Å miste et dyr: Sorgen de andre ikke forstår
– Jeg trodde ikke hjertet kunne knuses så hardt. Jeg har mistet så mye og så mange, men aldri kjent på en så overveldende sorg. For Anne May var tapet av hunden Arya som å miste en del av seg selv. Nå setter hun ord på en sorg som mange bærer rundt på alene.
Arya var en finsk lapphund med en altfor kort livsreise, men med et svært verdifullt oppdrag. Nemlig å være til stede, med ubegrenset kjærlighet og trøst.
Dyreterapi: – Det bygger en helt ny tillit
Anne May Nordlie Hansen er damen bak instagramkontoen @livssorg_for_nybegynnere. Der deler hun fra sin hverdag med alvorlig sykdom. I tillegg får vi et rørende innblikk i hvor stor støtte hundene hennes har vært gjennom det hele. Både Arya og Sansa, men særlig Arya.
– Min fineste bestevenn gjennom de tøffeste årene i mitt liv. Hun var alt for meg, og sorgen over å ikke lenger ha henne her er enorm. Hun ga meg både glede, kos, trøst, latter og uendelige mengder med kjærlighet. Hun hadde sånne små myke poter som luktet popcorn, snille øyne, et strålende smil og verdens fineste pels å hvile kinnet mot.
– Jeg skulle gitt hva som helst for bare en dag til
Arya ble en del av Anne Mays familie under pandemien. Da hadde lengselen etter en hund vart lenge nok. Tanken var at Arya kunne bidra med godt selskap, og være en god turkamerat.
– Det ble til så uendelig mye mer enn det. Det endret hele hverdagen min, og vi ble raskt veldig knyttet til hverandre, forklarer Anne May. Arya ble tidlig rammet av sykdom, noe som førte til at Anne May og Arya har båret hverandre, som hun så vakkert beskriver. Til slutt stod ikke livet hennes til å redde. Hun fikk sovne stille inn hjemme, hvor hun følte seg trygg. Med alle sine kjære rundt seg.
– Jeg er så lei meg for at jeg ikke kunne redde henne, og jeg skulle gitt hva som helst for bare en dag til. Jeg vil savne henne for alltid.
For Anne May var tapet av Arya mer enn tapet av en bestevenn.
– Jeg mistet en del av meg selv, sier hun.
– Den jeg var når jeg var sammen med henne.
Sorg tar tid
– Et grunnleggende prinsipp innen terapi er å møte mennesker der de er, sier psykolog Grethe Nordhelle.
Hun understreker hvor viktig det er å bare være der, la mennesker få tømme seg, og å akseptere og forstå deres sorg. Enten det er som terapeut eller som medmenneske. Eller for deg selv! Sorg er en prosess som tar tid. Hvor lang tid er helt individuelt, men det er viktig å akseptere sorgen. Å tillate å føle.
– Tid er en god medisin, konstaterer Nordhelle.
Andre forstår ikke
Anne May forklarer at en ekstra vond del av sorgen ved å miste en hund, er nettopp mangelen på forståelse og aksept. At “man burde være over det.” Men Arya hadde en uerstattelig rolle i livet til Anne May, som trofast støttespiller, med sin ubetingede kjærlighet og lodne trøst. En trygg og god kilde til håp, glede og ro, når livet var fylt av motgang og smerte, som kronisk syk. For mange mennesker er nærheten til dyr en helt sentral del av deres liv. Og noen ganger som erstatning for menneskelig kontakt, av ulike sammensatte grunner.
Nordhelle forklarer det med at dyr er mindre krevende, og byr på mindre utfordringer. I tillegg til at de er følsomme og til stor trøst. Anne May nevner også trofasthet og ubetinget kjærlighet. Flere av hennes instagramfølgere kan vitne om ekstremt nære bånd til sine kjæledyr. Og dermed også om den enorme sorgen ved å miste.
– Prisen på kjærligheten er så høy
– Prisen på kjærligheten er så uendelig høy, sier Anne May, mens hun samtidig forteller om takknemlighet for å ha opplevd nettopp denne typen bånd til hunden sin.
Hun innser at ikke alle er så heldige å få oppleve det. Og nettopp derfor mener hun at mange ikke kan forstå at sorgen oppleves så stor.
Det er en dobbelt tyngde i å bære rundt på en sorg som ikke skal vises. For som Anne May også sier:
– Det som river hjertet ditt i fillebiter, gjør det uansett hva andre måtte mene om det.
– Dyr har helt klart en terapeutisk effet
Psykologen kommer med et godt råd når det gjelder sorg, nemlig å lede oppmerksomheten over på noe annet.
– Prøv å løfte blikket. Se den vakre fuglen! Hør hvordan den kvitrer. Naturens skjønnhet er et godt utgangspunkt, mener Nordhelle, men det kan også være noe kreativt eller skapende du gjør.
Et nytt dyr kan også være til stor glede og trøst for enkelte, sett at man har kapasitet til å ta på seg ansvaret som kreves. Eventuelt finnes også terapidyr, som man kan oppsøke. Anne May er klar i sin tale når jeg spør henne om dyrenes terapeutiske effekt på oss mennesker:
– Forskning viser faktisk at vi påvirkes både mentalt og fysisk. Det er målt hormonendringer, som økt oksytocin og redusert kortisol, regulering av blodtrykk og puls, og en generell demping av nervesystemet.
Anne May har lenge jobbet som sykepleier, og mener at dyrene er viktige støttespillere innen helse og omsorg.
– Dyr har helt klart en terapeutisk effekt på oss mennesker.
Også Nordhelle ser positivt på bruken av dyr innen terapi. Hun trekker særlig frem terapidyret som et godt hjelpemiddel fordi det kan bidra til at mennesker kommer seg ut, går tur, og kanskje også kommer i kontakt med andre mennesker, i tillegg til at det for mange vil være en fordel å slippe ansvaret ved å eie dyret selv.
Et annet råd fra Nordhelle for den som er i sorg er å forsøke å gjøre noe for andre. Noen mennesker erstatter menneskelig kontakt til fordel for sin nære relasjon til dyr. Men nærheten til dyr bør ikke bli en flukt fra mennesker.
– Da mister man noe viktig og vesentlig, sier psykologen.
– Vi er ikke alene. Begynn å gi! Da får man alltid noe tilbake.
– Sorgen er over når den er over
For Anne May er det viktig at Arya ikke blir glemt. Hun er ikke klar for å akseptere tapet, ikke riktig ennå.
– Tid er konstruert, mener hun.
– Sorgen er over når den er over.
Men hun er takknemlig for kjærligheten og har et mål om å lage en fotobok om Arya, for å huske hunden slik hun var på sitt aller beste. All tiden de tilbrakte sammen, og alle de fine turene.
– På sikt håper jeg at en slags aksept vil føre til at jeg kan huske henne med glede.
