Sprekt og betimelig: Kliniske studier, inkludert her i Norge, viser at både MDMA og ketamin kan være effektive behandlingsverktøy for en rekke psykiske lidelser. Portrett: Lars Petter Pettersen, bokomslag Cappelen Damm

For alle som har noe uoppgjort i livet

Først en liten personlig innrømmelse: Jeg har lett for å skamme meg. Små og store sosiale feiltrinn kan få meg til å bryte ut i kaldsvette, flere tiår senere. Selv såkalt pute-TV, der pinlige overskridelser, virkelige så vel som oppdiktede, kringkastes for vår forlystelses skyld, blir for mye. Å slippe taket, å la det fare er ikke min sterke side. Hvor kommer den fra, denne manglende evnen til å la gjort være gjort og spist være spist?

Ikke vet jeg, men da jeg ser på baksiden av psykolog Nadia Ansars nye bok Forsoninger at den er «for alle som har noe usagt eller uoppgjort i livet sitt» tenker jeg umiddelbart at dette bør være noe for meg. Her skal floker løses opp! Selv om boken naturligvis handler om større saker enn den gangen på ungdomsskolen jeg bare skulle være morsom, men kom i skade for å ydmyke en snill og stille jente i klassen min som aldri hadde gjort meg noe. Nei, nei. Uansett.

Nadia Ansar: Forsoninger: Veiene ut av det vonde og uoppgjorte

Sakprosa, 412 sider

Cappelen Damm 2025

Ubearbeidede traumer kan føre til avhengighet

Det Ansar her utforsker, er hvordan ubearbeidete traumer og konflikter kan kaste skygge over relasjoner og psykisk helse i lang tid etterpå. Vonde opplevelser i barndommen som aldri ble ordentlig løst, men som isteden har blitt liggende som en klump av skam eller sinne, kan skape problemer i ekteskapet, på jobb, i forholdet til egne barn. Kan føre til alskens former for avhengighet, fra rus via gambling til overspising.

Ansar beveger seg høyt og lavt i underbyggingen av bokens tese. Her er grundige, men lettfattelige henvisninger til hjerneforskning og psykologfaglige gjennombrudd, og til populærvitenskapelige bestselgernavn som Daniel Kahneman og Yuval Harari. Som fargesprakende strøssel drysses referanser til populære filmer og TV-serier, hvilket forsterker inntrykket av at dette er en bok som kanskje først og fremst henvender seg til en påkoblet og urban middelklasse, innforstått med både White Lotus og internasjonal sakprosa av typen man plukker med seg på flyplassen.

Men hun tar også leseren inn på terapirommet, hvor utvalgte pasienthistorier, passe anonymisert og strømlinjeformet for bokutgivelse, demonstrerer effekten av å konfrontere og rydde opp i gammelt agg i arbeidet med å skaffe seg en levelig nåtid med velfungerende relasjoner. «Snakk om det!» er budskapet i sin enkleste form, naturlig nok for en samtaleterapeut.

Deler fra sitt eget liv

Hun er heller ikke redd for å dele fra sitt eget unektelig vellykte, men uperfekte voksenliv med ektemannen Abid Raja og deres tenåringsbarn, eller det lenge konfliktfylte forholdet til foreldrene. Særlig vender hun tilbake til det seksuelle overgrepet hun ble utsatt for av en familievenn da hun var seks år gammel, en hendelse hun også har beskrevet i den mer rendyrket selvbiografiske Min skam (2023).

Foreldrenes håndtering av denne traumatiske hendelsen, hvor neddyssing og fasadevedlikehold i det norskpakistanske miljøet fikk trumfe reell bearbeiding, har åpenbart hatt en negativ virkning på relasjonen deres i lang tid etterpå. Likevel, dette er en bok om forsoning, og nettopp forsoningen mellom Ansar og foreldrene danner en øm og kjærlig ramme for bokens videre prosjekt.

Aller mest interessant blir Forsoninger mot slutten, da Ansar tar for seg hvordan det uoppgjorte ikke nødvendigvis trenger å handle om oss selv eller hverandre, men om ledd i selve tilværelsen vi aldri kan komme helt til bunns i, som det faktum at vi alle skal dø en dag og at det er umulig å vite hva som da vil skje med oss. Her nærmer vi oss filosofiens og religionens domene, men Ansar forblir forankret i vitenskapen, samtidig som hun vektlegger undring og åpenhet i møte med livets mer uutgrunnelige sider.

Fleinsoppretreat

Ikke minst stilles denne åpenheten til skue i en skildring av hennes egne erfaringer med psykedelisk behandling på fleinsoppretreat til Nederland, hvor yoga og pustearbeid kombineres med en skjellsettende trip som sannelig flombelyser noen tidligere mørklagte avkroker av forfatterens sinn. Det er sprekt og nysgjerrig, men også betimelig.

Kliniske studier, inkludert her i Norge, viser at både MDMA og ketamin kan være effektive behandlingsverktøy for en rekke psykiske lidelser, og i denne konteksten blir siste del av Ansars bok et velformulert og nyansert bidrag til en spennende diskusjon med potensielt enorme ringvirkninger.



Nyheter og lesestoff fra MentaltPerspektiv.no rett i innboksen? Meld deg på nyhetsbrevet her: