U-ordet
«Sorry seems to be the hardest word», sies det. Etter å ha dykket ned i hvordan politikere og kjendiser håndterer skandaler, kan vi bekrefte munnhellet.
Men de aller dårligste unnskyldningene? Det er de som aldri kommer.
De siste ukene har nok en gang vist oss hvor vanskelig det er for maktpersoner å rekke hendene i været og innrømme at de har gjort noe feil.
Årets trend ser ut til å være at «jeg har utvist dårlig dømmekraft» er kodeord for å si «jeg har gjort noe skikkelig, skikkelig dumt». Tidligere har beklagelser i politikken ofte vært av typen «jeg beklager hvis noen føler seg støtt» eller «jeg legger meg flat».
Hvorfor er det så vanskelig å si unnskyld?
Likevel er det slik at en unnskyldning handler om mer enn ord. Det handler om fremføring, vilje til å rette opp feil og bygge opp igjen tillit.
Dessuten er det slik at for mennesker i maktposisjoner kan det å si «beklager, jeg gjorde en feil» oppleves som en trussel mot hele den tilliten de har fått fra samfunnet. Kanskje det er derfor unnskyldninger i politikken ofte halter. I stedet for å ta ansvar får vi bortforklaringer, og i stedet for anger får vi nøye kalibrerte formuleringer for å minimere skade.
Samtidig viser historien at måten en skandale håndteres på kan være avgjørende for om en politiker forsvinner for godt eller kan gjøre comeback senere. En god unnskyldning krever tre ting: tydelig ansvar, forståelse for skaden som har skjedd og vilje til å rette opp skaden.
La oss ta en titt på ulike skandaler og de tilhørende unnskyldningene:
Will Smith – kjendisen
Under Oscar-utdelingen i 2022 gikk skuespilleren på scenen midt under showet og ga komikeren Chris Rock en skikkelig lusing med flathånden foran flere hundre millioner sjokkerte TV-seere.
Foranledningen var at Rock hadde vitset om hårtapet til Will Smiths kone, Jada Pinkett Smith. Da Smith senere i showet vant en pris, rettferdiggjorde han slaget med at «jeg har et kall i livet om å forsvare folk – å være en elv for mitt folk». Han beklaget også til Oscar-akademiet og de mednominerte – men altså ikke Chris Rock.
Først mer enn tre måneder etter slaget i Dolby Theater kom Smith med en utfyllende uttalelse om hva som hadde skjedd under pristudelingen. Han beklaget overfor Chris Rock og vedgikk at oppførselen hadde vært uakseptabel.
«Det er ingen del av meg som tenker at dette var den optimale måten å håndtere en følelse av respektløshet eller fornærmelse,» sa han og avsluttet med å si at det såret ham både pskykisk og følelsesmessig at han ikke levde opp til folks bilde og inntrykk av ham.
Selv om unnskyldningen fremsto ektefølt, kom den for sent for at unnskyldningen kunne ha en helende effekt på Smiths ettermæle. Dette er også en viktig dimensjon av hvor effektiv en unnskyldning er – hvis den kommer lang tid etter at overtrampet har blitt begått, har den langt mindre enn effekt enn dersom den kommer umiddelbart.
Smith er fremdeles utestengt fra Oscar-akademiet i seks år til.
Det blir terningkast to til unnskyldningen til Hollywood-skuespilleren.
Prins Andrew – en kongelig unnskyldning
Prins Andrew, eller Andrew Mountbatten Windsor, som han heter etter å ha blitt kastet ut av det britiske kongehusets indre gemakker, var innblandet i Epstein-skandalen lenge før det ble mainstream.
Allerede i 2011 omtalte flere britiske tabloidmedier hans omgang med «pedoen» Jeffrey Epstein.
Det var imidlertid etter Epsteins død at nettet for alvor begynte å snøre seg rundt prins Andrew. Et av Epsteins ofre, Victoria Giuffre, gikk offentlig ut mot Andrew og anklaget ham for å ha forgrepet seg på henne da hun var 17 år.
