Traumer: Hva er det egentlig?
Psykolog Hans Andreas Knutsen forteller om symptomene på PTSD og behandlingen.
– Mange tror det er farlig å snakke om traumer, at det retraumatiserer. Det stemmer ikke – ikke så lenge det skjer med respekt og lytting. Det viktigste er å være til stede. Vær tilgjengelig, tør å gå inn i andres unnvikelse. Ikke vær redd for å snakke om det.
Psykologen understreker at reaksjonene på en hendelse er individuelle. To personer kan oppleve det samme, men reagere helt ulikt.
Hva er egentlig traumer?
— Begrepet traumer ble særlig tatt i bruk etter Vietnamkrigen. Før det snakket man om «shell shock» under første og andre verdenskrig, eller krigsnevroser. Mange soldater kom hjem med tydelige traumesymptomer som skjelvinger og sterk uro.
På 1980-tallet ble diagnosen PTSD – posttraumatisk stresslidelse – etablert. Man kan være traumatisert uten å ha diagnosen, men hvis man får den, kalles det PTSD. Dersom det er komplekse traumer over tid, kan man få diagnosen kompleks PTSD, et begrep som kom på 1990-tallet.
Traumer oppstår som en forsinket eller langvarig reaksjon på en belastende livshendelse eller situasjon av kort eller lang varighet, av uvanlig truende eller katastrofal art.
— Det betyr at man har stått i noe truende eller katastrofalt, enten i kort eller lengre tid, og dette har gitt en reaksjon. Et klassisk eksempel på en type 1-traume er en bilulykke, enten man selv eller andre blir alvorlig skadet. Det kan også være blind vold på gata eller andre hendelser som oppleves som livstruende eller ekstremt vanskelige, og som gir en etterreaksjon, forteller psykologen.
I tillegg finnes det type 2-traumer, som gjerne kalles komplekse traumer.
– Det er ofte ikke én enkelt hendelse, men krenkelser over tid – for eksempel i barndommen, hvor barn lever under dårlige oppvekstforhold og opplever krenkelser av autonomi eller verdighet.
Det betyr at det ikke bare store enkelthendelser som krig, voldtekt eller bilulykker som kan være traumatiserende.
Symptomer på ptsd: Søvnvansker, uro, flashbacks og unnvikelse
Psykologen har laget seg sin egen huskeregel for hva som kjennetegner traumer
– En huskeregel for traumesymptomer er: «AU i hodet», hvor A står for aktivering, U for unnvikelse, og I for invadering:
A – Aktiveringssymptomer: Kroppen går i kriseberedskap. Blodet trekkes ut i armer og bein for å være klar til kamp. Det fører ofte til søvnvansker, irritabilitet, aggressivitet, konsentrasjonsvansker og uro.
U – Unnvikelsessymptomer: Dette er ofte det største symptomet. Man unngår situasjoner, steder eller samtaler som minner om traumet. Det gjelder også følelser – man blir emosjonelt flat, tenker negativt om fremtiden og trekker seg unna. Dette gjør det vanskelig å bearbeide og behandle det som har skjedd.
I – Invaderingssymptomer: Tanker og følelser kommer ubedt, som mareritt, flashbacks eller plutselige minner. Flashbacks innebærer at man gjenopplever hendelsen, ikke bare husker den. Det er som å være tilbake i øyeblikket det skjedde.
Finnes det behandling?
– Eksponering er en sentral del av all behandling, enten det er kognitiv terapi, narrativ terapi eller andre former. Det innebærer å kjenne på det som er vondt. Mange har unnvikelse som hovedsymptom, og da blir det ekstra krevende. Men man må inn i det. En kollega beskrev det som å gå sammen inn i et minefelt – du tråkker på en mine, men overlever, og etter hvert blir det lettere å gå videre.
Hør hele podkasten her: