Psykisk helse er taperen. Nesten annenhver døgnplass har forsvunnet siden helseforetakene ble innført
– Å sette en prislapp på et menneske er feil.
Sykehusøkonomien ble tidligere i år brennaktuell da Helse Nord så seg nødt til å kutte en milliard fra budsjettet.
Trenden strekker seg på langs av landet: Oslo Universitetssykehus må kutte 150 millioner neste år. St. Olavs hospital skal også kutte 200 millioner fra budsjettet – der 40 millioner av dem skal tas fra psykisk helse.
For det er nettopp de psykiske helsetjenestene som får kjenne på saksen når helseforetakene prioriterer i budsjettet. Nasjonalt har 40 % av døgnplassene i psykiatrien forsvunnet siden helseforetaksmodellen ble innført som den nye økonomiske styringsmodellen i 2002 og fram til 2021, viser tall fra SSB.
Samtidig er det et uttalt politisk ønske å satse mer på psykiske helsetilbud. I statsbudsjettet foreslår regjeringen å bruke 400 millioner på psykisk helse – selv om det er lavterskeltjenester og sikkerhetspsykiatrien som kommer best ut i regjeringsplanene.
Anna Cecilie Jentoft, landsstyreleder i LPP – Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse – mener dette er «som å pisse i buksa for å holde seg varm».
– 150 millioner til lavterskel er 420.000 kroner på hver kommune, hvis man regner flatt, og ikke ut ifra størrelse og innbyggere. Det er ikke nok til én stilling en gang. Så er det kjempebra at regjeringen vil gi så mye til sikkerhetspsykiatrien, men det er viktig å huske på at denne gruppen tar opp plassene til de som ikke har dom på seg, sier hun.
Prioriterer teknologi og bygninger
Prioriteringene til helseforetakene har de siste årene vekket store reaksjoner hos fagpersoner og organisasjoner, og mange fagpersoner mener at foretaksmodellen ikke er hensiktsmessig for styringen av offentlige helsetjenester. Én av dem er professor emeritus i helse og tidligere avdelingsoverlege ved Ullevål sykehus, Hans Erik Heier.
– Modellen er bare liksom-markedsstyrt. Det bevilges penger fra Stortinget hvert år, og så må foretakene prøve å dekke det helsefaglige behovet som er i samfunnet. Tilsynelatende er det helt opp til foretakene hvordan de vil bruke de pengene, sier han.
Heier reagerer på at helseforetakene prioriterer investeringer i ny teknologi og nye bygninger, mens det bevilges stadig mindre til drift og vedlikehold av «gode, menneskevennlige humane tjenester, spesielt de som defineres som omsorg». Han peker på at det går særlig ut over noen grupper: Svangre og fødende, de med kroniske sykdommer, de som er i livets siste fase – og de med tunge psykiatriske lidelser.
– Det er ikke økonomisk regningssvarende å drive godt, omsorgspreget helsetilbud for disse gruppene, og derfor blir de prioritert ned til fordel for pasientgrupper, inngrep og prosedyrer som gir høyere inntekter til foretakene. For eksempel får et sykehus vesentlig mer for å utføre en prostataoperasjon enn for å lede en fødsel, sier Heier.
Psykiatrien er en lite lønnsom helsetjeneste
– Tung psykiatri handler om langsiktig relasjonsbygging og mangeårig oppfølging, men gir lave inntekter. Et hovedspørsmål i helsepolitikken nå bør være: Hvordan bruker vi pengene våre slik at de gir best mulig liv til flest mulig? Det er ikke gitt at svaret er høyteknologi, effektivisering og nye – og for små – sykehus. Det er også åpenbart at en modell der pengemessig overskudd er målet, er helt feilaktig i forhold til det å skulle dekke menneskers helsemessige behov.
Er det mulig å drive gode psykiatriske helsetjenester under foretaksmodellen?
– Jeg vil si nei, fordi den nødvendige innsatsfaktoren rent i kroner og øre er stor, og utkommet i form av folk rehabilitert til arbeidslivet er lite, sier Heier.