Etter kraftig press fra det britiske kongehuset gjorde Andrew et intervju som har gått inn i historien som et av de dårligste intervjuene en offentlig person noensinne har gitt. «Dette var så ille som et fly som krasjet inn i en oljetanker som førte til en tsunami som utløste en atombombe», skrev redaktøren Charlie Proctor etter intervjuet.
Grunnen til at reaksjonene på intervjuet var så sterke, var fordi Andrew ikke viste noe tegn til anger eller sympati med ofrene i saken. Ordet «unnskyld» ble aldri uttalt gjennom det timelange intervjuet, og han nektet dessuten for å ha hatt sex med Giuffre.
Intervjuet innledet begynnelsen på slutten for Andrews tilknytning til det britiske kongehuset, som kulminerte i fjor høst da han ble fratatt prinsetittelen sin og formelt kastet ut av av kongehuset.
Det blir terningkast 1 til prinsen.
Sylvi «Unnskyld hvis du ble såret» Listhaug
En av de største politiske skandalene vi har hatt i Norge, er Sylvi Listhaugs skandale fra 2018.
Dette er også et veldig godt eksempel på hvordan en skandale kan bli veldig, veldig mye verre hvis du ikke klarer å fremføre en troverdig unnskyldning.
Bakgrunnen for skandalen var et Facebook-innlegg som daværende justisminister Sylvi Listhaug publiserte i forbindelse med et forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet om å kunne frata fremmedkrigere uten at domstolene trengte å behandle saken. Forslaget fikk ikke flertall blant annet fordi Arbeiderpartiet stemte imot. Listhaug publiserte da et bilde av det som fremsto som fremmedkriger, med teksten:
«Arbeiderpartiet mener terroristers rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet. Lik og del.»
Innlegget ble publisert samme dag som premieren på Erik Poppes film om terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011. Reaksjonene kom raskt, blant annet fra Utøya-overlevende som omtalte angrepet som «et klart angrep på Arbeiderpartiet».
Store deler av det politiske Norge tok avstand fra Listhaugs uttalelse, og flere ba henne om å beklage utspillet. Første gang hun prøvde seg, kom hun med denne beklagelsen: «Det var aldri meningen å såre noen.» Det ble ikke godt mottatt, og hun ble tvunget til Stortinget for å beklage. Der fremførte hun åtte ulike varianter av det som med en stor dose godvilje kan kalles unnskyldninger, deriblant dette forsøket: «Jeg vil unnskylde til de som føler seg såret.»
De lite ektefølte forsøkene på å unnskylde førte til at det var flertall for et mistillitsforslag mot Sylvi Listhaug, som i praksis betød at hele Erna Solbergs regjering måtte gå av. Samme morgen som det skulle stemmes over mistilliten i Stortinget, gikk Listhaug av som justisminister, og reddet dermed regjeringen i siste minutt.
Listhaug-skandalen viser altså hvordan ordet «unnskyld» ikke er et magisk ord som man kan si i tide og utide. Hvis man ikke klarer å si det på en troverdig måte, har man store problemer.
Listhaugs unnskyldning får terningkast 1.
Lars Oftedal – den første skandalen
Vi må helt tilbake til 1891 for å finne det som regnes som den første skandalen i norsk samfunnsliv. Det var riktignok ikke en politiker, men en utro sogneprest som sto for denne skandalen.
Da Lars Oftedal forberedte allehelgensgudstjenesten i 1891, hadde det allerede gått rykter om hans ukristelige oppførsel i Stavanger over lengre tid, og kanskje innså Oftedal at det beste var å ta det onde ved roten og legge kortene på bordet.
Mot slutten av gudstjenesten ba Oftedal om å få skrifte foran menigheten. Da sa han seg skyldig i «usædelige forhold», eller rett og slett utroskap, som enhver skiskytter ville kalt det i 2026. Reaksjonene i kirken skal ha vært svært varierte. Forfatteren Alexander Kielland, som tilfeldigvis var til stede under gudstjenesten, kunne rapportere om «gråt, skrik og jammer» i kirkerommet som reaksjon på Oftedals skriftmål. Likevel var det også flere som reiste seg og tilgav sognepresten på stedet.
