Deprimert eller bare litt deppa? Én viktig faktor avgjør

De fleste av oss kjenner på opp- og nedturer i løpet av hverdagen. Noen ganger kjenner vi på lykkerus, mens andre ganger føles livet hardt å bære. Som regel befinner vi oss et sted midt imellom.

Men hvor normalt er det egentlig å kjenne seg trist iblant – og hvor går skillet mellom depresjon og å være nedfor?

Forbigående følelser er naturlig

Mental Perspektiv har snakket med psykolog Vidar Kristiansen for å finne svar og råd mot depresjon. Han er for mange kjent fra Instagram-kontoen «@psykolog.pappa».

Psykologen forteller at det er helt normalt å kjenne på svingninger i følelsene knyttet til ting som skjer. Vi kan glede oss over en gave eller et stort kompliment. Vi kan sørge eller bli triste om vi mister noen eller noe som betyr noe for oss.

– Å være nedfor er rett og slett en naturlig emosjonell reaksjon på en eller annen form for opplevelse av tap, sier Kristiansen.

Han forklarer at opplevelsen av å være nedfor er forbigående.

– Tristhet og sorg er sunne, normale følelser som forteller deg at noe vondt har skjedd og som signaliserer deg om at du har et behov for å vies omsorg.

Når det ikke går over

En depresjon er derimot en psykisk lidelse og en diagnose, understreker Kristiansen.

Depresjon er en av de mest vanlige psykiske lidelsene i den norske befolkningen. Ifølge Store Norske Leksikon (SNL) regner man i Norge med at mellom 7 og 10 prosent vil rammes av en depressiv lidelse i løpet av et år. Kvinner rammes dobbelt så hyppig som menn. Prognosen er imidlertid god ved rett diagnose og behandling.

Kristiansen ser på depresjon som en sekkebetegnelse for forekomst av symptomer knyttet til vedvarende nedstemthet, håpløshet, interesse- og gledeløshet og økt trettbarhet.

– Der det å være nedfor er av forbigående art, vil symptomene på en depresjon være til stede store deler av tiden over flere uker til måneder. En depresjon påvirker hvordan du får til å fungere i hverdagen, sier psykologen.

Mange av oss har hatt perioder i livet hvor en har kjent seg tom for energi eller nedfor og lei seg.

– Men når vi beveger oss inn i det depressive landskapet, snakker vi gjerne om en vedvarende nedstemthet som kjennetegnes av et fravær av både de negative og positive følelsene. Som om verden har blitt litt gråere.

– Man kan kjenne på håpløshet knyttet til egen livssituasjon, til fremtiden eller verden. En blir gjerne tiltagende selvkritisk, ubesluttsom og passiv, sier Kristiansen.

---

Test deg selv: Deppa eller deprimert?

NB: Denne testen er ingen diagnose, men kan vise forskjellen mellom å være nedstemt og klinisk deprimert. Den avgjørende faktoren er hvor lenge tilstanden har vart og hvordan den påvirker hverdagen din:

– Har jeg i løpet av de to siste ukene kjent på redusert glede eller interesse for de tingene som normalt gir meg glede?

– Har jeg i løpet av de siste to ukene kjent på en tiltakende håpløshet eller meningsløshet?

Psykologen understreker at diagnosen depresjon stilles på bakgrunn av et klinisk intervju av lege eller psykolog.

---

Psykologens 5 råd mot depresjon

1.Tenk over om det finnes det utløsende årsaker til depresjonen, som konkrete hendelser eller livssituasjonen din? Bevissthet rundt dette kan hjelpe deg med å bearbeide det depressive.

2.Oppretthold rutiner og avtaler så langt det lar seg gjøre. All mestringsfølelse er gull verdt.

3.Forsøk å dekke dine grunnleggende behov: oppretthold regelmessighet knyttet til fysisk aktivitet, søvn og mat. Det er kanskje et kjedelig råd, men samtidig veldig viktig.

4.Forsøk å tilbring tid sammen med andre som betyr noe for deg. Sosial støtte er viktig, selv om du kanskje ikke ønsker å «plage andre med egne problemer».

5.Husk at en depresjon ikke nødvendigvis er synlig for alle rundt deg – noen ganger må du faktisk selv be om hjelp, slik at andre får muligheten til å være der for deg.

---

Symptomene på depresjon er ikke enten-eller

Kristiansen forklarer at symptomene på en depresjon ikke er enten – eller. I Norge bruker helsepersonell diagnosemanualen ICD-10.

– Se for deg en linje som starter på 0 og ender på 100. Symptomer rundt 0 regner vi som «fraværende». Jo nærmere symptomet er 100, jo sterkere eller mer alvorlig påvirker det oss.

– Et eller annet sted på denne linjen setter vi en «cut-off», hvor vi sier at «om du er over, så oppfyller du kriteriene for en depressiv episode», sier psykologen.

Flere vanlige kjennetegn på depresjon kan være:

• Svekket konsentrasjon og oppmerksomhet
• Redusert selvfølelse og selvtillit
• Skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse
• Negative og pessimistiske tanker om fremtiden
• Initiativløshet og beslutningsvegring
• Tanker og planer om selvmord
• Søvnforstyrrelser
• Å kjenne seg sliten og trøtt
• Redusert eller økt appetitt
• Nedsatt seksuell interesse
• Angst, rastløshet og uro
• Manglende følelsesmessige reaksjoner
• Irritabilitet og temperamentsutbrudd

Kilde: Helsenorge

---