Narsissisme: Preger hele samfunnet vårt

Psykolog Mia Tuft har brukt flere år på å forstå dynamikker som ofte utspiller seg i det skjulte. I den nye boken «Narsissisme» retter psykolog Mia Tuft blikket mot et fenomen hun mener preger langt mer enn enkeltindivider – nemlig hele samfunnet.

les også:

Hva om det er du som er narsissisten?

– Det preger politikken, og det preger relasjoner. Men det er særlig de som lever tett på, som jeg har hatt hovedfokus på, forteller Tuft.

Hun er opptatt av at forståelsen av narsissisme ikke bare kan reduseres til en oppramsing av personlighetstrekk.

– Jeg tror ikke man lærer dynamikken like godt bare ved å lese om trekkene. Man må se det tett på, eller lese konkrete eksempler som viser hvordan det faktisk arter seg. Det gir en helt annen forståelse.

Boken bygger nettopp på slike erfaringer. Tuft har intervjuet 25 personer, hvorav syv historier er utviklet til lengre, sammenhengende fortellinger.

– Det som kanskje gjør at boka skiller seg litt ut, er at den både er tett på og at flere forteller om kvinnelige narsissister. Det er en gruppe som ofte er mer skjult. De er kanskje ikke like grandiose, men kan spille mer på offerrollen.

Hva håper du leseren sitter igjen med?

– Først og fremst at man lærer å gjenkjenne det. Det er nummer én. Og så håper jeg man får noen redskaper til å håndtere det, hvis man møter personer med disse trekkene – enten i arbeidslivet, i nære relasjoner eller i større maktspill.

– Ensomt å stå i

Et av funnene som har gjort sterkest inntrykk på henne, er hvor isolerende det kan være å stå i en slik relasjon.

– Det er slående hvor ensomme de som står i det blir. Og det har en årsak: narsissisten fremstår ofte helt annerledes utad. De kan virke som verdens hyggeligste menneske i overfladiske sammenhenger. Det er først i nære relasjoner at mønstrene virkelig kommer frem, forteller Tuft.

Masken narsissisten viser utad gjør det også vanskelig å forske på narsissisme, fordi personer med slike trekk sjelden gir ærlige svar i spørreskjemaer eller intervjuer. Det gjør at man må studere adferd og mønstre i stedet.

Hvor går grensen mellom «normale» trekk som selvopptatthet og behov for bekreftelse – og en narsissistisk personlighetsstil?

– Vi snakker gjerne om et sett av kjennetegn – blant annet behov for makt og kontroll, grandiositet og ulike former for manipulasjon. Det er ikke ett enkelt trekk som avgjør, men et mønster over tid. Listen er selvsagt viktig, for det gjelder kjernetrekk ved narsissisme. Men for virkelig å forstå det er jeg opptatt av å beskrive dynamikk og situasjoner. Personer med disse trekkene kan også være varme og hyggelige innimellom, og da er det ikke alltid lett å forstå hva man står i. Man trenger både kunnskap om trekkene og forståelse for hvordan det utspiller seg i praksis.

– Vi dyrker det individuelle i vårt samfunn

Hvor utbredt narsissisme er, finnes det ikke noe klart svar på. Men mange forskere mener forekomsten er økende.

– Kultur spiller nok en rolle. I mer kollektivistiske samfunn er det mindre rom for å «skinne» alene. I dag ser vi en sterkere dyrking av det spesielle og individuelle. Sosiale medier kan også forsterke dette.

Indre tomhet

Tuft peker samtidig på at narsissisme i bunn og grunn ikke handler om et sterkt selvbilde, men at narsissisten derimot innerst inne forakter seg selv. De har et lavt selvbilde. Måten de utøver makt og kontroll på er et forsøk på å kompensere for denne usikkerheten.

– De har en indre tomhet som må fylles. Siden de ikke selv klarer å fylle tomrommet, henter de næring fra andre. De ønsker å få andre til å bekrefte at de er noe spesielt.

Hvordan skiller narsissisme seg fra psykopati i nære relasjoner?

– Alle psykopater har narsissistiske trekk, men ikke alle narsissister har psykopatiske trekk. Enkeltpersoner kan også veksle mellom atferd som man gjerne karakteriserer som typisk for narsissisme eller psykopati.

En viktig forskjell er empati, forklarer psykologen. Narsissister har det vi kaller kognitiv empati – de forstår hva andre føler, og kan bruke det strategisk, ifølge Tuft. Psykopater mangler dette i større grad og er ofte mer følelsesmessig kalde. Samtidig er psykopaten gjerne mer beregnende, og lar seg ikke like lett vippe av pinnen emosjonelt. Narsissisten er derimot mer følelsesstyrt, og kan reagere sterkt på kritikk eller motstand.

