Alle sover, men ikke jeg

Det er kveld igjen, og huset går til ro.

Hva er vitsen nesten, med å legge seg i sengen. Kroppen min er så utmattet, og det eneste jeg drømmer om er å sove, slik som de fleste gjør.

Jeg går i tåka, dag etter dag. Føles som du er fyllesyk, men ikke har vært på fest. Jeg hører alle lydene i huset. Klokka som tikker, gubben som puster dypt, eller småsnorker, klosettet som renner litt.

Men lyspæra i hodet mitt vil ikke slukke. Øynene mine er lukket, det er mørkt i rommet, men lyst i hodet, og jeg faller ikke i søvn. Dag etter dag, år etter år. Det meste er utprøvd med meg.

Jeg er så innmari sliten.