vanvittig mye lettere å leve etter at jeg valgte å fokusere på det jeg er takknemlig for, istedenfor å se etter og fokusere på det jeg ikke kan endre på. På den måten er jeg ikke lenger et offer i livet mitt – det har jeg vært, og det var ikke noen god plass for meg å være. Etter at jeg fikk på plass min selvrespekt og egenkjærlighet, så tar jeg mye bedre valg i livet og er mye gladere. Så jeg videreformidler positivt selvsnakk og egenkjærlighet, for jeg vet hvor viktig det har vært i min prosess.

Men jeg mener også at sorg har et visst antall tårer, og de må gråtes.

-Hva gjør du om noen kommer til deg og er sykere enn bare hverdagstrøbbel?

-Jeg jobber ikke én til én, og om noen har mer enn hverdagstrøbbel, så er jeg veldig opptatt av at de skal få den hjelpen de trenger av en fagperson. Om noen ber meg om hjelp, så henviser jeg videre.

Jeg er veldig opptatt av at du skal sørge når du har opplevd en sorg, og at du skal gå i terapi om du har hatt en traumatisk opplevelse. Jeg har dyp respekt for psykatrien og mental sykdom, og jeg kan ikke hjelpe der. Da må man være psykiater eller psykolog.

---

Lene Alexandra Øiens manager svarer på vegne av Øien:

«Lene Alexandra er utdannet coach, og har gjennomført omfattende kurs og sertifiseringer for å kunne utøve sitt yrke profesjonelt. Det er viktig å understreke at coaching ikke er noe hun har tatt i bruk kun som en tittel, men som en praksis basert på både utdanning og solid livserfaring. Gjennom sin bakgrunn og sine erfaringer har hun utviklet en unik evne til å hjelpe andre, særlig fordi hun har opplevd mange av utfordringene som klienter selv kan stå i.

Utdannelse gir et uvurderlig fundament, men livserfaring gir et dypt perspektiv som ofte mangler i teoribaserte tilnærminger. Det er kombinasjonen av kunnskap og erfaring som gjør henne godt rustet til å møte klienter med empati, innsikt og realisme.

Når det gjelder påstandene som reises i deres artikkel, vil jeg  gjerne nyansere dem litt:

Positiv psykologi og strukturelle utfordringer:

Vi anerkjenner at mange av samfunnets problemer er strukturelle, og krever større endringer enn individet kan påvirke alene. Samtidig har vi stor tro på at coaching kan bidra med verktøy og støtte for å styrke enkeltpersoner i deres hverdag, uavhengig av om de står overfor strukturelle utfordringer eller egne mentale sperrer. Dette betyr ikke at individet er “feil” eller bærer all skyld – tvert imot handler det om å finne det man faktisk kan gjøre for å få en bedre hverdag.

Coachingens rolle og kompetanse:

Vi er helt enige i at coaching ikke erstatter medisinsk behandling, psykologtjenester eller annen profesjonell hjelp ved alvorlige psykiske lidelser. Lene Alexandra er svært bevisst på dette, og har klare rutiner for å henvise klienter videre dersom det er behov for hjelp utenfor coachingens rammer. Hennes arbeid fokuserer på støtte i hverdagen og hjelp til å håndtere vanlige utfordringer, ikke på å diagnostisere eller behandle sykdom.

Etiske retningslinjer og økonomiske insentiver:

Vi forstår bekymringen rundt etiske spørsmål i coachingbransjen. For Lene Alexandra er det et grunnleggende prinsipp å sette klientens behov først, og hun jobber alltid innenfor klare etiske rammer. Det økonomiske aspektet er ikke drivkraften i hennes arbeid – hennes motivasjon ligger i ønsket om å hjelpe mennesker til å oppleve økt mestring og livskvalitet.»

---

Get results ved daglig leder Lars-Erik Pedersen svarer på spørsmål fra Mentalt Perspektiv:

Jeg er helt enig i at coacher og terapeuter som tilbyr hjelp til mennesker i ulike livssituasjoner, bør ha en form for sertifisering og reell kompetanse innen sitt fagfelt. I GetResults tar vi dette ansvaret på alvor, og vi sier regelmessig nei til å jobbe med coacher som ikke kan vise at de har nødvendig bakgrunn og kvalifikasjoner. Vår erfaring viser også at det er de coachene med sterk faglig dyktighet og kompetanse som oppnår de beste resultatene for sine klienter og i virksomheten sin.

