Ufør: – Pisk og fattigdom er dårlig medisin

Å få flere ut i arbeid er ikke nødvendigvis en god løsning, mener Kine Albrigtsen. Hun er selv ung ufør og advarer mot å fjerne ordninger som gir økonomisk stabilitet.

Ung Ufør-ordningen står i fare dersom Høyre får gjennomslag for sin arbeidslivspolitikk. Å skrote uføretrygden for de unge er ett av flere grep i Høyres arbeidsreform av Nav som de vil lansere hvis de vinner valget neste år, skriver Fontene.

Bakgrunnen? Riksrevisjonens ferske statistikk på at antallet unge uføre har doblet seg siden 2010.

Et par uker senere kommer regjeringen med arbeidslivsmelding. Der er beskjeden klar: Unge skal rustes for det fremtidige arbeidslivet. Arbeids- og inkluderingsminster Tonje Brenna (AP) varsler store endringer med et mål om færre på trygd.

– Den sier mye av det samme som Høyres forslag, så der er de forholdsvis enige om hva som skal til, sier forfatter og samfunnsdebattant Kine Albrigtsen.

Hun mener pisk og fattigdom er dårlig medisin for å motivere unge mennesker ut i arbeid.

Kutt kan gjøre at flere faller utenfor

Det er fire år siden 29-åringen kom inn i trygdeordningen Ung Ufør på grunn av angst, depresjon og spiseforstyrrelser. De ferskeste tallene vi har viser at 1 av 3 av dem som er uføretrygdet og under 30 år, er det på grunn av psykiske lidelser.

Albrigtsen tror det ligger flere faktorer til grunn for det tallet – både en økende andel unge som står utenfor arbeidslivet, men også kutt i psykiatri og helsetilbud.

– Så det er verdt å tenke på om man ser noen sammenheng her, i det å kutte i behandlingstilbud og at flere folk faller utenfor.

Hun peker på at det å bygge ned helsevesenet ikke er en god løsning for å få flere ut i arbeid. I 2022 sendte Albrigtsen et varsko til politikerne om de lange ventetidene i psykiatrien. Da viste Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol til opptrappingsplanen for norske sykehus, med mål om å korte ned ventetiden for psykisk syke.

To år senere er ventetidene fortsatt så lange at regjeringen og helseforetakene har skrevet under på en ny plan: Ventetidsløftet.

– Det spørs om man klarer å spise og sove

Er arbeidslivet en god medisin når man er psykisk syk?

– Det er mye forskning som er gjort på at det er bra å stå i en jobb og at det er mange ting man får i en jobb, som ikke handler om penger.

Hun legger ikke skjul på at det er mye forskning som viser at arbeidslivet er meningsfullt og bra dersom man er psykisk syk.

– Men det spørs jo om man klarer å spise og sove og dusje.

Når arbeidslivet ikke er riktig medisin, er NAV alternativet for dem som ikke kan stå i jobb. Albrigtsen peker på flere ting som er utfordrende når man er psykisk syk og skal forholde seg til systemet, som en grunnleggende mistillit og et tungrodd byråkratisk system.

Før man kvalifiserer for trygd er AAP-ordningen den vanligste for unge som står utenfor arbeidslivet, noe Albrigtsen trekker fram som en ekstra belastning.

– Jeg tror hvis jeg hadde levd i den store økonomiske usikkerheten det er å få AAP også de siste 5 åra, så hadde hele 20-åra mine vært prega av økonomisk stress, som vi jo vet er en belastning for folk. Og jeg tror ikke at det hadde gjort meg noe friskere.

AAP-løpet beskriver hun som en mellomstasjon med mye usikkerhet – både i forhold til økonomi, men også egen helse.

– Det tror jeg er en kjempebelastning for folk, som også sitter igjen etter man har vært gjennom det AAP-løpet. Jeg kan fortsatt være stressa for egen økonomi, selv om jeg nå vet at den er stabil. Så er det stabil forholdsvis lav, så det tror jeg kan henge igjen hvis man har vært i systemet lenge og har vært avhengig av at folk vurderer at du har rett på de pengene eller at du er syk på riktig måte.

– Jeg tror mange kan få det bedre

Når du først mottar uføretrygd, er dagens ordning sånn at du kan både studere og jobbe. Dersom du får inntekt, fryses eller kuttes det i ytelsene ut ifra hvor mye du tjener. Først etter 10 år mister man retten til uføretrygden. 

– Det er absolutt en mulighet for folk å komme seg tilbake i arbeidslivet i dag, selv om jeg ser på de forslagene som kommer fra politikere nå at det legges frem som at det ikke er en mulighet, når man sier at man ikke skal gi opp folk, sier Albrigtsen.

Hun tror det å ha den økonomiske stabiliteten i bunn kan være bra for veien tilbake til god psykisk helse. 

– Jeg tror mange kan få det bedre bare av det å få den tida og roen til å ta ting i sitt eget tempo, og ikke ha den avklaringsprosessen hengende over seg. Det i seg selv kan gjøre noe med folk, som man kanskje ikke vil få hvis man for eksempel ikke kan bli ufør før man er 30 år. 

Uføretrygdede mottar månedlig et beløp som er rett over fattigdomsgrensen. Unge uføre mottar litt mer, fordi de ikke har mulighet til å opparbeide seg bedre lønn, som man ville gjort i arbeidslivet. 

– Jeg tror at det at du er ung ufør gjør at du må planlegge på en helt annen måte, siden du ikke har de mulighetene til å stige i gradene, forklarer Albrigtsen. 

– Ingen blir friskere av å være fattig

Er det man får i uføretrygd nok?

– Nei, jeg tenker det ikke er nok til å leve et verdig liv over tid. 

Hun beskriver en hverdag preget av økonomisk usikkerhet, med usikkerhet rundt om du kan betale regningene, om du kan reise på ferie eller handle julegaver, eller stress knyttet til et nytt år der man igjen må betale egenandel i helsevesenet igjen.

– Alle de tingene her er sånn som blir en stor ekstra belastning. 

– Kanskje du får det til å gå rundt hvis du er veldig god med penger og ikke har økonomiske problemer før du blir syk eller faller utenfor arbeidslivet, men så er det likevel ikke nok til å ha en fungerende hverdag, med mening – og med fravær av den typen økonomisk stress og belastning, legger hun til. 

Albrigtsen tror generelt sett ingen blir friskere av å være fattige, og hun trekker fram at uføretrygdede er en blandet gjeng, der folk har forskjellige forutsetninger for å klare seg økonomisk. Livssituasjon, barn, gjeld eller økonomisk forståelse – det er mange faktorer til at det kniper ekstra på pungen. 

– Jeg tenker at det systemet vi har ikke er rigga for at folk skal klare seg og å ha det bra. Det tror jeg det kan være nyttig for folk å forstå på et strukturelt nivå. 

Det tror hun er viktig for folk å ta med seg når de først befinner seg i den situasjonen at de mottar en trygd som knapt dekker det mest nødvendige:

– Man kan tenke på det at forutsetningene dine ikke er gode, og ikke tenke at det er din egen skyld som ikke får det til, eller bare du som syns det er kjipt. 

Hun tror mange kjenner på skamfølelse knyttet til det å ha dårlig råd, og håper det kan bli mer åpenhet rundt å snakke om økonomi. 

– Si: Jeg har ikke råd, kan vi gjøre dette i stedet, eller spør andre hvordan de fikser det. Jeg tror at det å ha mer gjennomsiktighet gjør det bedre. Trenger du en gjeldsrådgiver, så gå til NAV, gå til banken din, sjekk opp løsningene. Det hjelper ikke å ikke åpne postkassa, og hvis ikke det er så ille, så tenker jeg at det er greit ikke å late som – bare si det som det er, så tror jeg folk har veldig forståelse for det. 

---