– Vi vil alltid ha et visst sykefravær

Problemet er ikke at sykelønnsordningene våre er for gode. Problemet er hvordan vi snakker om menneskene som trenger dem, mener sosialmedisineren.

– Det er høydepunktet i menneskets sivilisasjonshistorie! Det er virkelig en fantastisk oppfinnelse.

Steinar Krokstad blir begeistret, nesten lyrisk, når han beskriver velferdsstaten og sykelønnen.

– Hvis du er syk, dekker vi lønnen din i en periode. Og det aller viktigste er at ordningen er sosialt og økonomisk utjevnende.

Sosialmedisineren er en frisk stemme i debatten som har herjet landet i vinter som en influensa. «Stå opp om morran», «vi må få ned sykefraværet» har vært gjengangere fra politikerne.

Men må vi egentlig det? Eller kan det hende at sykefravær betyr at velferdsstaten faktisk virker?

– Ja. Det er en retorikk her som går ut på at sykefraværet er for høyt og at det må ned, koste hva det koste vil. Dette har vi ikke råd til, sier politikerne. Men vi har 220 milliarder på bok – Norge har ikke dårlig råd. De som har dårlig råd, det er dem som har størst forekomst av plager som gir sykefravær på grunn av arbeidet de har. Skal vi gjøre dem enda fattigere? Det er utrolig dårlig gjort.

– Det er ektremt urettferdig å ta sykepengene fra folk

Forskeren forteller om den sterke sammenhengen mellom økonomi og helse. Jo dårligere økonomi du har, jo større risiko og forekomst har du av sykdom og tidlig død. I yrker der lønnsnivåene er lave, er sykefraværet høyt.

– Samtidig vet vi at vi mange høylønnsyrker omtrent ikke har sykefravær i det hele tatt. Det er fordi de er ofte er veldig friske, de har gode levekår, de trenger ikke å rapportere sykefravær til jobben sin, de er kanskje sin egen sjef, har mye hjemmekontor, mange har kanskje private forsikringer… De har allerede sikret seg mot forslagene om å kutte i sykelønnen fordi de har avtaler om full sykelønn. Det er faktisk ekstremt urettferdig å ta sykepengene fra folk. Det rammer dem som trenger det mest.

Krokstad mener at vi må akseptere at vi alltid vil ha et visst sykefravær og slutte å pålegge folk skam for det. Han opplever at debatten har en undertone av mistro, som om vi ikke helt tror på at folk er så syke at de trenger å være borte fra jobben.

Ingen krise her: Sykefraværet stabilt siden 2000

– Det er en krisemaksimering av sykefravær på gang her. Og det er helt feil, Sykefraværet har gått litt opp og ned i perioder, men det har vært veldig likt i det store og hele siden 2000. Nå for tiden er det litt høyere, men så har vi også nettopp kommet ut av en pandemi som rykket teppet bort under beina på befolkningen.

– Man betrakter velferdsytelser som utgifter og ikke investeringer i folk, men mye tyder på at det går veldig godt med de nordiske landene som har gode ytelser. Vi har god økonomisk vekst, vi skårer godt på helsemål og livskvalitet, vi har de høyeste andelene av sysselsatte innbyggere. Europeisk forskning viser at de som har gode sykeordninger har høyest sysselsetting.

Argumentet med at gode trygdeordninger gjør at folk ikke jobber, stemmer rett og slett ikke, påpeker forskeren. Uten sykelønnsordninger vil flere falle utenfor arbeidslivet. Kan du ikke være syk og borte fra arbeidet av og til, kan det hende alternativet er å ikke arbeide i det hele tatt.

I Norge har andelen menesker som er utenfor jobb og skole vært stabil siden 1997.

– Totalt urealistiske mål

– Hva om vi satte 7 prosent sykefravær som norm i gjennomsnitt i Norge? Høyere i bransjer der sykefraværet erfaringsmessig har vært høyere, og lavere der det har vært lavere. La opp budsjetteringen etter det. Da kunne vi faktisk å muligheten til å være på norm og til og med over norm på mange arbeidsplasser, foreslår sosialmedisineren.

For hvem er de som får skylda for at vi har så høyt sykefravær i Norge, som mange påstår? Jo, det er de sykemeldte og arbeidsuføre.

– Å sette seg et totalt urealistisk mål er jo garantien for å havne under norm. Målet om samtidig å sysselsette flere og få ned fraværet er også spesielt, rett og slett logisk brist. For det er jo folk som er utenfor arbeidslivet som har størst sykelighet.

Smart sykefravær

Kan vi få null sykefravær?
– Nei. Det smarte sykefraværet er ikke null.

Smart?
– Ja. Vi kan dele inn sykefraværet i to ulike typer: Det smarte og det uheldige fraværet. Det smarte er korttidssykefraværet. Det er det egenmeldte fraværet, og det utgjør 1% av totalsykefraværet i Norge. Det er også veldig stabilt: I 2000 var det 08, nå er det 1,1 %. Det er når du har en smittsom sykdom, som influensa eller magevirus og blir hjemme for å bli frisk og ikke smitte andre. Det er smart. Og nødvendig.

Og det uheldige?

– Det er gjerne langtidsfravær fordi du har en helseskadelig jobb, du bor et sted der det er vanskelig å skifte jobb, du opplever mobbing på jobb, du får ikke tilpasset arbeidet om helsen blir redusert. Dette er uheldig og uønsket yrkesfravær. Og dette fraværet må vi gjøre noe med. Men da må vi tenke nytt. I stedet for å holde på med det vi har holdt på med i årevis uten å endre statistikken i det hele tatt. Hva om vi gjør en skikkelig innsats for at folk har det bra på jobben?

– Vi kan jo ta bort hele trygda og få null på trygd

Har vi glemt hvordan arbeidslivet kan se ut uten sykelønnsordninger?
– Jeg tror vi tar det som en selvfølge. Vi tar det for gitt at vi får gratis behandling og lønn ved sykdom. Dette er fantastiske ordninger for befolkningen, og jeg tror ikke helt man skjønner betydningen av dem.

Det kan minne om antivaksere som dropper vaksinene og så kommer plutselig meslinger tilbake igjen. Litt sent å angre da, Krokstad? Kan vi miste sykelønna?

– Hvis folk ikke er interessert og ikke bryr seg, så står den for fall. Vi kan jo ta bort trygda. Da har vi ingen på trygd. Ble det et bedre land da? Nei.

---