3 vanlige problemer med sjefen og hvordan du takler dem

De burde vært utstyrt med en advarsel, som på røykpakkene. For dårlige sjefer kan være helsefarlige.

Det mangler ikke på forskning og studier som viser hvor mye en dårlig sjef kan ødelegge for deg.

Men hva gjør du hvis du har en sånn i livet ditt, en sjef med en lederstil du ikke liker, en som lasser på med arbeidsoppgaver, ringer deg på kveldstid og stadig avbryter fritiden din – hvordan skal du sette grenser?

les også

Eksperter om psykiske problemer: Ikke vær for åpen når du søker jobb

Vi har spurt ekspertene om råd, og her er deres tips til måter å sette grenser for sjefen når han eller hun:

1 Lasser på med arbeidsoppgaver

– Hvis sjefen din lasser på med arbeidsoppgaver slik at du blir overveldet av dem, så gjør hen oppmerksom på det, oppfordrer psykolog og leder Sivert Straume.

– I tillegg til at du kan få en usunn arbeidssituasjon, blir du mest sannsynlig mindre produktiv og kvaliteten i det du gjør faller, mener han.

– Det bør sjefen være lydhør for, også for bedriftens del. Har du for mye på fatet der og da, be om hjelp til å prioritere hva du skal utføre og hva som kan vente. På lengre sikt bør dere få en felles forståelse om hva som er en fornuftig arbeidsmengde og arbeidsmåte, samt hvordan dere skal regulere det fortløpende, råder psykologen.

– Å lære seg noen kommunikasjonsteknikker kan være hjelpsomt, råder Irmelin Drake, forsker, foreleser og foredragsholder om blant annet ledelse og selvledelse.

Drake forklarer at man kan skille mellom hevdende, aggressiv og selvutslettende kommunikasjon.

Å uttrykke seg på en hevdende måte innebærer å anerkjenne andre, samtidig som man hevder sine egne meninger. Når noen ber om hjelp, kan man for eksempel si at det er forståelig at du spør, jeg ser at du har mye nå, men at du også er for travel til at det er mulig for deg å steppe inn.

– En aggressiv håndtering innebærer å ivareta egne behov, men det gjøres på en måte som underkjenner eller overkjører andres behov og meninger. Her ville man kanskje si noe skarpt til den som spør om at det får være grenser for hva slags forespørsler man skal få.

– En selvutslettende tilnærming er å underkjenne egne behov, og tillate andre å gå på akkord med dine rettigheter og interesser. Da ville man kanskje si ja til å hjelpe noe, selv om man ikke har tid, kapasitet eller lyst. Hvis det er tilfellet, bør man trene på å bli mer hevdende, noe som kan handle om både å øve opp egen selvtillit og selvfølelse, og om å utvikle gode kommunikasjonsferdigheter, mener forskeren, og legger til:

– Det er jo klart at det spiller en rolle hva slags funksjon personen som ber om tjenester eller hjelp har. Når det er din egen sjef, er det vanskeligere å si nei, enn når det er en kollega eller andre som ikke har myndighet over deg.

– Hvis det er egen sjef, tenker jeg at man må finne ut om det er et generelt problem at vedkommende gir deg for mange arbeidsoppgaver, eller om det er en unntakssituasjon. Hvis det er et generelt problem, bør man samle inn fakta for å forberede en samtale med sjefen og beskrive situasjonen så objektivt som mulig. Dette kan være en vanskelig samtale, men vil være viktig for at ikke problemet skal fortsette. Hvis det er et unntak, kan man for eksempel si «Jeg skal fikse det denne gangen, siden det er så viktig», tipser Drake.

Men hva gjør du om sjefen ikke lar deg logge av? Vi går videre til nummer to av de mest vanlige problemene, nemlig når sjefen din:

2 Forstyrrer fritiden din og stadig kontakter deg etter arbeidstid:

– Ta det opp med sjefen, råder Straume. – Snakk sammen om jobbens behov for at du kan kontaktes på kveldstid og om ditt behov for avgrensning.

