Du vet du blir sporet. Hva gjør det med deg?

Du vet det nok – du spores på nett. De vet mye. Det brukes. Burde du være mer bekymret? Eller er du kanskje mer bekymret enn du tror?

– Jeg er redd for at jeg tenker på det oftere enn jeg skjønner selv. At det alltid ligger litt baki der.

Ole Petter Baugerød Stokke er redaktør for nettavisen Kode24, som skriver om programmering og teknologi for utviklere og bransjen. Han beskrev nylig en lett ubehagelig opplevelse: Treåringen lekte med telefonen hans og trykket på et bilde. Bildet var en annonse for sex-leketøy – en sugemaskin med lyd: 

«‘Oj!’ sa hun, og rullet seg opp igjen med de små, kyndige fingerne sine.

Hun hadde nemlig fått øye på noe hun ville se nærmere på, og trykka på et bilde av en blid kvinne med en rar dings.

‘Oj, oj!’ sa jeg, lettere panisk.

– Panikken min bunnet ikke i frykt for at treåringen min skulle eksponeres for andre leketøy enn Lego, men frykten for at nå visste trolig både VG.no og Nytelse.no at jeg, tilsynelatende, var interessert i sugemaskiner. 😱 Og det slo meg hvor mye dette suger. Ikke sugemaskiner, altså, men at jeg ikke lenger kan bevege meg på internett uten å vite, føle og frykte at noen kikker over skuldra mi. Og frykte følgene av mine, eller min datters, trykk på skjermen», skriver han på Kode24.

Blir jeg overvåket, eller er jeg paranoid?

Er dette … normalt? 

– Mange går nok rundt og kjenner på dette, selv om man ikke tenker på det så mye i hverdagen. Og så skjer en hendelse, for eksempel at man ved en feiltagelse har klikket på noe en ikke kan stå inne for, og så kan man føle seg overvåket når reklamene for lignende produkter strømmer inn. Da stopper man opp og kjenner på en følelse av å bli overvåket, sier forsker Kristin Martinsen.

– Det som beskrives er en opplevelse av tap av kontroll, at man er redd for at andre vil dømme  – og at man ikke stoler på hva informasjonen vil brukes til. 

Dersom man føler at man har et A4 liv, helt vanlig og “ikke noe å skjule” vil man nok tenke mindre på det til daglig, tror psykologen. Men de færreste har A4-liv hele tiden. Og så kommer man bortpå en knapp da, og får en sånn “wake-up-call” av at noen overvåker hva du gjør. At det du gjør er feil, eller flaut. 

Alogritmene dømmer ikke. Eller?

Er sugemaskiner  flaut? Kanskje litt?

– Dersom det hadde dukket opp slike annonser i jobbsammenheng, eller foran kona hadde det vært litt flaut, men det er ikke så farlig. Dette handler mer om at vi vet de vet –  og har blitt så vant til at søk følges opp med å bli bombardert med reklame i alle kanaler for det vi har søkt etter, sier Stokke til Mentalt Perspektiv. 

Som en dings – en rist til å ha over sluket på badet. 

– Jeg trengte det, siden jeg ikke kan så mye om det googlet jeg det. Hvorfor skal hele den norske rørleggerbransjen tro jeg er SUPERGIRA på rister på badet for det? 

For en algoritme er det vel ett fett om du søker på sugemaskin med lyd eller løvblåser eller baderomsrist? Den dømmer ikke.

– Haha, det er et godt poeng. Det er ikke sånn at det sitter en gal dame i USA og gnir seg i hendene og roper “HÅHÅHÅ” hver gang jeg gjør et søk. Det er ikke sånn det foregår. Det oppleves egentlig ikke så voldsomt at Google vet mye om meg. Men så er det den bekymringen om at det kanskje påvirker meg underbevisst – at jeg tenker på det oftere enn jeg skjønner selv. For jeg vet jo hvor omfattende det er. Dette er et tema som er mye diskutert i bransjen også, sier Stokke.

Hver vår arrangerer Kode24 en konferanse om IT og utvikling, sist handlet det om personvern og overvåking temaer som ble tatt opp fra scenen.

– De gamle ringrevene i bransjen, Håkon Wium Lie, som utviklet kodespråket CSS, og Jon Tetzschner fra Opera, er sjokkerte. De kommer fra en kultur der personvern var en selvfølge, ofte fra miljøer innen forskning og utdanning. 

