– Dropp budsjettet!

Det fungerer omtrent like bra som slanking – med andre ord: Ikke spesielt bra.

– Å følge et budsjett er ikke noe man klarer å opprettholde over tid. Det gir bare mer stress å følge et budsjett og føre opp hva du bruker pengene dine på, sier økonomijournalist og forfatter Dana Miranda til avisa The Independent.

Hun mener at budsjetter sjelden fungerer slik de er ment. I intervjuer har hun uttalt at budsjetter ofte fører til stress, skam og dårlig samvittighet – uten at folk faktisk får bedre økonomi.

les også:

Traumer kan ødelegge for økonomien din

Miranda har gitt ut boka «You Don’t Need a Budget: Stop worrying about debt, spend without shame and manage money with ease», der hun utfordrer mange av rådene som dominerer personlig økonomi-området.

Når penger blir moral

Ifølge forfatteren er måten vi snakker om penger på tett knyttet til moral. Å tjene penger blir sett på som bra, å tjene mye penger som enda bedre – mens det å bruke penger blir tolket som sløsing eller mangel på selvkontroll.

Hun mener dette er en viktig forklaring på hvorfor økonomiske problemer ofte oppleves som personlig nederlag, heller enn som et resultat av ytre forhold som lønn, helse eller livssituasjon.

Miranda mener at de fleste økonomiske råd i praksis koker ned til noen få budskap som ikke egentlig hjelper noen:

– Begrens pengebruken
– Spar mer
– Skam deg hvis du har gjeld

Forfatteren hevder at måten vi tenker på penger på, er dypt preget av kapitalistiske verdier, som har blitt til moralske verdier: Greed is good. Å tjene penger er bra. Å tjene mye penger er enda bedre. Å bruke penger er feil. Å sløse er forkastelig, og sier noe om hvem du er som menneske … Men er det egentlig sant, spør hun i boka?

Forskning: Budsjett gir lite effekt, men mye stress

Forfatteren får støtte fra forskning som stiller spørsmål ved effekten av budsjetter. Studier har vist at å føre et budsjett ofte er forbundet med negative følelser, særlig blant personer med lav inntekt, og at mange gir opp etter kort tid.

Forskere ved University of Minnesota har funnet at budsjetter ikke nødvendigvis gjør at folk bruker mindre penger over tid.

– Det oppstår en syklus av å holde igjen og så bruke masse. Den ene uken bruker du mindre enn i budsjettet, men uken etter korrigerer du for det og bruker for mye, forklarer Miranda i intervjuer.

Hun sammenligner dette mønsteret med slanking: streng kontroll etterfulgt av overskridelser – og deretter ny skyldfølelse.

«Bevisst pengebruk»

I stedet for budsjett foreslår Miranda å forsøke det hun kaller bevisst pengebruk (conscious spending). Det innebærer å ha oversikt over økonomien, men uten faste regler for hver utgift.

– Ideen er å lytte til deg selv. Du kjenner livet ditt best. Du vet hva du har, hva du trenger og hva du ønsker deg», sier hun til The Independent.

Hun understreker at dette ikke er en oppfordring til å bruke penger ukritisk.

– Men penger er faktisk til for å brukes, sier Miranda, samtidig som hun presiserer at hun ikke tilbyr noen metode for å bli rik – bare en annen måte å tenke på penger på og et forsøk på å riste litt i innarbeidede måter å forholde seg til gjeld og budsjett på – kanskje uten skammen vi er vant til at følger med.

Budsjett gjør fattigdom til ditt personlige ansvar

Et av forfatterens viktigste poenger er at budsjettet bidrar til å individualisere ansvar. Når folk ikke får økonomien til å gå rundt, blir forklaringen ofte at de ikke har kontroll, snarere enn at inntekten er for lav, uføretrygda for liten eller matprisene for høye.

Hun peker på at mange mennesker lever med helseutfordringer, midlertidig arbeid eller diskriminering i arbeidslivet – forhold et budsjett ikke kan løse.

Et sentralt poeng i Mirandas arbeid er at økonomiske råd ofte er laget for – og av – mennesker som allerede har økonomisk trygghet. Når disse rådene brukes som universelle sannheter, kan de bidra til mer skam enn hjelp:

– Når så mange mislykkes med budsjett – kan det hende at problemet ikke ligger hos folk flest, men i selve budsjett-tankegangen?

---