Vår erfaring viser at kompetente coacher og terapeuter ofte har utfordringer med å nå ut til nye klienter og etablere en stabil inntekt. For å møte dette behovet, veileder vi dem i å tilby lengre pakker på 15,000, 20,000 eller 30,000 kroner.

Dette gir coachene mulighet til å følge opp klientene tett og skaper en forutsigbar struktur for begge parter. Mange klienter opplever også at denne typen oppfølging over tid gir bedre forutsetninger for å oppnå varige resultater.

---

Gry Sinding svarer slik på spørsmål fra Mentalt Perspektiv:

Mitt arbeid handler om å hjelpe kvinner med å starte sin egen business ved å bruke sine unike ferdigheter, kunnskaper og erfaringer til å gjøre en positiv forskjell i andres liv. Coaching er én av tjenestene kundene jeg jobber med tilbyr, men mange av dem bruker styrkene sine på ulike arenaer som heste- og hundeterapi, strikking, IT, språk, møbeloppgradering, og andre felt. Målet er å skape en meningsfull jobb hvor de kan bidra i andres liv på en positiv måte.

Økonomisk frihet og selvstendighet

Mange kvinner søker i dag frihet, i form av tid, bosted, valg av samarbeidspartnere eller økonomisk uavhengighet. Mest av alt handler det om å skape et arbeid som gir mening, hvor de også får betalt for den verdien de tilfører samfunnet. Det finnes et stort ønske blant norske kvinner om å bruke sin erfaring og sine evner til noe som har betydning, både for dem selv og for andre.

Rolleforståelse og grensesetting

Jeg ønsker å understreke at coacher ikke er fagpersoner innen mental helse, og at det ikke er vår rolle å henvise til spesialister. Når jeg ser at noen trenger hjelp som går utover min kompetanse – enten det gjelder IT-kunnskap eller traumer – henviser jeg dem selvfølgelig videre, ofte til fagpersoner som kan hjelpe. Ansvaret for å vurdere mental helse bør ligge hos helsepersonell som fastleger, ikke hos coacher. Vår rolle er å gi støtte innen våre kompetanseområder, og jeg anbefaler ofte kunder å søke hjelp fra andre eksperter når deres behov går utover min ekspertise.

Etisk ansvar i coaching

Som business coach hjelper jeg mine kunder med å tiltrekke seg sine egne drømmekunder, slik at de kan bruke sine verktøy, erfaringer og perspektiver til å hjelpe andre. Jeg legger vekt på å være åpen om egne kvalifikasjoner og grenser, og veileder folk mot personlig utvikling fremfor å gi absolutte svar. Mange av coachene jeg hjelper, har egne erfaringer som kan være nyttige for andre, men de er ikke offentlig helsepersonell, og de skal heller ikke påta seg en slik rolle.

Penger og sårbarhet i coachingbransjen

Det er penger i coaching og nettkurs, og mange kvinner tar nå stort ansvar for denne bransjen. Coachingbransjen er ikke unik i møte med sårbare mennesker – vi er alle sårbare på ulike måter. Når det gjelder mennesker i krise, finnes de i alle bransjer, og det er viktig at hver bransje anerkjenner sin rolle uten å overskride faglige grenser. Vårt ansvar er å være tydelige på hva vi kan og ikke kan bidra med, og sette klare grenser for vår kompetanse – samt tydeliggjøre når vi snakker av erfaring kontra kvalifikasjoner.

Angående mitt innlegg på sosiale medier:

Når jeg sier at «det er nok penger til alle» og at «alle kan bli millonærer», handler det om at mange kvinner sitter på stor kompetanse som undervurderes og underbetales i tradisjonelle bransjer. Dessverre ser vi ofte at kvinner kan bli misunnelige på andre kvinner som tjener penger, og at de ikke alltid er like rause med hverandre. Jeg ønsker å fremme et perspektiv om overflod – at det er nok til alle, også penger.

Når jeg sier at «alle kan bli millionærer», refererer jeg til hvordan man kan hjelpe mange mennesker for eksempel gjennom kurs. På den måten kan man skape økonomisk verdi både for seg selv og kundene, som får tilgang til kunnskap, og møter andre i samme situasjon. Å drive kursvirksomhet gjør det mulig å nå mange samtidig og hjelpe dem på en meningsfull måte. Jeg tror på å verdsette feminin verdiskapning like høyt som tradisjonelle, mannsdominerte yrker. Det er fullt mulig å drive egen business på en måte som gir økonomisk frihet og samtidig bidrar positivt til samfunnet.

---