Aspergers syndrom i et nøtteskall
Kan vi se diagnosen asperger syndrom i et nøtteskall?
Ja jeg vil påstå det, ut fra at jeg da ser diagnosen som en ren diagnose.
Diagnosen er en nevrobiologisk tilstand og er genetisk arvelig og medfødt, og flere personligheter har den. Altså personligheter, ikke bare personer.
Det som gjør at de med Aspergeres syndrom (AS) er så forskjellige personer, kan deles opp i tre ting:
1. Personlighet: Alle er unike
Alle mennesker har en egenverdi og er unike. De har forskjellige talenter og medfødte gaver som skiller seg ut fra en annen person. Men dette er bare en del av personligheten. En utvikler seg også forskjellig, ut fra bakgrunn og miljøet en har vokst opp i.
Så ut fra dette kan noen takle sin diagnose forskjellig. Noen vil aldri få en diagnose, siden de ikke har noe behov om søke om noen utredelse, fordi de har det greit slik de fungerer, selv om diagnosen ligger der i bunn, for å si det slik. Når noen allikevel søker om en utredelse, kan det være andre årsaker, en de utfordringer noen med AS møter i livet sitt, som for eksempel angst eller en form for depresjon.
2. Tilleggsvansker eller andre diagnoser
Da er vi inne på nr. 2. tilleggsvansker eller andre diagnoser. Her har det vært mye feildiagnoser opp igjennom årene før en forsto mer hva AS innebar, selv er vi ikke kommet helt dit enda. Siden AS er blitt sett på som en adferd diagnose, så har fagpersoner og utredere sett etter trekk, som skiller dem ut fra den såkalte normalen under en utredning, eller før de kommer så langt.
Da har de selvfølgelig oppdaget mange forskjellige trekk som egentlig ikke nødvendigvis har direkte tilknyttning til AS. Men ut fra en slik forståelse fra en fagperson, har noen kommet videre med sin utredning, mens andre som har blitt avist pga. at det har virket for normale eller ikke syke nok, slik at de ikke har fått noen videre utredning.
3. Miljøet
Miljøet sammen med personligheten kan være avgjørende for hvordan en kan takle visse utfordringer. Hvis miljøet skaper mye stress for en, siden også de med AS er sårbare for stress, så spiller miljøet en stor rolle på hvilke tilleggsvansker en kan få, og evt. utvikling av andre diagnoser.
Det er ikke alle med AS som kommuniserer dårlig, eller har såkalte særinteresser, selv om de er flinke til å fokusere på en interesse, og til være utholdende i den. De trenger heller ikke å være stereotype.
Men hva sitter man da igjen med?
Etter et foredrag jeg holdt for noe år siden, sa arrangøren der til meg i etterkant: «Hva er egentlig problemene med å ha Asperger syndrom, alt er jo nesten slik «vi» kjenner oss igjen i?»
Jeg forstår godt at personen kunne utrykke seg slik, selv om ikke det er problemfritt å ha den diagnosen. Det ble nevnt et nøtteskall her i begynnelsen, og hva kan en plassere der? Da vil jeg si, begrenset, eller et annet sosialt behov, fordi de kan trives i sitt eget selskap med sine interesser. En kan ha en begrensing med å sette seg inn i andres følelser og tanker, eller andres intensjoner, men det betyr ikke at en trenger å være selvopptatt, eller ikke bryr seg om andre
I nære relasjoner må en ofte feile, og lære, men på den måten også utvikle seg på samme måte som andre.
Vil du skrive for Hodebry?
Send inn til hodebry@mentaltperspektiv.no.
Hodebry er erfaringer og meninger, fag og synsing, dikt, noveller, dagbok, blogginnlegg og sakprosa om psykisk helse. Noen av skribentene her er pasienter, noen har vært pasienter, noen er proffe forfattere og kunstnere, andre sender inn sin aller første tekst, noen er behandlere og terapeuter, andre er pårørende.
Hodebry er en måte å bidra til en åpen debatt og et fritt ordskifte. Det gir færre tabuer og fordommer. Når du som selv har kjent det på kroppen forteller om dine egne erfaringer, kan det kanskje også være veien til bedre psykisk helsevern og forebyggingstilbud for flere i landet vårt, enten du selv er plaget av hodebry eller ønsker å være til hodebry. Uten hodebry kommer vi ikke videre!
Vi honorerer ikke bidrag, men sørger for at dine synspunkter blir en del av den offentlige samtalen om psykisk helse.
Send en arbeidsprøve eller ferdig tekst til hodebry@mentaltperspektiv.no. Vi tar også imot fotografier, tegninger og tegneserier.
Husk at alt du sender inn må være ditt eget arbeid. Si fra hvis det har vært publisert tidligere.
Alle innsendte bidrag blir redaksjonelt vurdert. Ikke alle kommer gjennom nåløyet for publisering, men vi vil gi deg tilbakemelding så fort som mulig og innen 2 uker uansett.
Dersom din tekst blir godkjent, blir den publisert i dette nettmagasinet. Den kan bli delt i sosiale medier og i papirutgaven av Mentalt Perspektiv, som går ut til medlemmene i Mental Helse fire ganger i året.
Vi setter stor pris på at du skriver under eget navn, men du kan også velge å være anonym.
Tekstene i Hodebry-spalten er uttrykk for skribentens egne meninger og erfaringer.
