Ufør: – Folk tør ikke prøve seg i jobb i frykt for å bli straffet
Et langt liv med store belastninger gjorde Berit Lind Jørgensen ufør. Da hun prøvde å jobbe litt igjen, ble hun trukket i trygden.
– Å bli ufør føltes som et stort nederlag, forteller Berit (65).
Hun sitter hjemme omgitt av bøker, papirer – og spor av et liv med engasjement, barn og arbeid. Hun har jobbet som barnehagestyrer, pedagog, spesialpedagog og terapeut, men i dag er helsen for dårlig til fast arbeid eller tiltaksbedrifter.
– Jeg var i arbeidsutprøving da NAV, sammen med arbeidsgiveren, bestemte at det skulle avbrytes. De ville ha meg over på uføretrygd. Jeg sa nei. Jeg ville jo jobbe, men kroppen og hodet sa stopp. Jeg satt i rullestol en periode og gikk med krykker i ett år. Til slutt måtte jeg innse at det ikke gikk lenger, forteller hun.
– Pisk og fattigdom er dårlig medisin for uføre
Et liv med mange belastninger
Rekken av fysiske og psykiske diagnoser hun har slitt med er lang: Depresjon, angst, PTSD, ADHD, kronisk sykdom i kjeven, ryggproblemer, artrose og komplikasjoner etter endometriose, samt flere operasjoner. I tillegg har hun levd med sorg etter å ha mistet en datter.
– Det er mye. For mye. Jeg har avsluttet utredninger, fordi det er altfor krevende. Det å være så syk kan føles som en fulltidsjobb, forteller Jørgensen.
Etter flere år som 100 prosent ufør, tok hun likevel mot til seg og prøvde å jobbe litt igjen. Først som kursleder for konfirmanter i Human-Etisk Forbund, senere i tilkallingsoppdrag for Bufetat, der hun jobbet med samvær mellom foreldre og barn under tilsyn.
– Det betydde alt. Jeg fikk være til nytte, være del av noe, bidra. Det var små jobber, og jeg kunne si ja til oppdrag bare når jeg hadde overskudd. Det ga meg mestring og mening, forteller hun.
Men så kom beskjeden fra NAV: Etteroppgjøret viste at hun hadde hatt høyere inntekt enn det uføretrygden tillater – og nå skulle hun trekkes 1000 kroner i måneden i ett år, i tillegg til trekk på utbetaling grunnet nådd inntektsgrense.
– Jeg ble helt knust. Det handlet ikke bare om det trekket – det var summen av alt. Usikkerheten, reglene jeg ikke forstår, frykten for å gjøre noe galt og bli straffet igjen. Jeg mistet rett og slett motet. Jeg ringte arbeidsgiveren min og sa at jeg måtte si opp. De ble oppriktig lei seg – og fortvilet både på egne og mine vegne. ‘Du er jo stjerna vår’, sa de.
– Å bli ufør er ikke et valg
Følte seg mistenkeliggjort
Det verste er ikke bare pengene. Det er følelsen av å bli mistenkeliggjort og straffet for å ville bidra, ifølge Berit.
– NAV har aldri veiledet meg godt i dette. Jeg har vært på møter, brukt inntektsplanleggeren deres, spurt og forsøkt å gjøre alt riktig. Men det er så vanskelig å forstå reglene, og hjelpen man får er tilfeldig – og ofte helt fraværende.
Hun forteller at hun i ettertid har funnet ut av ordninger NAV aldri informerte henne om:
– Jeg kunne kanskje ha søkt om gradert uføretrygd, eller økt inntektsgrense. Det finnes også noe som heter arbeidsforsøk med inntekt som ikke gir trekk i trygd. Men ingen i NAV har noen gang nevnt dette for meg. Jeg måtte finne det ut gjennom andre i samme situasjon.
– Folk tør ikke prøve seg i jobb
Mange tror at «bare man følger reglene, så går det bra», men det stemmer ikke for alle, ifølge Jørgensen.
–Jeg har fått mange meldinger etter at jeg skrev om dette på Facebook. Folk tør ikke å prøve seg i jobb, i frykt for å gjøre noe galt og bli straffet. Og det er ikke rart – det er uoversiktlig og skummelt. Det burde jo lønne seg å jobbe, ikke straffe seg, understreker hun.
Berit har en klar beskjed til myndighetene: Slutt å mistenkeliggjøre oss!
– Jeg vet at det finnes folk som misbruker systemet, men de fleste av oss gjør ikke det. Vi prøver. Vi vil. Det vi trenger er å bli sett, møtt med respekt og få tilpasset informasjon og veiledning.
Hun trekker frem en enkelt saksbehandler hun møtte, som faktisk så henne som menneske.
