Endelause år.
Dikt av Simon Didriksen.
Endelause år
i rus
har sett sine spor
Egoismen rår
gatå e hus
sprøytestikk blir ord
Beine går å trippa
blikke flakka
kroppen skrike
Tankane tippa
familien blakka
blir det levande liket
Å vara i rusens klør…
kjenne suge itte stikke
smerter i heile skrotten
Nogen dør
nogen sprikke
nogen kjempa seg opp frå botn