3-4 ganger mer psykiske lidelser hos barn fra fattige familier

– Det er en sterk sammenheng mellom økonomi og fysisk og psykisk helse, sterkere enn man skulle forvente, sier Astri Syse, forsker ved Folkehelseinstituttet. Har man dårlig råd, har man mye høyere risiko for å rammes av diabetes, hjerte-kar-sykdommer, skader, ulykker – og psykiske sykdommer som angst og depresjon. Ikke minst påvirkes barn av å vokse opp i fattigdom.

Ifølge Folkehelsemeldinga som kom 31. mars, er det hele tre til fire ganger mer psykiske lidelser hos barn fra fattige familier. Forskjellene holder seg gjennom livsløpet.

Undersøkelsen Ungdata har i mange år vist at norsk skoleungdom hovedsakelig er fornøyd med livet. Men de siste årene har det vært rapportert om en økning i psykiske plager, ensomhet, mistrivsel i skolen og mindre framtidstro. De som oppgir at foreldrene har hatt dårlig råd de siste to årene, er mindre tilfredse med venner, foreldre og lokalmiljø. De har oftere symptomer på depressive plager.

Les også: Jeg sto på utsida og så inn

Kaos og uforutsigbarhet

Psykologiprofessor Tormod Bøe forsker på sosial ulikhet og barn og unges mentale helse. Han gir tre hovedforklaringer på hvordan det å vokse opp i fattigdom kan påvirke barns psykiske helse.

1. Familieprosessmodellen: Når økonomien er dårlig, påvirkes foreldrene. De får dårligere psykisk helse, og det gjør noe med konfliktnivået hjemme. Kanskje blir det brukt mindre gode oppdragermetoder.
   
2. Familieinvesteringsmodellen: Når man får dårlig råd, blir det mindre penger å investere i barnas utvikling, som for eksempel i bøker, leker og aktiviteter.
   
3. Kaos og uforutsigbarhet: I de familiene som har aller minst, kan det være kaotiske forhold. Man flytter kanskje mye, bor trangt, vet ikke om det er mat på bordet neste dag. Dette gjør noe med barnas muligheter til å regulere eget stress og emosjoner.

Opplever mer negativt

– De fleste barn opplever noen negative livshendelser, men barna som vokser opp med dårlig råd, opplever oftere flere slike negative livshendelser. Fattigdom øker altså sjansen for å bli utsatt for andre risikofaktorer, som alvorlig sykdom og skade, vold, psykiske lidelser. Opphopningen av risikofaktorer er veldig skeivt fordelt, sier Tormod Bøe.

Han sitter i et regjeringsoppnevnt ekspertgruppe som skal foreslå tiltak som gir fattige barn bedre levekår og forebygger at fattigdom går i arv.

– Vi skal finne ut av balansen mellom å gi barna gratistilbud og kontantoverføringer til familiene. Det første er mest brukt i Norge. Men vi vet lite om effekten av det å gi mer penger, eller for eksempel lavere skattesats, til fattige familier i en norsk sammenheng. Det foregår forskning på dette nå i USA, som vi spent venter på resultatene av.

Hvis man starter et dårlig sted, er det mye vanskeligere å komme seg opp og fram.

Tormod Bøe, psykologiprofessor

Født med sølvskje i munnen

Bøe mener at vi i det norske samfunnet kan starte med å kvitte oss med noen myter.

– Vi må vekk fra den tanken om at vi begynner på samme sted og så er det bare arbeidsinnsatsen som avgjør hvor bra det går med oss. Noen blir født med sølvskje i munnen og andre ikke. Hvis man starter et dårlig sted, er det mye vanskeligere å komme seg opp og fram, og muligheten øker også for at man opplever flere dårlige ting på veien. En som klarer seg bra, tenker gjerne at det er på grunn av en selv og sine egne ferdigheter. Man glemmer gjerne alle de gangene man fikk et godt tips eller noen holdt oppe ei dør. Det er gjerne en form for entitlement, sier Tormod Bøe.