Jeg fikk ikke til ferien

Så var det blitt sommer igjen og jeg kjente på presset om å ta med meg sønnen min på en ferietur. De siste to årene har jeg vært for syk til å reise, så dette året måtte jeg få det til.

Vi leide en hytte på en campingplass og pakket klar både ute- og innespill og alt som skal til. I uken som ledet opp til ferien kjente jeg at jeg gruet meg mer og mer. Vi skulle være borte i fem dager. Hvordan skulle jeg kunne klare å være en «påskrudd» mamma over så lang tid?

Jeg klarte det ikke.

Å være alene på ferie med et barn er krevende. Ingen naturlige pauser. Det ble til at han fikk game mer og mer som dagene gikk. Preget av medisinene var det vanskelig å våkne like tidlig som han. Når kvelden kom, var jeg helt ferdig. Det verste var den dårlige samvittigheten. Det var ikke en sånn mamma jeg ville bli.

Da jeg kom hjem, hadde jeg brukt alt jeg hadde av krefter og mer til. Det var ikke mer igjen av meg som kunne kjempe mot kaoset i hodet. Jeg falt helt sammen og ble kjørt i ambulanse til sykehuset for nok en innleggelse i psykiatrien.