Tildragelsene som fulgte i kjølvannet av den minneverdige gudstjenesten, som blant annet inkluderte en forarget kong Oscar II som krevde full redegjørelse fra biskopen, gjorde at Oftedal ikke fikk praktisere mer som prest. Han ble derimot dømt til samfunnets strengeste straff: Han måtte jobbe i mediebransjen resten av livet, som redaktør i Stavanger Aftenblad.
Med andre ord hjalp ikke unnskyldningen for å redde prestekarrieren hans, men han ble likevel en svært viktig person i det lokale samfunnslivet i Rogaland resten av livet sitt. De sterke reaksjonene inne i kirkerommet indikerer at det ikke var hverdagskost at en prest la fram unnskyldninger så tett knyttet til privatlivet sitt. Denne sjokkeffekten kan ha spilt på lag med Oftedal, som hjalp ham til å bli rehabilitert som en høyt aktet samfunnstopp, riktignok utenfor det geistlige.
Det blir en firer til presten med den usedelige oppførselen.
Tonje Brenna – terningkast 6!
Hva gjør du når du plutselig innser at du kan ha vært inhabil i forbindelse med utnevningen av et styreverv? Jeg ville anbefalt å gjøre som Tonje Brenna gjorde.
Brenna skjøt nemlig helt uvitende startskuddet for det som skulle bli en ellevill skandalesommer i 2023 med en rekke habilitetsskandaler. Brenna var den eneste av statsrådene som havnet i en habilitetsskandale som fikk fortsette i stillingen etter skandalesommeren.
Det henger nok tett sammen med måten hun håndterte saken på. Brenna, som var kunnskapsminister på denne tiden, hadde utnevnt Frode Elgesem til nytt styremedlem for Wergelandsenteret. Han hadde vært bistandsadvokat for AUF under 22. juli-rettssaken, og de to hadde også pleid kontakt med hverandre gjennom middager, vært gjester i hverandres bryllup og lignende.
Da Brenna oppdaget dette, gikk hun rett til VG med all tenkelig dokumentasjon i saken – e-poster, referater og private SMS-er mellom henne og Elgesem. Hun beklaget feilen, og lot i stor grad offentligheten avgjøre om hun hadde tillit eller ikke – med andre ord en åpen og ydmyk tilnærming til beklagelsen sin.
Dersom rekkefølgen hadde vært omvendt, at det var VG som hadde tatt Brenna på sengen med alle disse dokumentene, kunne saken sett helt annerledes ut. Ved å gå til mediene med feilen sin, var Brenna i forkant av saken, og kunne i større grad styre den videre utviklingen av skandalen.
Ved å gjøre seg sårbar og i stor grad la offentligheten avgjøre om den hadde tillit til henne, startet hun langt på vei gjenopprettelsen av tilliten allerede før offentligheten kunne ta stilling til tillitsspørsmålet.
Terningkast 6!
Økende trend til å ikke snakke
Når vi nå har sett på eksempler på både gode og dårlige unnskyldninger i forbindelse med politiske skandaler, tegner det seg et mønster:
De dårligste kjennetegnes av forbehold, bortforklaringer og behovet for å kontrollere fortellingen.
De beste kjennetegnes av ansvar, åpenhet og en vilje til å ta konsekvensene.
Og enda mer: En ekte unnskyldning krever sårbarhet. Den krever at man erkjenner maktesløhet, noe som kanskje sitter lengst inne for mennesker som er vant til å ha makt.
I tillegg ser vi en økende trend der maktpersoner enten ikke ønsker å uttale seg om overtrampene sine eller at de prøver å skyve på responsen til saken har lagt seg. Helt sikkert etter en nøye kalkulering om at det kan begrense skaden, men også fordi at det er langt mer behagelig.
Det er kanskje derfor «unnskyld» er det vanskeligste ordet: Ikke fordi det er komplisert å uttale, men fordi det koster noe å mene det.
