– Et paradigmeskifte

Da Nixon og amerikanerne innledet krigen mot narkotika i 1971, var det neppe for å hindre medisiner til psykisk syke, men nettopp det ble en av konsekvensene i mange tiår etter.

Krig krever uskyldige ofre, og lovende studier av LSD og psykedelisk sopp ble lagt i skuffen.

Femti år senere står vi foran en ny rusreform som gjenspeiler samfunnets endring i holdninger. Vi beveger oss bort fra straff for ulovlige stoffer, og ikke minst: Psykedelika er nå blant psykiatriens mest lovende nyvinninger. Kanskje kan de fornye det psykiske helsefeltet. Det tror psykolog Pål-Ørjan Johansen, faglig leder ved den private ketamin-klinikken EmmaSofia.

– Det foregår forskning over hele verden. Hvis forskningen fortsetter å gi de samme resultatene, vil vi se et paradigmeskifte i psykiatrien, sier Johansen.

Men det var ikke før på 2000-tallet at det igjen ble mulig å forske fritt på stoffene.

For å forstå denne bakgrunnen må vi en tur tilbake til den såkalte hippietiden.

– Sørgelig at forskningen ble stoppet

1960-tallet var en tid med sosialt opprør. Hippiebevegelsen tok et oppgjør med det etablerte og ble kjent for blant annet rusmiddelbruk. Den amerikanske psykologen Timothy Leary ble en av frontfigurene.

Fra starten av 60-tallet studerte han kombinasjonen av psykoterapi og psykedeliske rusmidler. På tross av lovende resultater var det slett ikke alle som likte forskningen hans. Kolleger mislikte særlig at han tok LSD sammen med studentene sine. Stoffet var lovlig, men langt fra stuerent, og i 1963 mistet han stillingen som foreleser ved Harvard.

I 1968 ble LSD ulovlig. President Richard Nixon innledet krigen mot narkotika og omtalte Leary som amerikas farligste mann.

Helge Waal er professor emeritus i psykiatri hos Seraf ved Universitetet i Oslo. Han forteller at tiden var preget av store politiske motsetninger.

– Det var en slags sosialpolitisk, kulturell opprørsbevegelse. Med blant andre
Professor Timothy Leary som holdt foredrag om LSD. Responsen fra det etablerte var preget av panikk, mener han.

– I tillegg kom en reell bekymring i mange fagkretser over at bruken av ulike rusmidler bredte seg raskt.

Han mener at forskningen fra 60-tallet ikke uten videre er anvendelig i dag, men at den likevel var av betydning.

– Det dreide seg om nokså små utvalg og liten kontroll på hvem som ble inkludert og hvilke interesser de og forskerne hadde. I hovedsak er det rimelig å se denne forskningen som «hypoteseskapende». Det sørgelige er jo at den politiske uroen gjorde at forskningen ble stoppet, sier han.

Psykedelika og psykisk helse: – Overraskende funn

Det skulle gå tre tiår før den startet igjen. På 1990-tallet opptok forskere i Sveits og USA forskning med psilocybin, virkestoffet i LSD, meskalin og over to hundre former for sopp. Blant annet den norske fleinsoppen, som er ulovlig å plukke, bruke eller besitte.

I dag studeres psykedeliske stoffer i mange land, og på amerikanske eliteuniversiteter som Yale og Stanford. Og ved Harvard, der Pål-Ørjan Johansen tok i bruk både nye og gamle studier for å undersøke effektene av LSD.

– Rundt 18 prosent av den voksne befolkningen i USA har erfaring med psykedelika. Vi gjennomførte to store befolkningsstudier med 120 000 og 90 000 amerikanere for å undersøke sammenhengen mellom psykedelikabruk og psykisk helse, forteller han.

Studiene overrasket mange, og ble sitert i aviser verden over.

– Vi fant at folk som hadde brukt stoffene LSD, psilocybin (fleinsopp) og meskalin (psykedelisk kaktus) så ut til å ha færre psykiske problemer enn folk som ikke har brukt disse stoffene.

Styrker forbindelsen mellom hjerneceller

Er det en myte at LSD er farlig?
– Ingenting er helt ufarlig, men vi har mye data på at psykedelika ikke er spesielt farlig, så lenge det brukes riktig og i trygge omgivelser. Eksperter er enige om at psykedelika ikke forårsaker avhengighet og ikke er skadelig for hjernen, sier han.

Hva med selve opplevelsen?
– Folk kan bli redde underveis, særlig ved høye doser. Forvirring og angst kan oppstå, men det å bli redd er ikke det samme som at det er farlig. For folk flest er psykedelika relativt trygt, igjen hvis rammene er trygge.

Han mener psykedelika egner seg til medisinsk behandling.

– Vi vet at psykedelika kan fremme hjerneplastisitet og styrke forbindelsen mellom nerveceller. Forskere tror at dette kan bidra til å bryte uheldige tankemønstre, uhelse og avhengighet, forklarer Johansen.

Én dose LSD kan redusere problemdrikking

I en av studiene oppdaget Johansen og kollegene nemlig noe oppsiktsvekkende. At én eneste dose LSD kunne hjelpe tunge alkoholikere med bedre selvkontroll og redusere faren for å sprekke.

– Vi så en klar og positiv effekt, også etter tre og seks måneder, både i form av redusert og mindre problematisk drikking, og økt andel som ble helt avholdende. Internasjonalt var dette starten på et nytt narrativ.

Sammenhengen mellom LSD og avhengighet skapte rimelig nok også global oppmerksomhet, og studien toppet Google News i flere verdensdeler, var hovedsak i BBC News og satte terapeutisk psykedelika på dagsorden.

– Nå er det mange studier som peker i samme retning. Vi vet at avhengighet ofte handler om følelsesmessig regulering. Og det er nettopp dette mange trenger hjelp med, en behandling som går til kjernen av problemet og en behandling mot avhengighet som virker, forteller Johansen.

Virker mot depresjon etter timer eller dager

Da hippie-professor Timothy Leary nærmet seg døden på midten av 90-tallet dokumenterte han prosessen på sin egen hjemmeside. Hvilke stoffer han tok og hvordan han opplevde det. Ett av stoffene var et mindre kjent stoff kalt ketamin, som kom på det amerikanske markedet i 1970, et år før Nixon innledet narkotikakrigen.

Ketamin hadde hurtig smertelindrende virkning og ble brukt ved narkose. Senere ble det et populært rusmiddel, og omtalt både som «partydop» og «hestedop».

Men stoffet skulle også vise seg å virke mot depresjon. Studier viser at inntil 70 prosent av pasientene opplever bedring i symptomer. Dessuten later den til å virke særlig godt mot selvmordstanker.

– Mange pasienter som kommer til oss har tanker som kverner. De tenker at livet er meningsløst og at det bare blir verre, forteller Johansen, som i 2018 var med å starte den første ketamin-behandlingen i Norge. Han er også redaktør for ketamin.no, en faglig ressurs for helsepersonell.

Behandlingen anses fortsatt som utprøvende, og det eneste offentlige tilbudet er ved Sykehuset Østfold. Der skal du derimot ha forsøkt andre behandlinger først, og ventetiden er på flere måneder.

Mange av pasientene tenker at det er best om de dør, forteller Johansen.

– Mange har forberedt seg. Altså, de har skaffet en gasstank, de har kjøpt inn tau, skrevet brev. Første steg i behandlingen da er å fjerne de forberedende stegene. Gasstanken skal leveres inn og brevet skal brennes. Så starter vi raskt med behandling.

– Sosial nød kan ikke behandles med et medikament

Og stoffet virker hurtig. Der antidepressiver bruker uker og måneder virker ketamin etter timer eller dager. Men Johansen understreker at det ikke er noen mirakelkur.

– Det er mange årsaker til depresjon. For å si det litt enkelt, så går det ikke an å behandle et dårlig ekteskap eller en meningsløs jobb med ketamin. Sosial eller økonomisk nød kan heller ikke behandles med et medikament. Det er ikke magisk, men hjelper folk å komme i kontakt med at livet har mening. Få tilbake helhetsperspektiv, balanse og livskraft.

Derfor skal pasientene først inn til minst én samtale på klinikken før behandling.

– Hos oss er målet å behandle rotårsakene til depresjonen. Den vanligste årsaken til depresjon vi ser er traumatiske opplevelser og ulike typer utenforskap. Ulike grader av traumer, angstlidelser, mobbing og alkoholproblemer eller ulike former for vold.

– Ut av sporet

Studier tyder på at ketaminbehandlingen virker for mange. Men hvorfor?

– Opplevelsen er ofte at man får zoomet ut på tilværelsen og livet, at man får et større perspektiv, glemmer litt. Mange beskriver det som å være borte på ferie i 14 dager og komme tilbake igjen med nytt perspektiv på ting. Når tankekjøret roer seg, roer kroppen seg også, forteller Johansen.

Nettopp «kverning» er et kjennetegn ved alvorlig depresjon, altså gjentatte tanker man ikke klarer å stoppe. Psykologen omtaler det som en «togbane som går i ring».

