Haltende om mat som medisin

Legeparet Sofie og Erik Hexeberg er superkjendiser innen kosthold med flere bestselgere bak seg. De anbefaler lavkarbo og melkeproteinfri kost, blant annet som kur mot autoimmun sykdom og diabetes. I fjor gav de ut den kontroversielle boka Nytt blikk på kolesterol, hvor de «utfordrer helsemyndighetenes oppfatning av sammenhengen mellom fet mat, høyt kolesterol og tette blodårer».

Nå er det imidlertid mentale plager legene vil hjelpe oss å spise oss friske fra. I første del av boka forsøker de å etablere «hjernetåke» som fellesbenevnelse for sviktende energi, fokusevne, hukommelse og humør. Den såkalte hjernetåka er ifølge forfatterne en tilstand som forekommer i større omfang i dag enn tidligere. Med utgangspunkt i naturvitenskapelige utlegninger, pasientberetninger og erfaringer fra egen klinikk argumenterer de for at tåka har opphav i uegnet matinntak, nærmere bestemt gluten, samt melke- og eggproteiner.

Det er mye selvomsorg i godt kosthold, og mye av den nye forskningen på sammenheng mellom mat, inflammasjon og mental helse er interessant. Men jeg har liten sans for de to legenes bastante framstilling av kosthold som årsak til «hjernetåke». Formuleringer som «Hva kan vi lære fra Kristins historie» vekker vitenskapskritikeren i meg – særlig når de to lar seg avbilde i hvite frakker på bokomslaget. For innen medisinfaget er det vel fy-fy å hevde at én pasients historie kan fortelle oss noe utover det enkelte tilfellet?

En tur innom nærmeste bokhandel bekrefter antagelsen min om at boka er populær. Den selger godt – særlig til voksne kvinner, sier de ansatte. Det er tydeligvis mange som kjenner at hjernen er ute av form for tida, for på disken ligger en annen bestselger, nemlig Stjålet fokus av Johann Hari. Men i motsetning til legene finner den britiske forfatteren forklaringen på vår manglende fokusevne i medievanene våre.

Uavhengig av årsaken, tror jeg forfatterne har rett i at sviktende husk, fokus og oppmerksomhet øker. Kanskje kan vi også se det i et større perspektiv? Tids- og prestasjonspress skaper stress som påvirker nervesystemet og hjernen. Men tidsklemma er et samfunnsproblem det er vanskelig å gjøre noe med på egenhånd, og kanskje ligger noe av appellen til legenes løsning nettopp her. For en endring i kostholdet er mer jo langt mer håndgripelig, og gir en følelse av kontroll over egen skjebne.

I Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold vektlegges matgledens betydning for psykisk helse. Det lyder riktig, synes jeg. Vil du likevel teste ut diettene denne boka anbefaler, er lignende oppskrifter tilgjengelig på nett: Ta i så fall en titt på Helsedirektoratets nasjonale kostråd først. Skjemaene i boka, hvor du skal registrere ulike symptomer i forhold til inntatt kost, kan du lage selv – eller du kan skrive ut lignende fra Norsk helseinformasjons nettsider.