Ubeskrivelige tanker
En ren voll av piller
holder tilbake det rasende havet,
og truer alltid med å fortære meg.
Jeg strekker meg mot en redningsflåte
men det er en illusjon.
Livet er en sløvhet.
🫀
En kjølig bris
napper i mine slitne føtter
men den øredøvende stillheten
demper smerten.
🫀
Du gjorde det på den norske måten:
en tur i skogen som var
alt annet enn uskyldig,
og uten noen planlagt retur.
Jeg sørget lenge,
men jeg innser nå at
jeg kjenner deg igjen
i meg selv.
🫀
Hver gang jeg bestemmer meg for å dø –
på en gitt dag,
er det alltid noen
som spør: «Hva om
alt virker annerledes,
og bedre i morgen?
Hva om du mirakuløst
blir fullstendig helbredet,
eller vinner i lotto … eller til og med
blir forelsket? Ville det ikke da
vært synd om du ikke hadde
holdt deg igjen for å nyte det?!»
Dette er selvfølgelig ofte de samme personene som foreskriver
å bli liggende til middag, eller
å gjøre noe «morsomt», som
en kur mot kronisk depresjon.
Og så er det de som
fordømmer alle som velger å ikke
lide her på denne fengselsplaneten
til den bitre enden … uansett hva:
«Hvem er DU til å få en ‘enkel vei ut’
når resten av oss følger reglene
og aksepterer de daglige konsekvensene?»
Til disse moralistene har vi som lider
i livet oss selv å takke for
våre problemer; og de av oss som
velger å ikke lide for å lære
er håpløse syndere som enten
vil råtne i helvete, bli straffet i etterlivet
eller … i det minste … bringe skam
over familiene våre i årene som kommer.
Noen ganger tenker jeg at det eneste
verre helvete enn det jeg selv skaper
kanskje er det kollektive helvete som
setter rammene for liv (og død)
på denne nådeløse planeten.
Nok! Stopp verden …
Jeg vil av…
🫀
Forbudende visjoner av månetørkede
hodeskaller med infrarødt lys som gløder
fra gribb-herjede øyehuler advarer
de nysgjerrige og de sjeldøde mot
det som ikke angår dem,
for adgang til de alltid hellige
Forvandlingens og Katarsisens felt
er kun ved invitasjon.
De velsmurte hengslene på dødens porter knirker aldri over menneskelig tragedie,
men gleder seg heller over utsiktene
til renselse og resirkulering av
masse og nedbrytende arketyper til
nye former for energi.
Denne jorden, så rikt gjennomsyret
av fruktbarhetens essens, steller en
alderløs, kappet gartner som arbeider
i stillhet og mørke; og som
fra tid til annen rister på hodet
i forvirring over nytteløsheten
og den masochistiske galskapen til de som
vil motstå transformasjon.
🫀
Du lurte meg …
på så mange måter.
Jeg skulle egentlig gå først, for pokker!
Og at du klarte å lure meg
da du endelig begikk selvmord …
Hva kan jeg si? Vi har mye å snakke om
når vi møtes igjen.
Men – jeg blir aldri kvitt smerten … selv etter
alle disse årene. Ingen nye kjærester er gode nok,
og nesten ingen mennesker er intelligente nok til å snakke med. Vi elsker hverandre mer enn vi burde. Ingen kan love å være her for alltid,
og ingen kan beskytte eller kjempe sammen
for alltid. Vi har alle vår egen måte å håndtere ting…
uansett hvor mye vi er sammen. Du lurte meg … men
jeg tilgir deg – og
jeg forstår.
🫀
Kjære Gud:
Jeg er bare en løgner,
min Elsker.
Jeg lover å bli,
men du vet at jeg
ofte vil forlate Deg.
Jeg sverger til venner og familie
at jeg skal si «farvel» til dem,
men jeg skal snike meg tilbake til deg
i stillhet, min elskede …
som en tyv om natten.
Vil du skrive for Hodebry?
Send inn til hodebry@mentaltperspektiv.no.
Hodebry er erfaringer og meninger, fag og synsing, dikt, noveller, dagbok, blogginnlegg og sakprosa om psykisk helse. Noen av skribentene her er pasienter, noen har vært pasienter, noen er proffe forfattere og kunstnere, andre sender inn sin aller første tekst, noen er behandlere og terapeuter, andre er pårørende.
Hodebry er en måte å bidra til en åpen debatt og et fritt ordskifte. Det gir færre tabuer og fordommer. Når du som selv har kjent det på kroppen forteller om dine egne erfaringer, kan det kanskje også være veien til bedre psykisk helsevern og forebyggingstilbud for flere i landet vårt, enten du selv er plaget av hodebry eller ønsker å være til hodebry. Uten hodebry kommer vi ikke videre!
Vi honorerer ikke bidrag, men sørger for at dine synspunkter blir en del av den offentlige samtalen om psykisk helse.
Send en arbeidsprøve eller ferdig tekst til hodebry@mentaltperspektiv.no. Vi tar også imot fotografier, tegninger og tegneserier.
Husk at alt du sender inn må være ditt eget arbeid. Si fra hvis det har vært publisert tidligere.
Alle innsendte bidrag blir redaksjonelt vurdert. Ikke alle kommer gjennom nåløyet for publisering, men vi vil gi deg tilbakemelding så fort som mulig og innen 2 uker uansett.
Dersom din tekst blir godkjent, blir den publisert i dette nettmagasinet. Den kan bli delt i sosiale medier og i papirutgaven av Mentalt Perspektiv, som går ut til medlemmene i Mental Helse fire ganger i året.
Vi setter stor pris på at du skriver under eget navn, men du kan også velge å være anonym.
Tekstene i Hodebry-spalten er uttrykk for skribentens egne meninger og erfaringer.