Når det gjelder årsaker, er bildet sammensatt. Vi vet for lite, men både arv og miljø spiller inn.

– Det kan handle om omsorgssvikt, emosjonell utilgjengelighet eller det motsatte – at barnet blir overdreven dyrket frem. Det er ofte noe i utviklingen som gjør at den emosjonelle modningen stopper opp.

At barn ofte er litt «narsissistiske», er helt normalt, sier Tuft. Dette handler om naturlig utvikling. Gjennom sosialisering lærer vi gradvis å ta andres perspektiv og vise hensyn. Samtidig understreker hun at ingen barndom er perfekt.

– Alle kan peke på noe i sin oppvekst. Det betyr ikke at man utvikler en narsissistisk personlighetsstil av den grunn.

– Kan bli isolert

Å stå i en nær relasjon til en person med sterke narsissistiske trekk kan være svært utfordrende og belastende.

– I noen tilfeller kan man bli isolert, og da får personen enda sterkere kontroll. Mange beskriver både psykiske og fysiske reaksjoner – angst, forvirring, skvettenhet. Det setter seg ofte i kroppen.

Narsissister søker ofte personer som har høy grad av empati. Jo mer empati en person har, jo større er spillerommet for manipulasjon. En av de mest krevende konsekvensene for de som står tett på, er hvordan selvbildet påvirkes.

– Man begynner ofte å tro at det er en selv som gjør noe galt. Over tid kan troen på seg selv få en stor knekk, påpeker Tuft.

Hun forteller at narsissistisk misbrukssyndrom ikke er en formell diagnose, men en samlebetegnelse på symptomer som ofte oppstår etter slik belastning. Misbruket kan føre til ulike psykiatriske diagnoser, og har fellestrekk med post-traumatisk stresslidelse (PTSD).

Grensene flyttes gradvis

Hva er de mest konstruktive måtene å forholde seg til narsissister på?

– Grensesetting er helt sentralt. Men det er ikke så enkelt som å si «bare gå». Det kan være en forelder, en partner eller en kollega. Man må finne ut hvor man kan sette grenser, og stå i dem over tid.

Hun beskriver hvordan grensene gradvis kan flyttes.

– I starten kan det handle om små ting, som fordeling av oppgaver. Men hvis den ene lager nok drama, gir den andre ofte etter – fordi de ikke orker konfrontasjoner og opplever at hvedagen blir lettere om de gjør jobben selv. Til slutt har grensene blitt strukket svært langt, og det er langt fra et jevnbyrdig forhold, der en gir og tar og viser omsorg og interesse for hverandre.

Likevel finnes det konkrete grep, i det små.

– Hvis en person for eksempel ringer konstant for å kontrollere deg, kan du velge å ikke svare i bestemte situasjoner. Hvis du er konsekvent, kan adferden endre seg fordi den ikke lenger gir ønsket effekt.

Behandling – på grensen til umulig

De narsissistiske kjernetrekkene gjør terapi komplisert, spesielt parterapi. Det er logisk at samtaleterapi er utfordrende med en person som har behov for makt og kontroll, bærer ulike masker, går i offerrollen og overfører skam til andre. Mia Tuft beskriver behandling av narsissisme, på grensen til umulig – særlig ved sterk grad av problematikk.

– Personer med disse trekkene oppsøker noen ganger terapi, men ofte av andre grunner. Har de milde trekk, kan det dempes. Men hvis mønstrene er godt etablerte, er det svært vanskelig å endre.

Hun beskriver også hvordan tilsynelatende endring kan være midlertidig.

– De kan skjerpe seg i perioder, særlig hvis de ønsker noe – for eksempel å vinne en partner tilbake. Men så faller de tilbake til gamle mønstre.

Overbrukt begrep?

Er det en fare for at vi overbruker begrepet narsissisme?

– Vi trenger begrepet, helt klart. Men det bør ikke brukes som en slengbemerkning eller en merkelapp på mennesker vi opplever som vanskelige. Samtidig opplever jeg ikke nødvendigvis at det brukes så mye feil som man kanskje får inntrykk av.

Psykologen mener faren heller ligger i forenkling. Det er en personlighetsstil, med bestemte trekk.

Finnes det noen utbredte misforståelser om narsissisme du ønsker å korrigere?
– At narsissisten er forelsket i seg selv. Dette handler nemlig om det stikk motsatte; et grunnleggende lavt selvbilde som kompenseres gjennom makt, kontroll og manipulasjon. Og det er en appetitt som aldri blir mettet. For dem som står tett på, kan kunnskap være et første steg – både for å forstå det som skjer, og for å finne en vei videre.

---