Jeg syns nesten det er verre å IKKE bli sett, men å få målgruppetilpasset innhold som mest er å betrakte som en serie mikroaggresjoner: IVF-behandlinger, eggnedfrysning, produkter mot slapp bekkenbunn og inkontinens. 

Kvinne (46), som svar på en uvitenskapelig spørreundersøkelse fra redaksjonen om opplevelsen av å bli sporet.

Creepy og absurd

– Hvis jeg ville vite hvor sønnen min er hvert andre minutt ville jo det vært creepy! Hvorfor skal Google vite det? sa Tetzschner i en podcast om personvern og data.

Han er bekymret for utviklingen.

– Jeg vil være teknologi-optimist, og er nok en teknologioptimist, men jeg er bekymret for den uhemmede bruken av data, sier han til Mentalt Perspektiv.

Tetzchner var med på å utvikle nettleseren Opera, en av de store norske teknologisuksessene, og vært på nett siden nittitallet. 

Han og kollegaene på da Televerket, nå Telenor, sitt forskningsinstitutt hadde den første serveren i Norge i 1992, den gang internett var i sin spede begynnelse. 

– Da vi startet Opera fikk vi etter hvert tilgang til masse data om brukerne, men å selge dem? Aldri. Det ville vært absurd, tanken slo oss ikke en gang, sier han. 

– Vi laget noen rapporter husker jeg, helt generelle av typen “slik bruker folk internett” – men å bruke dataene til å lage personifiserte profiler for å påvirke atferd? 

Tetzchner tar en pause. 

– Vi jobbet for å bruke internett til å endre verden i positiv retning. Det var en veldig framtidstro og engasjement for alle mulighetene. 

Noe skjedde.

Bør være mer bekymret

Hva skjedde?

– Det er vanskelig å si eksakt, men rundt 2010 var det kommet et skifte, der det var mye mer fokus på forretning og data som handelsvare – “den nye oljen”, sier Tetzchner.

BBC kalte 2010 for et “annus horribilis” for «privacy» og trakk fram at gigantene Google (nå Alphabet) og facebook (nå Meta) fikk kritikk fra mange hold for holdningene til brukernes personvern. Samme år uttalte Facebooks grunnlegger, den da 25 år gamle Mark Zuckerberg, at privacy ikke var en sosial norm lenger – folk forventet det ikke i samme grad.

Samtidig ble algoritmene ble mer avanserte.

– Ta Facebook som eksempel. Da det startet opp var det ganske enkelt, i stor grad basert på hvem du selv valgte å følge. Du ble venner med folk, og så fikk du opp det de postet. Etter hvert ble det mer styrt, så du fikk se poster fra folk og bedrifter du ikke kjenner. Den plassen, oppmerksomheten din, ble til salgs. Nå er algoritmene langt mer avanserte. 

Tetzchner tror heller ikke den vage følelsen av å bli overvåket er det vi skal være mest bekymret for når det gjelder vår mentale helse. 

– Vi snakker mye om hvordan dataene samles, men vi burde snakke mer om hvordan dataene brukes. Det er mye mer alvorlig at vi blir manipulert, sier han. 

– Negative følelser som sinne gjør at brukerne blir mer engasjerte, så da blir du manipulert til å bli sint. Innimellom kan det virke som om folk lever i helt forskjellige virkeligheter, og de gjør nok det – basert på hva de ser på internett. At algoritmene styrer deg mot sterke følelser er enormt problematisk, og borgerne er ikke i nærheten av å være så bekymret som de burde være. 

Han er også bekymret for at KI vil forsterke trenden. Mer data og sterkere algoritmer. 

– Det burde reguleres. Noen må si: Du får ikke lov til å lage skreddersydd reklame basert på personlighetstrekk, som samles inn uten at folk forstår hva som skjer. 

I dag har Tetzchner startet et nytt selskap som har utviklet nettleseren Vivaldi, med fokus på personvern. Vivaldi markedsfører seg med at de ikke overvåker brukernes adferd, og forsøker å blokkere andre som sporer deg. 

«Resultatet er at din private info alltid er trygg — og du kan surfe fritt uten å uroe deg om noen sjekker historikken eller holder øye med det du foretar deg nett.» skriver de på hjemmesiden.

Man venner seg til det

Men for farlig er det egentlig for oss? Hva vet vi om hvordan overvåking påvirker vår mentale helse?

Neppe nok, det er ikke gjort mye forskning på dette – men noe. Ett eksempel finner vi i Finland. I et samarbeid mellom universitetet i Aalto og Helsinki fikk 10 finske husstander installert avansert overvåking i hjemmene sine. Alt fra kameraer i rommene til logging av aktivitet på datamaskiner og mobil ble sporet.

Alle deltakerne opplevde negative reaksjoner, irritasjon, bekymring, angst og sinne.

Men etter tre måneder ble reaksjonene mindre – de vente seg til å bli overvåket av forskerne. Men alle deltakerne endte med å endre atferd. De gjemte seg, eller gjorde aktiviteter de tidligere hadde gjort hjemme utenfor huset. Effekten på deres mentale helse var ikke så alvorlig, basert på en skala der for eksempel depresjon og alkoholisme er regnet som alvorlig.

De fleste av oss trenger kanskje ikke å se til forskning heller. Bare spør deg selv. Hva har du gjort på telefonen i dag? På dataen? Hvem har fått hvilke data om deg ? Hva kan de dataene brukes til? Og hvor mye plager det deg? 

Individuelt hvor mye ovevåkningen påvirker oss

Det å føle at man blir overvåket påvirker oss i våre grunnleggende psykologiske behov; behov for å føle seg trygg og behov for å passe inn, forteller Kristin Martinsen. 

– Det er en interessant problemstilling, dette. At teknologi overvåker oss, føles nok ganske fjernt for mange, noe helt annet enn dersom det var en person som fulgte med. Men dersom det er sånn at vi går rundt med en ikke uttalt  – men tilstede – følelse av å bli overvåket, vil det påvirke oss. 

Hvordan vil være individuelt. 

– Å være urolig for å bli overvåket kan øke sårbarheten, og dersom man allerede er sårbar eller sliter med andre ting kan det bidra til mer alvorlige helseproblemer, sier hun. 

Det er mye negativt stress og press forbundet med bruk av teknologi,  og vi vet ikke nok om hvordan det påvirker oss, sier hun. 

Vi overvåker oss selv

Hun trekker også fram at vi i stor grad bruker ulike former for selvovervåking, som puls-ur, Strava, kaloritelling, søvntracking … 

– Et eksempel kan være smartklokker. Mange som har de kjenner vel igjen at man våkner opp og føler seg helt uthvilt, men klokken sier vi har sovet dårlig, så da føler vi oss mer slitne. 

Den type teknologi vil alltid ha noe feil på individ-nivåer, men vi har lett for å stole mer på den enn på vår egen vurdering, sier hun. 

Folk har blitt mer forsiktige med hva de gir fra seg, mener forskeren. Debattene rundt AI og personvern har skapt en ny bevissthet rundt dette. 

– Samtidig er det lett å resignere. Det blir vanskelig å lese og styre alle appene, og mange aksepterer nok derfor mer overvåkning enn de kanskje egentlig vil. 

– Jeg orker ikke

Kode24 har skrevet om fenomenet Privacy Fatigue, som kan oversettes med personverntretthet. 

– Det er et ord som beskriver den kollektive følelsen av at vi har gitt opp litt, vi vet vi blir overvåket og burde passe mer på … men …, sier Ole Petter Baugerød Stokke.

Selv tar han noen forholdsregler, som å bruke inkognito-vindu når han skal søke på helserelaterte ting, og han deler lite i sosiale medier fordi han ikke er så interessert. 

– En artikkel trakk fram at dersom man skal sikre seg, må man bruke 200 timer på å krysse av “legitimate interest”, og jeg … orker ikke? Akkurat som at jeg ikke orker lage originale og avanserte passord til absolutt alle tjenester jeg bruker.

Sånn i hverdagen handler baderomsrister og sugemaskiner mer om en irritasjon enn en bekymring for Stokke. 

– Og det er jo en ting som er positivt med å bli bombardert med annonser for rister til badegulvet i ukesvis etter søket, sier han.  

– Det hadde tross alt vært verre om de hadde visst hva jeg hadde kjøpt, ikke bare hva jeg har søkt etter. 

---