– Ofte kan man finne kjøreregler som passer for begge parter, sier han og utdyper:

– For eksempel kan man avtale at arbeidstakeren ikke trenger å sjekke e-posten utenfor kontortid, men at dersom det er et særlig behov for det, så kan sjefen sende SMS eller ringe. Da øker gjerne sjefens terskel for å ta kontakt med deg, mener psykologen, slik at du sjelden blir minnet om jobben på fritiden. Samtidig er jobbens behov for å kunne nå deg om det virkelig er viktig ivaretatt, presiserer han.

les også

Sandra ble deprimert. Mange arbeidsgivere er skeptiske til sånne som henne

– En del mennesker vet hva de burde si, men våger det ikke, fordi de er redde for å såre noen eller å bli mislikt, mener psykologen, og forklarer at mange aldri sier nei, noe som gjør at de tar på seg en rekke ting de hverken har tid eller lyst til. Dette kan resultere i at de blir slitne og lei.

– De tenker jeg må si ja sånn at ingen blir lei seg eller sinte, og kan få en uro hvis de sier nei. Derfor velger de å si ja for å slippe den uroen. Man kan imidlertid lære seg å sette grenser, og psykologen har laget en enkel totrinnsmetode for nettopp dette:

– Man må bestemme seg for hva vil jeg faktisk mene. Og vil jeg mene det selv om folk blir sinte eller lei seg? Hvis jeg kommer frem til at ja, det vil jeg, så må jeg begynne å praktisere det. Jeg må begynne å si nei. Selv om følelsene skriker inni meg og det gjør vondt så må jeg si nei. Og nei. Og nei. Og til slutt går det litt lettere å si nei, oppmuntrer psykologen.

– Det gjør ikke like vondt. Og da har man blitt en person som kan si nei og som kan sette grenser.

Aino Lundberg har vært leder siden 1997, blant annet som avdelingsdirektør ved Nav. I dag er hun leder for 24sju Kirkens Bymisjon. Hun foreslår at man også tar en titt på sin egen atferd.

– Har man sagt man vil med på alt, så kan jo sjefen ha misoppfattet, foreslår Lundberg.

– Du kan for eksempel si: «Jeg har nok vært litt overivrig, og nå har jeg nettopp fått mitt andre barn, og trenger fritiden min mer enn før», tipser lederen, og advarer mot å være konfronterende og i angrep i første runde.

– Mens noen ledere er «killere,» og vil ha resultater ASAP. Da må du vurdere å si klart fra, mener Lundberg.

3 Når sjefen har en lederstil som ikke fungerer for deg:

– Om lederen har en tilbakemeldingsstil som passer deg dårlig, går det an å ta opp også det, mener Straume.

– Er lederen for kritisk, går det an å be om at han eller hun tenker ut noen ting du fortjener ros for og sier det til deg, samt at han eller hun uttrykker kritikken konkret, slik at du kan vite hvordan de forventer at du skal jobbe og dermed løse problemet sjefen opplever.

– Signaliser at du vil at sjefen skal få nå frem med budskapet sitt, men at du trenger det i en mykere form. Er sjefen for vag, går det an å be dem være tydeligere. Når du blir usikker på hva de mener, kan du spørre om akkurat det: «Hva mener du nå? Mener du sånn eller sånn?»

– Dette er noe av det vanskeligste, mener Lundberg, fordi det går jo på personligheten og hvem man er, mer enn at man har mye å gjøre eller noe mer konkret.

Lundberg mener det er lurt å ta opp problemet tydelig og si for eksempel «Jeg liker konkrete tilbakemeldinger, i en rolig form. Jeg kan bli stresset hvis du kommer brått på med flere ting». Ikke alle vil ta det godt imot, advarer lederen, og mener det alltid er en avveining.

– Hvis du selv er en som «leverer» lavt, så er det kanskje lurt å være tydelig på egen kapasitet, legger hun til og understreker at en leder alltid må være klar over at et teams medlemmer har ulike kvaliteter og kapasitet.

Fagforening – eller gå

– Vi bør ikke ofre egen helse eller egne behov på lang sikt til fordel for andre, presiserer Drake.

Noen problemer er større enn at du kan fikse dem selv. Da kan det lønne seg å være medlem i en fagforening for å få hjelp. Og andre ganger er det smarteste å gå, hvis du har muligheten til det.

– Vår egen sjef kan ikke forventes å ha oversikt over vår helhetlige livssituasjon. Derfor må vi lede nedenfra – vi må ha dialog med vår egen leder hvis det er noe problematisk som er i ferd med å utvikle seg i vår arbeidssituasjon. Hvis vi har en leder som ikke takler det, eller har respekt for det, bør vi tenke på å finne oss en annen leder og jobb, slår Drake fast.