Han siterer psykiater Randi Rosenqvist på at målet i den tunge psykiatrien – og til dels i den lettere – er «å gjøre livet litt mindre jævlig for pasientene».
– Slikt gir ikke mye økonomisk uttelling, men handler om å omslutte og ta vare på også de svakeste blant oss, fra unnfangelse til død.
Pårørende gjør jobben
Hva tror du er konsekvensene av å ikke ha et godt nok offentlig psykisk helsetilbud? Om det så er for enkeltmennesket eller samfunnet?
– Flere selvmord og flere tilfeller der pårørende gjør hele jobben og dermed mindre mulighet for de pårørende til å leve gode liv. Jeg tror man må ha opplevd tunge psykiatriske tilfeller for å forstå hvilken tragedie det er, ikke bare for den syke selv, men også for omgivelsene, sier Heier.
– Der har han helt rett, sier Jentoft når Mentalt Perspektiv legger fram Heiers syn.
Hun sier at pårørende står i den situasjonen at de gjør mesteparten av jobben, siden helsetjeneste er preget lang vei for å finne riktig behandling og tidlig utskrivelse.
– Vi ser det er økning i antall selvmord, men jeg tror også at vi må se på vold i nære relasjoner som et helt nytt begrep.
Jentoft understreker at dette er langt fra sannheten for alle, men fort kan bli en del av hverdagen til dem som er pårørende til dem i sterk psykose.
– Så lager man seg en fortelling om at det å bygge ned psykiatrien skaper et bedre helsetilbud, men denne historien kommer ikke fra Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse, og i hvert fall ikke fra den som er syk.
– Jeg mener at det å sette en prislapp på et menneske er feil. Derfor er jeg mot helseforetakene. Når økonomi skal styre helse, så er vi på ville veier, fortsetter Jentoft.
I motsetning til Heier mener hun at prioriteringen av nybygg eller ombygginger er en god investering, siden avdelingene ikke er dimensjonert til å ta imot de behovene som er i dag.
– Det humanistiske aspektet er helt forsvunnet
I juni oppnevnte regjeringen et nytt utvalg for å se på sykehusøkonomien, ledet av hele Norges helsenestor, Jon Magnussen. Dette kommer kun et år etter at et annet Magnussen-ledet utvalg leverte NOUen «Fellesskapets sykehus», som så på styring og finansiering av den nåværende foretaksmodellen. Her foreslår utvalget blant annet «bedre prosesser for å sikre regional, politisk og demokratisk styring av sykehusene og har forslag til endringer i finansieringsordningene.»
Utvalget foreslo også å endre navn. For eksempel kan «Vestre Viken Helseforetak» bli «Sykehusene i Vestre Viken» – et steg bort fra helseforetaksformelen. De mente også at vi trenger bedre samhandling mellom sykehusene og kommunehelsetjenestene.
– Det er en utfordring at finansieringssystemene ikke fungerer sammen. Det er vanntette skott, sa Magnussen til Sykepleien.no.
Nå er det altså gitt et nytt mandat til å se på sykehusøkonomi.
Heier tror ikke rapporten fra utvalget kommer til å gjøre noen forskjell for den økonomiske situasjonen i psykiatrien.
– Her får politikerne nok en blekke de skal prøve å sette seg inn i. Slike får de mengder av, måned for måned. Jeg tror at politikerne oppfatter helsefeltet som så spesielt og ubegripelig at de er glade for at de har fått det på armlengdes avstand. Samtidig som de trøster seg med at når styringen overlates til banksjefer og næringslivsfolk, vil pengene bli brukt på beste måte.
– Helsevesenets oppgave må være å gjøre livet bedre eller så godt som mulig fra unnfangelse til død. Det humanistiske aspektet er helt forsvunnet, sier Heier.
MentaltPerspektiv.no har på sine henvendelser ikke fått en kommentar fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Nyheter og lesestoff fra MentaltPerspektiv.no rett i innboksen? Meld deg på nyhetsbrevet her: