Fremover

det er ingen sti å følge
for alle er forskjellige

men jeg vil og må videre
så jeg famler meg frem og
møter en tykk vegg overalt

jeg knuser veggen
med hodet og går

gjennom busker og kratt
gjennom bølger og stein

under et fjell
under en vulkan

kanskje jeg kan bli frisk
tenker jeg og går videre

her var det lyst og
her var det mørkt

jeg leser en bok om
psykosemestring eller
å mestre symptomene

jeg går en tur i skogen
og tar bilder av bakken
den er rød og litt blå

er jeg i virkeligheten nå
eller svever jeg for høyt

ligger jeg og sover trygt
eller har jeg gått meg vill

jeg setter seil
med en pinne og
et lommetørkle

langt ut på havet
med sola i ryggen

kanskje jeg kan bli frisk
tenker jeg og vinden suser

langt der fremme
bak bølgeskum og
uoppdagede øyer

skimter jeg
selve livet

for en utsikt
tenker jeg og

prøver å se det samme
i den lille båten min

jovisst
kanskje

et liv som leves
akkurat her og nå

jeg puster og hviler
når stormen river og
husker hvor jeg skal

over det vonde og
ut av det verste