Kutt for spiseforstyrrelser: – Samfunnsøkonomisk er det idiotisk

Halve staben skal kuttes. Spesialpoliklinikk for spiseforstyrrelser skal ikke lenger ta inn pasienter fra hele Oslo. Hva slags behandling du får, avhenger dermed av hvor i hovedstaden du bor.

Kunstpsykoterapeut Ingalill Johnsen har ledet poliklinikken ved Oslo Universitetssykehus de siste årene.

– Jeg har protestert så høyt og tydelig jeg har kunnet, men har ikke opplevd at jeg er blitt hørt.

I januar i år gikk hun ut av de gamle, vakre bygningene på Gaustad for siste gang.

Hovedgrunnen til at hun sluttet etter 19 år, er protest mot disse endringene, forteller hun til Mentalt Perspektiv.

les også om sunniva, tidligere pasient:

– Jeg var heldig. Men hva med de andre?

Sykehusledelsen mener at de gjennom å kutte områdefunksjonen, altså at tilbudet kun vil være for pasienter som hører til Oslo Universitetssykehus, og ikke lenger Lovisenberg og Diakonhjemmet, de vil få halvparten av pasientene de har hatt hittil. Et mindre opptaksområde betyr færre pasienter, mener de.

– Jeg tror ikke det stemmer. Vi vet at det var en økning i spiseforstyrrelse blant barn og unge under pandemien. Vi vet at henvendelsene til interesseorganisasjonene for spiseforstyrrelser er massive. Vi vet at mennesker med overspisningslidelse ikke får tilstrekkelig behandling i offentlig psykisk helse. Vi vet at antall spiseforstyrrelser hos unge menn øker. Jeg er dessverre sikker på at ledelsens prognose om antall pasienter ikke stemmer.

Les sykehusledelsens svar lenger nede i saken.

Les også:

Medisinfritt: – Handler om retten til å velge

Fortvilede behandere på tråden

Den tidligere enhetslederen mener at det store antallet syke unge fra pandemien ikke ennå er kommet ut fra BUP og inn til Spesialpoliklinikken og at ledelsen tar feil når de – basert på tallene for voksne som er syke med spiseforstyrrelser – mener at pasientgruppen vil bli mindre etter omorganiseringen.

– Jeg tror at det tidvis er propper i systemet som gjør at pasienter ikke kommer tidlig nok til spesialisert behandling.

Og hva med pasienter fra andre steder i byen. De slutter ikke å ha spiseforstyrrelser?

– Det betyr jo at de ikke lenger kan benytte seg av dette tilbudet. Det er nok særlig forvirrende for den store gruppen av studenter blant pasientene. Studenter flytter jo ofte rundt i byen i løpet av studietiden. Jeg har siden oktober hatt flere fortvilede behandlere på tråden fra de andre sykehusene i Oslo som ønsker å henvise pasienter til oss, der svaret tidligere ville vært ja, men nå er nei.

Kuttene kan bety nedleggelse

Johnsen forteller at de andre sykehusene kan bygger opp egne spesialiserte tilbud, men understreker at dette er et arbeid som tar tid.
– De siste 25 årene har pasienter som ikke har fått tilstrekkelig nytte av annen behandling på grunn av alvorlighetsgrad eller kompleksiteten i sykdommen, blitt henvist til Gaustad. Vi har bygget dette opp over 25 år. Jeg tror ikke nyetablerte tilbud vil kunne holde så høy standard.

Johnsen frykter at kuttene til slutt vil føre til en reell nedleggelse av tilbudet.

– Det spesielle med poliklinikken er at det tverrfaglige sammensatte behandlingstilbudet krever et visst antall ansatte for at det kan drives. Tilbudet er individuelt sydd sammen sammensatt og består av psykoterapeutisk behandling, klinisk ernæringsfysiolog, lege, i noen tilfeller medikamentell behandling, kunstterapi, yoga, musikkterapi, måltidsgrupper, pårørendearbeid og så videre. Disse forskjellige delene virker sammen som en helhetlig behandling for en alvorlig lidelse der annen behandling ikke har ført frem.

Dersom halvparten av de ansatte forsvinner – slik planen er – faller også tilbudet sammen, sier hun.

– Man vil ikke kunne tilby samme sammensatte tilbud med færre ansatte.

Slutt på kunstterapi?

Og med deg forsvinner kunstterapien?

– Ja, det ansettes ikke ny kunstterapeut etter meg, en klinisk stilling er dermed allerede kuttet, og det påvirker det kunstterapeutiske tilbudet ved poliklinikken, en vesentlig og verdsatt del av behandlingen.

Hun er også bekymret for at flere ansatte vil si opp.

– De ansatte er dedikerte og engasjerte i et faglig sterkt tilbud. Men på grunn av endringene og de enorme påkjenningene som denne omorganiseringen over tid har hatt, vil de kunne komme til å søke seg til andre steder. Poliklinikken kan dermed oppleve kompetanseflukt.

Hvorfor kommer disse kuttene nå?

– Det kommer av krav om enorme budsjettmessige innsparinger, delvis knyttet til at man bygger et nytt sykehus.

Johnsen kaller det en rasering av et faglig forankret behandlingstilbud.

– Fagfolk har alle de årene seg har jobbet her søkt seg hit fordi de får jobbe med pasienter over tid. Når noen deler av behandlingstilbudet faller bort, står hele tilbudet i fare for å rase. Jeg blir bekymret. Det er ikke lenger et likt og rettferdig tilbud for dem med spiseforstyrrelser i Oslo.

---