Generasjon O for Overanalysert

– Pratet om generasjon Z er like velfundert som et horoskop. Det er underholdende, men bare sprøyt.

– Jeg ser jo at det i foredragsbransjen serveres en del lettvinte løsninger. Det er fryktelig mye butikk i dette, sier Ole Fredrik Norbye, førstelektor ved NLA Høgskolen, foredragsholder og jazzpianist til Mentalt Perspektiv.

– Med denne generasjonsgreia er det tydelig at man har hentet noen begreper fra markedsføringsverden. Så har noen konsulenter bakt noe innhold inn i det og solgt det inn til næringslivet.

Du jobber jo tett på studenter. Hva er dine egne observasjoner av de ynge generasjonene?

– Joda, det er mange studenter i dag som er fryktelig pliktoppfyllende. Generasjon prestasjon er nok til stede, akkurat som de late og uansvarlige er det. Noen kommer for sent til forelesning, akkurat som noen godt voksne ansatte kommer for sent på jobb. Men hvordan vi leser og tolker ting er ulikt. Når en voksen kommer for sent, tenker vi gjerne at det er på grunn av små barn og tidsklemme. Når det er de unge, da er det «ungdommen nå til dags». De brillene vi har på oss når vi tolker informasjon, de klassifiseringene vi gjør, de er litt skumle.

Vi leser inn det som passer

Vi finner det vi leter etter, mener Norbye. Og klassifiseringen av generasjoner bærer preg av det. Vi kjenner oss igjen i beskrivelsen av vår egen generasjon fordi den er vag nok – som et horoskop.

– Det er lett å gå inn og stille spørsmål som bekrefter det du ønsker å få høre. Da må vi som driver med forskning og kan metode si fra når det blir for enkelt.

For Generasjon Z er «verdiorientert». De er opptatt av et godt arbeidsmiljø. De ønsker å bli sett og hørt av sjefen. De vil ikke ha en autoritær lederstil.

– Du kan spørre hvem som helst, de fleste vil være enig i dette, sier Norbye.

– Lederutviklere tjener godt på dette

Problemet oppstår når dette blir en slags oppskrift på hvem du skal være. Er du Generasjon Z, er du sånn og sånn. Norbye forteller om ledere som tilbys foredrag og kurs i hvordan de skal lede dem som er født mellom 1995 og 2010. De yngste i den gruppen er altså fortsatt 14 år. I oppstarten av eller midt i puberteten, alt ettersom.

– De som er født i 2010 skal jo gå gjennom noen greier de neste årene. De kommer til å endre seg. Og så skal de liksom finne seg selv igjen i alt pratet om Generasjon Z nå. Unge må få lov til å finne ut av hvem de er selv. Men vi voksne, og mediene, vi insisterer på å sette dem i bås.

– Og så ser det jo ut som en sykeliggjøring, alle disse artiklene og kursene om «slik tilrettelegger du din arbeidsplass for Generasjon Z, slik leder du dem».

Som om fødselsåret definerer deg og personligheten din i så stor grad, påpeker han. Og ikke minst: at alle født mellom 1995 og 2010 er like.

– Det blir en selvoppfyllende profeti. Hvis ledere begynner å tenke at den generasjonen som nå kommer ut i arbeidslivet er kravstore, som er en typisk beskrivelse av generasjon Z, så begynner man plutselig å behandle folk annerledes og gi dem mindre tillit enn man ellers ville gjort. Men folk tar ansvar hvis de blir gitt ansvar. Hvis de ikke får det, sier sjefene at de ikke er ansvarlige. Men dette er ikke ledelse, det er big business. Lederutviklere tjener godt på dette.

– Selvinnsikt basert på en løgn

Er det ikke også noe selvgodt over måten vi snakker om de yngste på arbeidsplassen på? De unge i dag har så dårlig arbeidsmoral, tåler ingenting og er bare opptatt av hva jobben kan gjøre for dem?

– Sånn har det alltid vært. Vi sukker over den oppvoksende generasjonen. Det som er nytt, og som jeg synes er skummelt, er at de unge nå selv står på en talerstol og begynner å fortelle at «sånn er vi», slik Emilie Stordalen gjorde det på NHO-konferansen i år, om den «krevende generasjonen». Det har vi ikke hatt så mye av før, men nå er det blitt normalisert at vi har fått en generasjon som selv sier «vi er en generasjon som må bli veldig motivert før vi begynner å jobbe.» Man utvikler en selvinnsikt som er basert på en løgn.

Karl Fredrik Tangen fra Høyskolen Kristiania – også en som kjenner godt til både de yngre generasjonene og gode forskningsmetoder, er skeptisk, han og:

– Såkalt generasjonsteori finner du lite av i akademia og mye av i sjarlatansfæren. Dette er Hair og 60-tallet, eller beatpoetene og Jack Kerouac. Generasjon Z er ikke spesielt rare, de er bare unge, sa han i et nylig intervju i Dagens Næringsliv.

– Store krefter i sving

Tangen blir ikke med på forestillingen om at de unge er så annerledes, eventuelt så like innad i sin generasjon:

– Dette er fortellinger som gjør seg i avisoppslag og foredrag, men det er skummelt å ta beslutninger basert på skjeve fortellinger om at en generasjon er sånn eller slik.

Tangen minner oss på at det er store, kommersielle krefter i sving når generasjonen analyseres. Konsulentselskapet Deloitte er blant dem som har gjort sine undersøkelser og konkludert med at Generasjon Z er «radikalt forskjellig fra Millennials». Til DN sier han:

– Det er i hvert fall skummelt hvis mediene løper Deloittes ærend og videreformidler undersøkelser om generasjonsforskjeller som Deloitte selv har gjort sanne. Store konsulenthus er avhengige av at folk alltid tror på at verden er i mer voldsom forandring enn noen gang. For hvis verden forandrer seg, må vi alle restrukturere oss, og hva trenger vi da? Konsulenter.