Etterlyser tydeligere lover for arbeidslivet
Du har krav på et arbeidsmiljø som ikke sliter deg ut. Samtidig opplever altfor mange arbeidstakere å bli utbrent. Er lovverket godt nok?
Hva skjer med sykelønnen nå?
Det nye arbeidslivet har med seg sine nye utfordringer. Hvor går grensene mellom privatliv og arbeidsliv? Er balansen mellom arbeid og fritid tilstrekkelig vernet?
Det er Silje Hagen Sofielund som stiller spørsmålene når hun forsker på den rettslige reguleringen av arbeid og fritid ved Universitetet i Bergen.
3 vanlige problemer med sjefen og hvordan du takler dem
Hvor går de digitale grensene?
– Bakgrunnen er i stor grad dette med at stadig flere blir utbrent og syke av stress i arbeidslivet, sier Melanie Hack, som leder forskningsprosjektet.
Hun trekker fram digitaliseringen og erfaringene fra pandemiårene som viste tydelig at dette er en problemstilling for mange – og stadig flere.
– Stadig flere sliter med balansen mellom jobb og fritid. Hvordan kan jussen – det rettslige rammeverket – tilby oss instrumenter som hjelper oss med denne balansegangen?
I 2019 vedtok EU Work-Life Balance-direktivet. Innbakt i dette er forskjellige verktøy som medlemslandene – og Norge – skal implementere. Direktivet ble mer aktuelt enn noen kunne forestilt seg året etter, da pandemien sendte mange på hjemmekontor.
– Erfaringene fra pandemien har vist oss hvor vanskelig grensedragningen er når vi jobber digitalt, sier Hack.
– Utbrenthet er blitt en normal del av arbeidslivet
Og så kan ikke arbeidslivet bare forstås gjennom jusen, påpeker hun:
– Vi må bli flinkere til å samarbeide på tvers av fagfelt for å finne løsninger. I arbeidslivet er det for eksempel maktforhold som vi trenger både psykologi og juss for å forstå.
Hva er egentlig arbeidstiden min på hjemmekontoret?
Et arbeidsforhold reguleres av ulike grunnlag, forklarer juristene. Arbeidskontrakten skal gi opplysninger om forhold av vesentlig betydning, som arbeidstid, arbeidssted, oppgaver og lønn. Arbeidsmiljølovens formål er å sikre arbeidstaker vern og har blant annet krav om forsvarlig arbeidsmiljø.
Loven er imidlertid fra 2005, og det har skjedd en utvikling i arbeidsformer siden da. Hvordan møter gjeldende arbeidsrettslig regulering spørsmålene som oppstår i dag? Hva skal anses som arbeidstid på hjemmekontor? Hvilken betydning har det for arbeidstidsbegrepet at arbeidstakere kan være tilgjengelig hele døgnet?
Dette forsker de altså på ved Universitetet i Bergen.
Kan jeg si til sjefen: «Ikke ring etter klokken 16»?
Så hvis utbrenthet er et resultat av en opplevd ubalanse mellom krav og ressurser, og man teknisk sett har vern i loven mot den type stress – kan man bare si nei? Si til sjefen «Slutt å stress meg. Ikke ring etter fire. Du har ikke lov.» Kan man bruke lovverket til å sette grenser selv? Om dere skjønner?
– Jeg skjønner spørsmålet, men tør ikke svare veldig konkret, sier Melanie Hack.
– Det er nettopp det at vi har et lovverk – men sett i lys av dagens arbeidsliv kan det være mulighet for at det er utdatert, at det er vanskelig å påberope seg de reglene som er i lovverket for de problemstillingene vi står overfor. Det er det vi har behov for å forske mer på. I ytterste konsekvens kan man kanskje gå til sjefen og gi beskjed om at man har rettigheter i forhold til stress.
– Det vi kaller Ultima Ratio – last resort/ siste utvei: Jeg krever det nå, for denne situasjonen er så forferdelig at jeg må påberope meg disse rettighetene. Men jeg tror ikke det er så vanlig å gjøre. Det blir veldig ekstremt. Og det skal heller ikke være sånn at den enkelte skal måtte finne slike “siste utveier”.
"Har du prøvd yoga?" og andre dårlige råd for utbrente
Ideen bak EU-direktivet er basert på at ansatte trenger bedre instrumenter og rettigheter. Noe som arbeidsgiver i større grad må forholde seg til, noe som er knyttet til sanksjoner og klare regler. I dag er for mye basert på “soft laws” og policies hos den enkelte bedrift og det fungerer ikke så bra. Det har ikke nok gjennomslagskraft, i følge de to forskerne.
Forsker Melanie Hack drar en parallell til forbudet mot diskriminering i arbeidslivet, der et tydelig lovverk har fungert.
– Det er ikke lov å spørre om du er eller vil bli gravid i intervjuprosessen for eksempel, eller diskriminere på bakgrunn av funksjonsnedsettelse eller religion. Det vet både arbeidsgivere og ansatte. Men husk at det tok tid før det ble etablert praksis i arbeidslivet, og det måtte et tydelig rettslig regelverk på plass for å skape endring.
– Jus kan oppleves veldig fjernt for mange, og det forsøker vi å gjøre noe med. Vi må bli flinkere til å samarbeide på tvers av fagfelt for å finne løsninger. I arbeidslivet er det for eksempel maktforhold som vi trenger både psykologi og juss for å forstå, sier Hack.
For den enkelte arbeidstaker er det viktig å vite hvor man kan henvende seg, som til tillitsvalgte eller andre representanter med kunnskap om jus og rettigheter.
– Ikke et individuelt problem
– Arbeidsrelatert stress må ikke gjøres til et individuelt problem hos den enkelte arbeidstaker, sier Gunn Robstad Andersen i Arbeidstilsynet.
Arbeidsrelatert stress skyldes ofte problemer på virksomhetsnivå, og må derfor bli håndtert på dette nivået, forklarer hun.
Heldigvis er Arbeidstilsynet på saken. I høst leverte de inn forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Endringene skal gjøre regelverket om psykososialt arbeidsmiljø mer tydelig.
– Ordet stress er ikke eksplisitt nevnt i Arbeidsmiljøloven, men arbeidstakere har et vern mot helseskadelig stress i arbeidet, forteller Andersen.
Tror dere ansatte som opplever uhåndterlig stress er klar over at de har et sånt vern i Arbeidsmiljøloven?
– Det er vanskelig å svare på, men jeg håper jo at arbeidstakere kjenner til Arbeidsmiljøloven og at de gjennom den blant annet skal være beskyttet mot helseskadelige belastninger i arbeidet, sier Andersen.
Nyheter og lesestoff fra MentaltPerspektiv.no rett i innboksen? Meld deg på nyhetsbrevet her:
