Medikamentfri behandling: Frykter at arbeidsplassene og tilbudet til pasientene forsvinner

I 2017 ble det medikamentfrie tilbudet etablert på Åsgård. Nå kan UNNs skranglende økonomi føre til at det hele legges ned.

– Vi går baklengs inn i fremtiden.

Det sier psykolog Christine Nyquist til iTromsø og rister på hodet.

Hun er seksjonsleder for Medikamentfritt Behandlingstilbud (MFBT) på Åsgård.

Nylig fikk seksjonens 25 ansatte vite at det er stor sannsynlighet for at seksjonen skal legges ned.

– De foreslår å legge oss ned

Seksjonen ligger under Psykisk helse- og rusklinikken på Åsgård, som ifølge Nyquist har satt ned en arbeidsgruppe for å se på ny klinikkstruktur.

I vår fikk Nyquist og de andre ansatte på seksjonen høre at arbeidsgruppa nærmet seg en konklusjon.

– Så fikk vi vite om hva som ligger i forslaget.

Det var en rystende oppdagelse.

– De foreslår å legge oss fullstendig ned, eventuelt opprette et konsultasjonsteam for hele regionen i stedet. Men det vi frykter er at tilbudet vil bli nedlagt, sier Nyquist.

– Dette er bekymringsfullt for de som jobber her, men jeg er også meget bekymret for at dette unike og særegne tilbudet kommer til å forsvinne, sier hun videre.

MFBT er et tilbud for pasienter med psykoselidelser eller bipolar lidelse som ønsker å trappe ned på, eller kutte ut medisiner.

– Dette er mennesker som ønsker å greie seg uten de kraftige medisinene som man vanligvis blir behandlet med, sier psykiatrisk sykepleier Tore Ødegård.

Tilbudet ble opprettet etter press fra ulike brukerorganisasjoner som ønsket et alternativ til den tradisjonelle behandlingen med medikamenter.

– Krevende med og uten medisiner

Nyquist forteller at det i mange år har vært flere pasienter som har bedt om å få behandling uten de tunge medisinene.

– Men behandlingen har stort sett kun vært medikamentell, eller motivering til å ta medisiner.

Hva er det dere kan tilby da?

– Det å ha en alvorlig psykisk lidelse, det er krevende i seg selv både med eller uten medisiner. Det er ikke slik at vi i dagens samfunn har medisiner til disse pasientene som kan kurere noe som helst, sier Nyquist.

Faktisk brukes det i dag stort sett de samme medisinene som for 50 år siden. På denne seksjonen tilbyr de ansatte blant annet gruppesamtaler og aktiviteter som del av behandlingen.

– De aller fleste som kommer hit har forsøkt medikamentell behandling i store deler av sitt voksne liv. De har hatt det krevende med det, og ønsker å prøve noe annet, fortsetter hun.

Målet er at pasientene skal få hjelp til å kunne håndtere psykologiske og sosiale vansker.

Er det forsvarlig å hjelpe mennesker med alvorlige psykiske lidelser å kutte ut medisinen?

– Man kan snu på det, og spørre om det er forsvarlig å bruke disse medisinene, svarer Ødegård og fortsetter:

– Medisinene virker jo ikke inn på psykosen spesifikt, det er det ingen som har greid å bevise. De virker veldig generelt dempende, ikke bare på tankene man ikke ønsker, men også de tankene man har behov for å ha. Det demper glede, initiativ, energi.

Ødegård forklarer at de har sett pasienter bli overrasket over effekten av å trappe ned på medisineringen.

– Noen kan bli overrasket over å kjenne på glede. Det kan være en følelse de ikke har kjent på ti år, sier han.

Nyquist nikker.

– I vårt samfunn er det ganske mye frykt knyttet til folk med psykoseplager. Og det er selvfølgelig noen vi må passe på. Det er ikke alle dette tilbudet passer for. Men de aller fleste med psykoseplager er på ingen måte farlig.

Har ikke fått en faglig begrunnelse

MFBT i Tromsø er et av tre steder i hele Norge som kan gi spesialisert behandling for pasienter, uten medikamenter, forteller Nyquist.

Det at de i Tromsø gir dette tilbudet til spesifikt personer med psykose- og bipolare lidelser er faktisk ganske unikt, også internasjonalt.

– Dette blir lagt merke til over hele verden, sier hun.

Nå kan det hele forsvinne.

Har de sagt hvorfor de ønsker å legge det ned?

– Vi har ikke blitt presentert med noen faglige begrunnelser for at det skal legges ned, sier Nyquist.

– Jeg mistenker jo at det handler om penger.

Det at UNN sliter økonomisk er ikke noe nytt. Helse Nord går med enorme underskudd, og tallene for fjoråret viste et budsjettavvik på 850 millioner kroner.

Nyquist har forståelse for at situasjonen ikke er ideell.

– Det er en særdeles krevende situasjon innenfor psykisk helsevern, også her på UNN: Rekruttering, stabilisering, sengeplasser, sier Nyquist som har forståelse for at klinikker er i en hardt presset økonomisk situasjon, og at arbeidsgruppa har blitt satt til å gjøre en kinkig oppgave.

– Her er det knapt om midlene. Vi mener jo ikke at noen andre avdelinger skal legges ned heller.

– Det er ikke for å spare penger

Klinikksjef Eirik Stellander ved UNN Åsgård bekrefter at det jobbes med et høringsnotat med på forslag til ny klinikkstruktur. Der er medikamentfritt behandlingstilbud foreslått omgjort fra en døgnenhet til et konsultasjonsteam.

– Dette skal bidra til at tilbudet kan gis ved samtlige av klinikkens døgnenheter, skriver Stellander i en e-post til iTromsø.

Han skriver at klinikken i fjor fikk i oppdrag av UNN-styret «å innen mai 2023 legge fram en egen sak som viser hvordan Psykisk helse- og rusklinikken innenfor gjeldende økonomiske rammer tenker å utvikle sitt helhetlige tjenestetilbud».

Arbeidsgruppen ansvarlig for oppdraget, som Stellander selv leder, består av representanter fra klinikkens avdelinger, bruker- og pårørendeorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner, klinikkverneombud og erfaringskonsulent.

– Arbeidsgruppen har i løpet av det siste halve året jobbet fram et forslag på en ny fremtidig klinikkstruktur som skal være bærekraftig og sikre et godt og helhetlig tjenestetilbud innenfor gjeldende økonomiske rammer. Ny klinikkstruktur skal legge til rette for et totalt sett styrket tilbud til pasientene med de alvorligste og mest sammensatte lidelsene, skriver han.

– Det er ikke snakk om å legge ned enheter eller tjenester for å spare penger, men en omfordeling av ressurser for å skape mer robuste fagmiljøer som kan yte helsetjenester av god kvalitet og med tilstrekkelig kapasitet, skriver han videre.

Han mener et konsultasjonsteam i stedet for en døgnegenhet vil beholde kompetansemiljøet, samtidig som det frigjør arealer som kan styrke klinikkens sykehusfunksjoner. Det formelle forslaget vil komme ut i september.

– Klinikkens medarbeidere og ledere vil i møtet på fredag få informasjon om bakgrunnen for arbeidet klinikken har satt i gang med å utarbeide forslag på ny klinikkstruktur, arbeidsprosessen så langt og forslaget som skal sendes ut på høring til høsten, skriver Stellander.

Nå vil tiden vise hva som skal skje videre på Åsgård.

Denne artikkelen ble først publisert på iTromsø den 30.06.2023 og er gjengitt her med tillatelse.