– Så kommer man av det sporet og ser nye muligheter, nye måter å handle på. Rent biokjemisk så fører ketamin til at hjernen går inn i hvilemodus. Du kan si at depresjon ofte samsvarer med å være i en slags kronisk stresstilstand. Ketamin skrur den av.

Men om det virker raskt og effektivt for mange, hvorfor brukes det ikke mer?

– Det har vært god dokumentasjon lenge, og ulike forskningsmiljøer finner stort sett de samme resultatene. Ketaminbehandling er det heteste temaet innenfor psykofarmakologi, psykiatri og nevrovitenskap i dag. Hvis resultatene fortsetter, er det sannsynlig at ketamin blir et førstevalg. Spesielt fordi det ikke brukes som daglig medisin.

– Økende misbruk

Helge Waal, som har mottatt St. Olavs ordenen for sitt pionérarbeid innen psykiatri og rusmedisin, er positiv til ketaminbehandling. Men han mener studiene foreløpig har mangler og at stoffet må reguleres nøye.

– Ketamin er lovende, særlig ved behandlingsresistente depresjoner, men de fleste studiene er nokså små og har kort oppfølgingstid. Generell tilgjengelighet er nokså tvilsomt, ikke minst fordi det er et klart økende misbruk av disse midlene.

Waal er derimot noe skeptisk til andre substanser.

– Dette er et område hvor forskningen fra USA på 1960-tallet virket særlig lovende. Jeg tror nok mer forskning er nødvendig, og at vi må utvikle klare regler for når og hvor.

Nixons «war on drugs»: – Et mørk kapittel

Fram til 1960-tallet ble narkotikabruk sett på som et helseproblem i Norge.

I 1971 startet Richard Nixon en krig mot narkotika som stoppet forskning på legemidler:

«Så endret tenkesettet seg». Slik beskriver sosiologiprofessor Willy Pedersen denne tiden i en kronikk i avisen Vårt Land.

«Mye av politikken ble flyttet fra helse- til justissektor. Det strafferettslige regimet festet grepet. Inspirasjonen kom fra den aggressive amerikanske «war on drugs».

— Rusmidler kan gjøre enormt mye skade og føre til mye lidelse. Jeg har selv opplevd tragedier tett på meg. Men så fikk vi altså et ruspolitisk regime fra 1960-tallet, denne håpløse krigen mot narkotika, importert fra USA, som dessverre har hatt enorme kostnader. Kanskje vel så store som rusmidlene selv, har sosiologen sagt til magasinet Rus & Samfunn.

Den amerikanske krigen preger fortsatt mye av tankegangen vår rundt rusmidler. Pedersen skriver at det nye regimet innebar at tusener ble straffeforfulgt for bruk og besittelse av narkotika.

«Hvorfor? Jeg tror det er et klassisk tilfelle av moralsk panikk. […] Folk flest og lovgivere ble skremt av hasj, av gutter med langt hår, av pussige verdier.»

Det tok tid før han selv endret kurs den gangen, men i kronikken i Vårt Land skriver han:

«I dag mener jeg vår egen utgave av USAs vår norske utgave av USAS war on drugs er et av de mørkere kapitler i vår nære historie.»

– På terskelen til bred anvendelse

Ifølge Helge Waal ebbet krigen mot narkotika ut mot slutten av det forrige århundret.

– Den mistet etter min vurdering støtte og fremdrift på slutten av 1980- og 90-tallet.

Og landet som kjempet narkotikakrigen ser også ut til å ønske å vinne freden. FDA, som regulerer legemidler i USA, har gitt psykedelika, ketamin og MDMA status som gjennombruddsterapier. En betegnelse som gis til lovende behandlinger som anses å kunne gi vesentlig bedre effekt enn de som finnes fra før.

Det foregår også ting i Norge. Flere studier er i gang. Pål-Ørjan Johansen forteller at forskere ved Sykehuset i Østfold nylig har mottatt nesten 25 millioner kroner for å gjennomføre en studie av ketaminassistert behandling av alvorlig depresjon. Samtidig foregår det en vurdering på om tilbudet skal bli landsdekkende.

– Det skjer mye spennende i Norge nå. Andreas Wahl Blomkvist ved Universitetssykehuset Nord-Norge leder KeDA-studien, det største norske kliniske studiet så langt på ketaminbehandling ved depresjon og alkoholavhengighet. Det viser tydelig hvordan feltet er i rask utvikling, også her hjemme. Så vi står på terskelen til bred anvendelse. Når folk får god informasjon om ketamintilbudet, så er det nok mange som vil foretrekke det fremfor daglige medisiner, sier Johansen.