Fremover
det er ingen sti å følge
for alle er forskjellige
men jeg vil og må videre
så jeg famler meg frem og
møter en tykk vegg overalt
jeg knuser veggen
med hodet og går
gjennom busker og kratt
gjennom bølger og stein
under et fjell
under en vulkan
kanskje jeg kan bli frisk
tenker jeg og går videre
her var det lyst og
her var det mørkt
jeg leser en bok om
psykosemestring eller
å mestre symptomene
jeg går en tur i skogen
og tar bilder av bakken
den er rød og litt blå
er jeg i virkeligheten nå
eller svever jeg for høyt
ligger jeg og sover trygt
eller har jeg gått meg vill
jeg setter seil
med en pinne og
et lommetørkle
langt ut på havet
med sola i ryggen
kanskje jeg kan bli frisk
tenker jeg og vinden suser
langt der fremme
bak bølgeskum og
uoppdagede øyer
skimter jeg
selve livet
for en utsikt
tenker jeg og
prøver å se det samme
i den lille båten min
jovisst
kanskje
et liv som leves
akkurat her og nå
jeg puster og hviler
når stormen river og
husker hvor jeg skal
over det vonde og
ut av det verste