– Som å kaste penger inn i et sort hull

I går la regjeringen fram statsbudsjettet for 2025. Psykologforeningen er tilbakeholden med applausen.

– Et budsjett som ikke står i stil med utfordringene, sier president Håkon Kongsrud Skard i en pressemelding.

Av 400 millioner kroner bevilget til opptrapping av psykisk helse, skal 150 millioner gå til kommunenes rammetilskudd for å styrke lavterskeltjenester.

–  Når dette gis som frie midler, har man ingen garanti for at de 150 millionene brukes på lavterskeltilbud i kommunene, sier Skard.

– Som å kaste penger inn i et sort hull

Landslederen i organisasjonen Mental Helse er også skeptisk til at pengene til psykisk helse i kommunene ikke er øremerket noen tjenester eller tilbud. De aller fleste kommunene er i en svært presset økonomisk situasjon og står overfor store kutt.

– Hvordan ser helseminister Vestre for seg at kommuner med underskudd på 10 milliarder kroner i år skal kunne styrke det psykiske helsetilbudet? Lavterskeltilbud er fremdeles ikke lovpålagt og er det første som forsvinner når kommunene skal prioritere. 150 millioner til å styrke lavterskeltjenester, i form av “frie midler”, er som å kaste penger inn i et sort hull, konstaterer Ole-Marius Minde Johnsen.

Han forteller at de allerede eksempler landet rundt at lavterskeltilbud er i ferd med å reduseres betydelig eller avvikles.

– Regjeringen utreder nå om lavterskeltilbud i kommunene skal lovfestes. Det er en halv seier for Mental Helse, slår Minde Johnsen fast.

– Hvis det ikke lovfestes, blir det heller ikke prioritert.

Ingen reell økning i døgnplasser

Regjeringen anser selv at vedtaket om å øke antall døgnplasser er fulgt opp. Problemet er at Regjeringen henviser til oppdragsdokumentene til sykehusene, og ikke til faktiske tall, hevder Mine Johnsen:

– Det er vanskelig å se sammenhengen mellom det helseministeren sier, og det sykehusene faktisk gjør. I praksis kan sykehusene øke døgnplasser med 0,1% og målet anses nådd, uten at det er til det beste for pasientene, viser Minde Johnsen til.

les også

Minst 100 døgnplasser borte

Høyt sykefravær kan være misvisende statistikk

I finanstalen la finansminister Trygve Slagsvold Vedum vekt på at sykefraværet må ned.

Samtidig viser nye undersøkelser at det høye sykefraværet skjuler andre, viktige årsaker til at folk er borte fra jobben.

Forskere ved OsloMet fant at over en tredjedel av sykefraværet for dem som er pårørende til gamle foreldre ikke skyldtes egen sykdom. De brukte egne sykedager for å kunne ta vare på foreldrene.

Det betyr at det høye sykefraværet i Norge ikke nødvendigvis betyr at vi er mye sykere enn andre, men at det ikke finnes andre former for omsorgspermisjoner som passer bedre. Vi tar ut egne sykedager når vi er pårørende – også som pårørende til mennesker med psykiske helseutfordringer.

Når vi vet at det finnes 1,5 millioner pårørende i Norge, vil dette gi utslag på sykefraværsstatistikken.

– Jeg mener at å være pårørende burde vært en sykemeldingsgrunn, sier Anna Cecilie Jentoft, leder for Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP) til MentaltPerspektiv.

les også

Pårørende: Sykefraværet skjuler andre årsaker til fravær

Selvmordsforebygging og privatøkonomi

– Ikke siden 1988 er det registrert flere selvmord i Norge enn i 2023 – 693 tapte liv. I tillegg øker alkohol- og narkotikautløste dødsfall, forteller Minde Johnsen i Mental Helse.

Helsepsykolog Arne Holte har tidligere i år uttalt seg kritisk om deler av regjeringens arbeid for å forebygge selvmord.

– I Norge har vi en forebyggingsplan mot selvmord bestående av 61 tiltak. Ingen av dem nevner fattigdom, betalingsvansker eller gjeld, sa psykologen.

Nytt i år er at økonomiske problemer blir nevnt som et nytt område i arbeidet for å forebygge selvmord. Regjeringen skriver i forslaget til statsbudsjett at tiltak for å avdekke og håndtere gjeldsproblematikk og økonomiske problemer må ha en plass i det selvmordsforebyggende arbeidet og at dette skal prioriteres i 2025.

Samtidig får tiltaksplanen bare 400 000 kroner mer i år enn i fjor.

– 18, 1 millioner er for altfor lite for å forebygge selvmord, slår Minde Johnsen i Mental Helse fast.

les også

Selvmord økt med over 11%: – Jeg er forbanna