– Det gjorde så stor forskjell. NAV må begynne å behandle oss som mennesker, ikke som saker.
– Det handler i alle fall ikke om latskap
Et system som svikter de som prøver
Etter hennes erfaring fungerer ikke samhandlingen mellom ulike deler av NAV, sosialkontor og andre etater som det er ment å gjøre.
– Da NAV ble slått sammen til én etat i 2006, var tanken at det skulle være «én dør inn». Men det er det ikke. Den ene hånden vet ikke hva den andre gjør, og det er slitsomt og forvirrende. Det burde ikke være så vanskelig å få hjelp når man gjør sitt beste.
Berit har viet hele yrkeslivet sitt til å løfte andre. Nå føler hun seg selv presset ned – men kampen gir hun ikke opp.
– Jeg sendte melding til Debatten med Fredrik Solvang, men har ikke fått svar. Det trengs flere stemmer som sier fra. Dette handler ikke bare om meg, det gjelder mange.
Hun er også i gang med å skrive bok om egne erfaringer og det hun opplever som et system som svikter de som prøver.
– Jeg trenger å få dette ut. Ikke bare for min egen del, men fordi så mange andre står i det samme. Det må skje en endring.
Hvordan er reglene for å jobbe når du er ufør?
Vi spurte dem som styrer NAV. Det er Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Statssekretær Edvin Søvik (Ap) svarte på epost:
Hva tenker dere om at folk som prøver å bidra i arbeidslivet blir trukket i trygd og mister motivasjonen?
– Alle kan i dag tjene opptil 51 250 kroner uten at trygden blir redusert. Hvis du har gradert uføretrygd, kan du tjene mer før trygden går ned. I dag kan noen oppleve at det ikke lønner seg å jobbe mer, fordi trygden reduseres mye når inntekten øker.
Mange forteller at det er vanskelig å forstå reglene for å kombinere arbeid og uføretrygd?
– Et uttrykk som kan være vanskelig å forstå, er ordet «inntektsgrense». For å ikke skape inntrykk av at inntektsgrensen er en øvre grense for hvor mye det er «lov» å tjene, vil vi foreslå å ta ut dette ordet fra regelverket. Det erstattes med «bunnfradrag», som gjør det tydeligere at inntekt opptil dette nivået ikke påvirker trygden. Tjener man mer, vil uføretrygden reduseres med en fast prosent av arbeidsinntekten over bunnfradraget, men det vil alltid lønne seg å jobbe.
Etter en oppfordring om å forklare dette litt enklere, legger han til:
– Jeg skjønner at systemet kan oppleves krevende for noen.
Hva gjør dere for å gjøre informasjonen enklere å forstå og mer tilgjengelig?
– Vi vet at reglene kan være vanskelige å forstå, og det er fortsatt behov for å gjøre informasjonen enklere, både i brev fra NAV og andre steder.
– Må heve fribeløpet
I statsbudsjettet for 2026 har Arbeiderpartiet foreslått at trygden aldri skal reduseres med mer enn 70 prosent.
Samtidig får regjeringen krass kritikk for at de ikke hever fribeløpet for uføre.
Fribeløpet er summen uføre kan tjene ved siden av trygd uten at trygda blir avkortet.
Idag er fribeløpet på 0,4 G (51 250 kroner). Tjener du mer, blir du trukket.
SV, Rødt, Venstre, MDG og SP vil at fribeløpet skal heves til 1 G (130 160 kroner).
Rødt mener det er viktig å heve fribeløpet til 1 G, fordi dagens lave grense skremmer mange uføre fra å forsøke å jobbe. Krysser man fribeløpet risikerer man kutt i trygd, baksmell og en for mange krevende byråkratisk prosess med Nav, forklarer partileder Marie Sneve Martinussen til Klassekampen.
Martinussen mener AP bryter et valgløfte når de ikke øker fribeløpet i sitt forslag til statsbudsjett fordi de har gått til valg med dette som et punkt i sitt partiprogram.
– Det er et soleklart løftebrudd fra Ap til velgerne og landets uføre. De har gått til valg på dette og støttet det i Stortinget, sier partilederen til Klassekampen.
Forhandlingene om statsbudsjettet for 2026 pågår i skrivende stund.
Ikke klokere på reglene om uføretrygd og jobbing?
Du kan lese om reglene på NAVs egne hjemmesider.
Vi anbefaler også å ringe NAV og be spesifikt om informasjon om såkalt gradert uføretrygd, økt inntektsgrense og arbeidsforsøk med inntekt.
Redaksjonen.
Nyheter og lesestoff fra MentaltPerspektiv.no rett i innboksen? Meld deg på nyhetsbrevet her:
