– Vi er alltid pålogget, men samtidig frakoblet

Psykiater Andreas Nydal mener smarttelefonen gjør oss frakoplet fra oss selv. Budskapet hans viktig, men boka er skrevet på en måte som gjør det vanskelig å ta inn.

I boka Kakofonen, som er kallenavnet Nydal har gitt den allmektige duppedingsen smarttelefonen, argumenterer han for at skjermene hindrer oss i å komme i kontakt med oss selv, og dermed også menneskene og naturen rundt oss. Sosiale medier gjør oss for det første tilgjengelige tjuefire timer i døgnet. For det andre gjør de oss sårbare for å sammenligne oss med andre, og styrker prestasjonspresset vi legger på oss selv.

Og alle appene som hjelper oss å måle, veie, dokumentere og fotografere – de fjerner oss fra øyeblikket og svekker evnen vår til å være til stede. For er løpeturen egentlig verdt noe særlig om den ikke registreres i Strava? Og hvor viktig hadde det vært med fangsten fra soppturen, om den ikke skulle avbildes og snappes til misunnelige venner og bekjente med én gang kurven var full?

Boka ble gitt ut kort tid etter Johann Haris kjempesuksess Stjålet fokus. Den er en av flere nye norske utgivelser som drøfter de personlige og samfunnsmessige kostnadene ved skjermbruken vår. Som de andre tar Nydal for seg hvordan techgigantene, ved hjelp av dopaminproduserende og avhengighetsskapende teknologiske løsninger, har svindlet til seg det meste av oppmerksomheten vår. Men her tar forfatteren også for seg sammenhengen mellom teknologi og samfunnsstrukturer på makroplan.

Teknologisk påført tidsklemme

Vi har alltid dårlig tid, og den nye digitale teknologien bidrar til at den går enda fortere. Hvordan kan det ha seg at vi den teknologiske utviklingen – som egentlig skulle gjøre livene våre enklere – har gitt oss enda mindre tid til å slappe av? Det handler nok om presset vi kjenner på å framstå vellykka, og at vi lurer oss selv til å tro at lykken er å finne i spektakulære opplevelser, som luksusferier på den andre siden av kloden.

I stedet for å bruke tiden som teknologien kan frigjøre til å rusle sakte til jobben, eller slå av en prat med fyren bak kassa i nærbutikken, haster vi hjem for å bli ferdig med å pusse opp et allerede brukbart kjøkken, uten helt å vite hvorfor. Kan det ha å gjøre med at vi ubevisst prioriterer de opplevelsene som lar seg vise fram og tar seg godt ut på Instagram?

Selv om Kakofonen er spekket med viktige poenger, er den vanskelig å lese. Jeg synes forfatterstemmen er påtrengende og slitsom, og tonen i boka er påståelig, med korte setninger, ofte i stikkordsform. Formuleringene framstår påtatt finurlige, og skal liksom være morsomme på bekostning av hvor idiotiske vi er som lever slik vi gjør. Men for meg blir det mer irriterende enn morsomt.

Mitraljøse av sitater

Alle de løsrevne sitatene Nydal sprer om seg med, fra filosofer som Seneca, Marcus Aurelius og Søren Kierkegaard, er selvsagt kloke – det er en grunn til at tekstene deres fortsatt er en viktig del av kulturarven vår. Og tankegodset, både fra Senecas og Marcus Aurelius’ stoisisme og eksistensfilosofien Kirkegaard var grunnlegger av, er forbausende relevant for tiden vi lever i. Begge filosofiske retninger er blitt populære, og har ironisk nok fått stor spredning på nett, særlig blant unge menn. Ifølge stoikerne er lykken å finne i det enkle liv, og de oppfordrer oss til å dyrke dyder som måtehold og selvinnsikt.

Men for meg kommer alle sitatene i veien for en god leseropplevelse. For det første synes jeg ikke forfatteren hadde trengt å pøse på med referanser til alle disse vise gamle mennene for å få fram den enkle, men sanne beskjeden om at det er problematisk at «kakofonen» på et vell av måter vender oppmerksomheten vår vekk fra oss selv. Og for det andre synes jeg ikke han klarer å skape en struktur som fungerer. Hvis man ikke er veldig godt kjent med de gamle filosofene som ligger til grunn for Nydals mitraljøse av påstander og sitater, tror jeg det er vanskelig få grep om hva boka dreier seg om.

Burde brukt sin egen historie

At forfatteren i så liten grad knytter an til egne erfaringer, synes jeg er litt ironisk – all den tid de siterte inspirasjonskildenes viktigste bud er å vende blikket innover og være tro mot sin indre stemme. Og i en bok som i så liten grad baserer seg på evidensbasert forskning, behøver vi jo en grunn til å stole på at forfatteren har gjort seg noen erfaringer som gjør ham verdt å lytte til. Det er jeg helt sikker på at Nydal har gjort – han hører jo til generasjon prestasjon, som har vokst opp med Facebook – og da er det synd at det ikke får plass i boka.

Les heller …

Nydal forsøker nok å nå en leser som ønsker å lære om sammenhengen mellom samfunn, teknologi og evnen vår til å kjenne at livet er meningsfullt. Men med unntak av en fin introduksjon til Hartmut Rosas sosiologi tidlig i boka, hjelper han oss ikke ordentlig inn i filosofien han henviser til. Nå må leseren selv veve de slagordpregete sitatene inn i en større sammenheng, og forsøke å reflektere seg fram til hva de kan ha å si for oss i livene våre. Det synes jeg blir mye å kreve av oss.

Derfor vil jeg heller anbefale en av de mange gode bøkene han referer til. Det er nok nå. Hvordan nyliberalismen ødelegger mennesker og natur (2019) av Linn Stalsberg er et ypperlig sted å begynne om du ønsker mer kjøtt på beinet hva angår sammenhengen mellom samfunnsorganisering og fremmedgjøring. Og på min egen leseliste har jeg nå satt opp følgende to bøker: Jens Oscar Jenssens Stoisk ro. Livsvisdom for vår tid (2020) og Sørine Gotfredsens kritikerroste Å leve med Kierkegaard (2018). Gotfredsen ser jeg fram til å lese fordi hun får skryt for å bruke seg selv og sitt eget liv til å forankre kunnskapen på en forståelig måte for leseren.

Men har du allerede litt innsikt i disse temaene, og ikke så lett lar deg irritere av rotete struktur og unødvendig sitatbruk, synes jeg likevel du skal lese Kakofonen. For Nydal har tross alt skrevet en bok som bringer inn et ubehagelig perspektiv som de fleste av oss har godt av å bli minnet om: Skjermbruken vår påvirker oss på en langt mer inngripende måte enn vi tenker over i det daglige.

Du finner Nydals bok og de andre anbefalingene på biblioteket.

---

Denne anmeldelsen er skrevet med støtte fra Fritt Ord.