Aspergers: Mangler sult- og metthetsfølelse
Mange med Aspergers og autismespekterdiagnoser sliter med sult- og metthetsfølelse, og også med at de ikke føler tørste.
Det finnes sikkert flere årsaker til det, men min teori er at en form for stress i hjernen forstyrrer de signalene som hjernen sender til magen når det gjelder sult, metthet og tørste. Nå kan jo stress komme av mange ting, men i hvert fall er de med autismespekterdiagnoser svært følsomme for indre stress.
Hvis en isolerer diagnosen uten å ta med tilleggsvansker, personligheten og miljøet, så har generelt de med autismespekterdiagnoser stort sett mindre sosialt behov enn det nevrotypiske mennesket. Da tenker jeg først og fremst på voksne.
Når noe av dette som er utenom diagnosen, som for eksempel miljøet, oppveksten eller tilleggsvansker og andre diagnoser, får stort innpass, vil stresset øke betydelig. Med andre ord, behovet for ro og alenetid blir ikke godt nok ivaretatt, hverken av den som har diagnosen eller andre som kanskje ikke helt forstår dette. Det kan også være verd å nevne at sterk fokusering over tid kan også påvirke sultfølelsen.
Jeg kjenner til ekstreme uttalelser om dette med sultfølelse og metthetsfølelse, uten at de har sagt hvorfor, men jeg tror det må være en sammenheng med stress. De spiser av fornuft, ja for mat må en jo ha. Hvis maten lukter godt og smaker godt , så kan det for noen være vanskelig å stoppe, altså metthetsfølelsen er der ikke. Det finnes noen som kan gå svært lenge uten mat når det er oppslukt av noe, der en vanligvis blir sulten når en arbeider eller bruker mye energi på noe.
Men når dette er sagt, så betyr det ikke at dette med svekket sultfølelse og metthetsfølese trenger å være konstant. Da jeg var ung, hadde jeg ingen problem med disse tingene som jeg husker. Jeg var da heller ikke under noe vesentlig press med hverken å bli noe eller på det sosiale plan. Det var kanskje lettere å vokse opp for noen med Aspergers uten så mange krav som det finnes i dag. Selv om det finnes mange hjelpeapparater, så er det ikke alle som har gavn av dem, for det kan virke mer slitsomt enn hjelpsomt.
Tilleggsvansker eller diagnoser som for eksempel kronisk nedstemthet kan påvirke mange funksjoner i kroppen og hjernen når det gjelder sultfølelse, og for meg har dette egentlig vært et dilemma, siden nedstemthet også virker forstyrrende på mange ting.
Men at indre stress i en eller annen form kan påvirker sult- og metthetsfølelsen, det har jeg tro på.
Vil du skrive for Hodebry?
Send inn til hodebry@mentaltperspektiv.no.
Hodebry er erfaringer og meninger, fag og synsing, dikt, noveller, dagbok, blogginnlegg og sakprosa om psykisk helse. Noen av skribentene her er pasienter, noen har vært pasienter, noen er proffe forfattere og kunstnere, andre sender inn sin aller første tekst, noen er behandlere og terapeuter, andre er pårørende.
Hodebry er en måte å bidra til en åpen debatt og et fritt ordskifte. Det gir færre tabuer og fordommer. Når du som selv har kjent det på kroppen forteller om dine egne erfaringer, kan det kanskje også være veien til bedre psykisk helsevern og forebyggingstilbud for flere i landet vårt, enten du selv er plaget av hodebry eller ønsker å være til hodebry. Uten hodebry kommer vi ikke videre!
Vi honorerer ikke bidrag, men sørger for at dine synspunkter blir en del av den offentlige samtalen om psykisk helse.
Send en arbeidsprøve eller ferdig tekst til hodebry@mentaltperspektiv.no. Vi tar også imot fotografier, tegninger og tegneserier.
Husk at alt du sender inn må være ditt eget arbeid. Si fra hvis det har vært publisert tidligere.
Alle innsendte bidrag blir redaksjonelt vurdert. Ikke alle kommer gjennom nåløyet for publisering, men vi vil gi deg tilbakemelding så fort som mulig og innen 3 uker uansett.
Dersom din tekst blir godkjent, blir den publisert i dette nettmagasinet. Den kan bli delt i sosiale medier og i papirutgaven av Mentalt Perspektiv, som går ut til medlemmene i Mental Helse fire ganger i året.
Vi setter stor pris på at du skriver under eget navn, men du kan også velge å være anonym.
Tekstene i Hodebry-spalten er uttrykk for skribentens egne meninger og erfaringer.
