Dropp budsjettet!

Å følge et budsjett funker like bra som å slanke seg: Ikke i det hele tatt.

– Å følge et budsjett er ikke noe man klarer å opprettholde over tid. Det gir bare mer stress å følge et budsjett og føre opp hva du bruker pengene dine på, sier økonomijournalist Dana Miranda til avisen Independent.

Hun har nettopp gitt ut boka «You don’t need a budget – Stop worrying about debt, spend without shame and manage money with ease”.

Måten vi tenker på penger på, er dypt preget av kapitalistiske verdier, som har blitt til moralske verdier: Greed is good. Å tjene penger er bra. Å tjene mye penger er enda bedre. Å bruke penger er dårlig. Å sløse er forkastelig og sier noe om hvem du er som menneske. En av grunnen til at tv-programmet Luksusfellen er blitt så populært, er følelsen den gir hos seerne: Jeg har i alle fall mer kontroll på økonomien min enn det de har, tenker man selvfornøyd fra sofakroken.

Vi er blitt indoktrinert til å tro på Budsjettets kraft

Miranda mener at vi som lever i et kapitalistisk samfunn – altså stort sett hele verden – lever i det hun kaller en budsjettkultur:

– Alle økonomiske råd vi får fra banken, journalister, eksperter og influensere, koker ned til disse strategiene, skriver hun:

– Begrens pengebruken din, enten ved å bruke mindre, spare mer eller kjøpe andre ting

– Skam deg over hvordan du bruker penger, særlig om du har gjeld

– Vær grådig og opparbeid deg privat velstand, blant annet ved å finne måter å unngå skatt på.

Økonomijournalisten mener vi må begynne å tenke helt annerledes om penger. For budsjetter fungerer ikke. Ikke i det hele tatt. Tvert imot påfører de oss stress, skam og skyldfølelse. Nøyaktig slik en slankekur gjør det. For vi klarer ikke å følge dem uansett, og dermed gir de bare nedtur på nedtur. Problemet ligger ikke i folks selvdisiplin, men i selve ideen om Budsjettet. Tanken om at hvis vi bare klarer å spore pengebruken og begrense oss, vil vi få nok penger.

Miranda går så langt som til å hevde at Budsjettet er laget for å undertrykke oss og for å gjøre de rike rikere, fordi:

Budsjettet gjør fattigdommen din til din skyld

Budsjettet og alle budsjettsprekkene våre gjør at vi tar på oss skylda for vår egen dårlige økonomi selv og skammer oss, når problemet kanskje heller er at du er ufør fordi det ikke finnes arbeidsgivere som er fleksible nok til å la deg jobbe de dagene du er frisk nok til det. Eller fordi du ikke fikk den jobben fordi du svarte ærlig da de spurte om du var gravid på jobbintervjuet. Eller fordi det er mer å tjene på å flytte penger på børsen og unngå skatt enn å være renholdsarbeider.

Budsjettets individualisering av ansvar gjør at vi bare ser på oss selv og kaffe latte-kjøpene våre i stedet for å jobbe for å endre systemet for en mer rettferdig fordeling av goder.

Om man ikke har lyst til å være med forfatteren helt ut til kapitalismekritikkens ytre venstre, og tenker at det var da voldsomt store tanker her, så kan nok mange nikke gjenkjennende til følgende:

Et budsjett gir mer stress (når du prøver å følge det) og skam (når du sprekker) – det gir ikke mer penger.

Forskere ved University of Minnesota fant i en studie at budsjetter ikke gjør at folk bruker mindre penger. Å følge et budsjett var forbundet med såpass mye negative følelser – og de ble sterkere jo mindre penger folk hadde – at de fleste ikke orket å fortsette, men ga opp. Altså virket det ikke.

I en kanadisk undersøkelse svarte kun 8 prosent av dem som fulgte et budsjett at budsjettet reduserte økonomisk stress.

Vi har rett og slett godtatt en sannhet som har blitt fortalt oss om igjen og om igjen: «Du må ha et budsjett». Uten at vi vet om det fungerer. Vi vet bare hvordan det får oss til å føle oss. Mislykka. Igjen.

– Det oppstår en syklus av å holde igjen og så bruke masse. Den ene uken bruker du mindre enn i budsjettet, men uken etter korrigerer du for det og bruker for mye. Fram og tilbake, forklarer forfatteren.

Som slanking. Jojo. Sult, overspis, sult, overspis.

«Bevisst forbruk«

De siste årene har det kommet en motbevegelse mot slanking. Den dreier seg om å være bevisst hva og når du spiser. Ikke ha ja-mat og nei-mat. Spis når du er sulten. Stopp når du er mett. Lytt til kroppen. På samme måte mener Miranda at vi må få tilbake et bevisst forhold til penger.

– Ideen bak er å lytte til deg selv og kroppen din. Den vet hva du trenger. Du er den som kjenner livet ditt best og bare du vet hva du har, hva du trenger, hva du ønsker deg, og du kan lære måter å bruke penger for å få til dette uten å bli forstyrret av alt bråket fra budsjettkulturen, sier hun til Independent.

Hun slår fast at:

1. Du er ikke en dårlig person om du har gjeld
2. Penger er faktisk til for å brukes

Her blir jeg nervøs og lurer på om det betyr at jeg bare skal lukke øynene og trekke kortet. Havner jeg ikke rett i uløkka da?

Kanskje betyr reaksjonen min at forfatteren har rett i at vi er indoktrinert i en budsjettkultur der vi er overbevist om at å ikke følge med på hvordan vi bruker pengene våre gjør oss til fattige og dårlige mennesker. Selve handlingen å følge med på hvordan du bruker pengene dine er nesten litt hellig og skal garantere at det går oss godt her i livet.

Men nei, forfatteren oppfordrer ikke til å bruke penger i hytt og vær. Det ville vært som om en ernæringsfysiolog sa spis så mye kake du vil. Faktisk har Miranda ingen oppskrift for hvordan du skal bruke pengene dine. Og hun har i alle fall ingen oppskrift for hvordan du kan bli rik. Bevisst forbruk er hennes metode. Conscious spending. Å praktisere et bevisst forbruk handler om å lytte til deg selv for å styre pengebruken din, i stedet for å følge eksterne regler for hva du «bør» gjøre. Spis når du er sulten, stopp når du er mett.

Det viktigste poenget til økonomieksperten er at vi må heve blikket og begynne å tenke litt selv. Hva hjelper det å sette opp et budsjett for så å skamme seg dypt når du ikke klarer å overholde alle de selvpålagte begrensingene – igjen og igjen? Kan det hende at det betyr at … budsjett ikke virker? Og hvorfor fortsetter alle rådgivere og banker å si til oss at vi må ha det likevel? Kan det hende at budsjett virker – men bare for dem som uansett ikke trenger det?