Endelause år.

Dikt av Simon Didriksen.

Endelause år

i rus

har sett sine spor

Egoismen rår

gatå e hus
sprøytestikk blir ord

Beine går å trippa

blikke flakka

kroppen skrike

Tankane tippa

familien blakka
blir det levande liket

Å vara i rusens klør…

kjenne suge itte stikke

smerter i heile skrotten

Nogen dør

nogen sprikke
nogen kjempa seg opp frå botn