Beretningen om barnet som bare får mat
Nei, nå er du feit, sa mor.
Her har du en pose boller. Det er rart
du ikke klarer å slanke deg, du
som er så intelligent.
Etter alle årene
gjennom ordene
sa jeg:
Dette er meg.
Nei, sa mor.
Du er mye
mindre.
*
I begynnelsen er blodet og melka.
Mor mater.
Mor må mate.
Må ville nære, vogge og bære, likevel. Barnet
med blikket er bylten som legges til byrde.
Brystet til barnet til brystet.
Inn med morsmelka.
Barnet til brystet til barnet.
Mor mater.
Det skulle bare mangle.
Mor må mate.
Særlig hodet lukter vondt og er tungt å holde under.
*
Hodet har ører for første sang.
Munn for skrik om trøst, nese for lukt av liv.
Hodet har en kropp, sin egen etterbyrd.
Hun som blir mor, vil ikke ha det.
*
Hun som er mor baker aromakake, marmorkake, makroner.
Mater innbakt barn, en sprøstekt kakedokke med rommelig munn.
Matmora baker.
Kakemora amok mellom mokka, kakao og mandelmasse.
Barnet spiser skorpene av kroppen sin.
Sikrer seg med melismunnen: smiler og smiler.
Spiser skorpene av hodet sitt når de løsner.
Spiser seg synlige sår som usett skrift i skinnet.
*
Mor baker: kremkaker, krumkaker, kransekakeringer.
Brunblanke boller med rosiner og bitterbiter
av snørrgul sukat som smaker rart.
Jeg vil også bake: smake, leke, steke, lage kakelukt,
jeg vil være snill, så snill og hjelpe til.
Deigen eser søt og glad i munnen.
Benken er høy, jeg henter den blåmalte skammelen min og klatrer opp, finner en sleiv,
rører i bollen, slikker i meg melisen og ler med skrukkemunn.
Det beste du kan gjøre, er å holde deg unna, sier mor.
*
Å, du som metter liten fugl …
Tante kokk er rosa og rund i lyseblå og hvit søsteruniform. Hver lørdag koker hun en drabelig gryte risengrynsgrøt, rører og rører med brøddeigdigre armer. Vi glupsker bringebærsaft fra glass som tantene tror er uknuselige. Det kiler i ørene; vi må le. Smørøyne smiler, sukker og kanel. Klangen fra skjeer i trav mot tolv tallerkener klinger fra alle spisesalens åpne vinduer.
På gårdsplassen vipper linerla vinter til vår, vinter til vår, vinter til vår.
Håpet om at noen skal komme og hente meg slipper nesten taket.
Av alle fugler synger svarttrosten vakrest.
Lenge etter regnet.
*
Under sengeteppet med tuben
i munnen, i fosterstilling, ingen
festforestilling.
Kysser majonesen i møte.
Myke massen mater sugemunnen;
jeg er plommen i egget, øyet i smøret, fløyelen i grøten.
Fyller meg selv fra munn til munn.
*
Steker meg et selvbilde. Speiler det på begge sider. Munnfull for munnfull
fyller meg helt, på langs og på tvers, fra øverst til nederst.
To liter is med gaffel. Kurver med frosne bær til dessert.
Munnen en nummen
rundspørring
etter mer.
*
Angsten henger i høyspentmasta i hver sin hakapik. Ansikt til ansikt venter den meg der hver gang jeg blir nesten usynlig igjen.
Da kommer de med harpunene.
Tunga mot jernporten i januar. Etermaska over munnen og nesa. Det tar den tida det tar.
I hvite melisnetter.
*
Nattestid klatrer leppene fra hylle til hylle i spiskammeret, rommet med sursøte safter og saltagurker, sild i lake og solbærsirup. I kroken strutter en spekeskinke i hvit nettingtruse.
Her søker tyggere og svelgere,
altfor kloke av skade,
trøst og støtte blant gomlere og gnagere. Alle som frister
å spise seg et hjem.
Utdrag fra diktromanen Til du blir snill.
– Jeg spiste for å dempe vonde følelser
Vil du skrive for Hodebry?
Send inn til hodebry@mentaltperspektiv.no.
Hodebry er erfaringer og meninger, fag og synsing, dikt, noveller, dagbok, blogginnlegg og sakprosa om psykisk helse. Noen av skribentene her er pasienter, noen har vært pasienter, noen er proffe forfattere og kunstnere, andre sender inn sin aller første tekst, noen er behandlere og terapeuter, andre er pårørende.
Hodebry er en måte å bidra til en åpen debatt og et fritt ordskifte. Det gir færre tabuer og fordommer. Når du som selv har kjent det på kroppen forteller om dine egne erfaringer, kan det kanskje også være veien til bedre psykisk helsevern og forebyggingstilbud for flere i landet vårt, enten du selv er plaget av hodebry eller ønsker å være til hodebry. Uten hodebry kommer vi ikke videre!
Vi honorerer ikke bidrag, men sørger for at dine synspunkter blir en del av den offentlige samtalen om psykisk helse.
Send en arbeidsprøve eller ferdig tekst til hodebry@mentaltperspektiv.no. Vi tar også imot fotografier, tegninger og tegneserier.
Husk at alt du sender inn må være ditt eget arbeid. Si fra hvis det har vært publisert tidligere.
Alle innsendte bidrag blir redaksjonelt vurdert. Ikke alle kommer gjennom nåløyet for publisering, men vi vil gi deg tilbakemelding så fort som mulig og innen 2 uker uansett.
Dersom din tekst blir godkjent, blir den publisert i dette nettmagasinet. Den kan bli delt i sosiale medier og i papirutgaven av Mentalt Perspektiv, som går ut til medlemmene i Mental Helse fire ganger i året.
Vi setter stor pris på at du skriver under eget navn, men du kan også velge å være anonym.
Tekstene i Hodebry-spalten er uttrykk for skribentens egne meninger og erfaringer.
Nyheter og lesestoff fra MentaltPerspektiv.no rett i innboksen? Meld deg på nyhetsbrevet her:
