Unge får høre at de tåler for lite. Men de har ofte de tyngste jobbene
En kunde er sint. En pasient er sliten. En elev utagerer. Du får kjeft for å forstyrre når du ringer for en spørreundersøkelse. Kjeft når du leverer maten på døra og den ikke er varm nok. Likevel må du holde deg rolig. Dette kaller forskerne «emosjonelt arbeid». Det er yrkene der du må ha mye kontakt med mennesker som ikke er kollegene dine. Slike yrker kan være svært belastende.
Generasjon «snøfnugg» og «tafatt» er på vei inn i yrkeslivet – men hva om det er sjefene som er problemet?
– Det vi ser, er ikke at unge skal følges opp på en spesiell måte eller trenger noe helt eget. De trenger hjelp med å hanskes med kravene som jobben stiller, sier Eirik Degerud.
– Og da må arbeidsgiverne ha kontroll på hva det er som kan være vanskelige situasjoner og belastende over tid.
Degerud er seniorforsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, Stami. Der har han undersøkt hvorfor overgangen til arbeidslivet kan være tøff og påvirke risikoen for psykiske plager blant unge.
Generasjon O for Overanalysert
– Viktig at jeg holder meg rolig
– Du går fra å ha litt lavere forventninger til deg til at du må ta ting mer seriøst, sier Jesper Hardy Jakobsen. 15-åringen arbeider i elektronikkbutikk i Svolvær ved siden av skolen. I sommer har han hatt full jobb i butikken.
Nettopp butikkene er blant de arbeidsstedene der den psykiske belastningen kan bli høy. Et av de tydeligste funnene som Stami har gjort i ny forskning, er at unge oftere har jobber som stiller emosjonelle krav. Det gjelder i høy grad for de aller yngste, de som kombinerer skole og jobb.
– En av tingene som jeg har lært mye av her, er å være løsningsorientert. Da er det lettere å snakke med folk. Når noe skjer, er det viktig at jeg holder meg rolig. Gjør du ikke det, skaper du et dårlig bilde ikke bare av deg selv, men også av butikken. Noen ganger må du tenke deg litt om, sier Jesper til Mentalt Perspektiv.
Må håndtere følelsene til fremmede
Tilbake til forskeren – som for ordens skyld ikke uttaler seg om jobben til Jesper, men generelt:
– Når du møter høye emosjonelle krav, må du ofte forholde deg til sterke følelser fra personer som ikke er ansatt på jobben – sorg, sinne, fortvilelse, oppgitthet eller frustrasjon. Samtidig må du skjule dine egne negative følelser; det vi ofte omtaler som å være profesjonell, forklarer Eirik Degerud.
– Det andre vi ser, er at unge arbeidstagere oftere er involvert i ubehagelige konflikter med folk som ikke er ansatt på jobben deres. De er også mer utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, og de opplever litt oftere vold, hets og trusler, forteller han.
– De trenger opplæring
Degerud oppfordrer arbeidsgiverne til å forberede nyansatte på det som kommer:
– Mange vil trenge hjelp til å håndtere dette. De bør både få opplæring i hvordan de skal opptre og hvordan de kommer til å oppleve situasjoner, og de trenger oppfølging underveis av hvordan det går og hva de skal gjøre, sier han.
Eirik Degerud og Stami-kollega Dagny Adriaenssen Johannessen har gått gjennom og oppsummert forskning om arbeidsmiljø og psykisk helse blant unge arbeidstagere.
– Det vi vet om arbeidsmiljø og helse i den generelle yrkesbefolkningen, ser også ut til å gjelde for unge arbeidstagere, sier Johannessen.
Hun fastslår at belastningene først og fremst følger arbeidsoppgavene – ikke alderen i seg selv.
«Praksissjokk»
Forskerne snakker om begrepet «praksissjokk». Det handler først og fremst om møtet med krav, belastning og ansvar når unge går ut i full jobb. Gjerne når de er litt oppe i tjueårene, etter at de har fullført utdanningen. Praksissjokk kan også innebære en opplevelse av at arbeidslivet ikke alltid stemmer med forventningene.
– Konflikten mellom forventninger og realiteter i arbeidshverdagen er et eksempel på en rollekonflikt som vi vet fra forskning i den generelle yrkesbefolkningen at det kan være krevende å stå i, sier Dagny Adriaenssen Johannessen.
Ifølge Stami-forskerne er det godt dokumentert at arbeidsmiljøet er viktig for psykisk helse i samfunnet. Men rapporten deres viser at det er lite forskning som spesifikt undersøker unge arbeidstagere.
