Traumer kan ødelegge økonomien din
Traumer handler ikke bare om psykisk helse. Forskning viser at vonde erfaringer også kan påvirke hvordan du håndterer penger og tar økonomiske valg.
– Jeg er i en økonomisk hengemyr, forteller Lena fortvilet til Mentalt Perspektiv.
Hun heter egentlig noe annet, og redaksjonen kjenner hennes identitet, men hun ønsker å være anonym fordi det å ha så mye gjeld og være minstepensjonist kjennes skamfullt for henne.
– Nå har jeg tømt kontoen og tatt opp lån inntil grensa for hva jeg kan låne i Bank Norwegian og DNB, forteller hun.
Den vanskelige økonomiske situasjonen går ut over den psykiske helsen til Lena. Nå viser forskning at det også virker omvendt: Traumer og vonde opplevelser tidligere i livet kan påvirke personlig økonomi og hva slags forhold du får til penger senere. Enkelt forklart: Om du har opplevd vonde ting, kan du ende opp med et mer vanskelig forhold til penger og økonomi enn andre.
– Traumer påvirker personlig økonomi og omvendt, sier forskeren Wendy Nur.
Hun har forsket på forholdet mellom traumer og økonomi.
– Å holde orden på økonomien har ikke bare med økonomisk kunnskap og ferdigheter å gjøre, sier Nur.
– Det er knyttet til vår psykologiske helse.
I studien har hun spesielt sett at traumer spiller en essensiell rolle. Derfor tar hun til orde for en traumebasert tilnærming til økonomi.
Her i Norge har Joanna Rzadkowska, psykolog og traumeterapeut ved Modum Bad, forsket på fattige som går i terapi.
– Det vi ser er at de kan være en ond sirkel mellom psykiske lidelser og økonomiske problemer, sier hun til Mentalt Perspektiv.
– Det ene kan forsterke det andre, og det kan bli en snøball som bare ruller og ruller.
En terapeut som forstår denne sammenhengen er noe som kanskje kunne ha hjulpet Lena i den situasjonen hun er i nå. Hun har hittil fått tradisjonell økonomisk rådgivning. Det har ikke hjulpet, tvert i mot.
– Jeg har vært berørt av selvmord og har slitt med komplisert sorg i mange år. Da regnskapsfører mente jeg burde droppe årsregnskap og regnskapsfører, kjente jeg et stikk av gammel selskadeimpuls, forteller hun.
Historiene bak tallene
I prosjektet ba forskerne folk føre økonomisk dagbok.
– De økonomiske dagbøkene ser ikke bare på inntekter og utgifter, men inneholder også spørsmål rundt de økonomiske avgjørelsene som tas, forteller Nur.
– Vi brukte denne metoden fordi vil ikke ville se bare på tallene, men også på historiene som befant seg bak tallene.
Første del av prosjektet hadde 28 deltakere som hadde lav inntekt. Disse ble fulgt opp i løpet av et år hvor de i tillegg til å føre økonomisk dagbok, hadde personlige møter med forskerne hver uke eller annenhver uke hvor de snakket om egne erfaringer og økonomiske situasjon.
I andre del av studien foregikk samtalene med deltakerne online over et halvt års periode.
– De ble blant annet spurt om økonomiske evner og hva økonomisk velvære innebærer for dem, sier Wendy Nur og fortsetter:
– Deltakerne og de som intervjuet ble etter hvert godt kjent, og deltakerne åpnet opp om ulike aspekter. De ble ikke spurt direkte om traumer, men de tok dem frem selv. Og vi så at mange hadde traumer.
Dropp budsjettet!
Blant traumene som personene i studien hadde opplevd var bortgang, drap og selvmord i nær familie, skilsmisser, sykdom og arbeidsrelaterte skader. Andre hadde også vært utsatt for rasisme, vold og misbruk. Flere hadde opplevd ekstrem fattigdom fra ung alder.
Noen av konsekvensene av disse traumene var at de ikke hadde tillit til institusjoner, de var ikke flinke til å benytte hjelpemidler i leting etter jobb, de forble i yrker med lav betaling og hvor de ble utnyttet, de brukte mer penger enn de hadde, sparte ikke og tok opp ugunstige lån.
– Vi så at personene som hadde opplevd traumer i større grad benyttet seg av kortsiktige løsninger på sin økonomiske situasjon som hadde negative langsiktige konsekvenser, trekker Nur fram.
– De kunne også unngå å ta hånd om egen økonomi. Så det var en dynamikk mellom traumer, psykologisk og emosjonelt stress og økonomiske avgjørelser samtidig som det også var en sammenheng mellom økonomisk stress og emosjonell helse, så dette er en dynamikk som går begge veier.
Sammenheng mellom traumer og penger
– Når traumer skjer i barndommen, påvirker de enda mer fordi det bidrar til at hjernen og kroppen ikke utvikler seg som de burde, forteller Ed Coambs, økonomiterapeut, en tittel som er vanligere i USA (financial therapist) enn her hjemme.
Amerikaneren mener at traumer, som seksuelle overgrep i barndommen, kan føre til at personer senere forsøker å tilfredsstille indre og ytre tomrom ved enten å bruke mye eller lite penger.
– Tanker, følelser, atferd, trossystem, identitet, nervesystemet og hjernens nettverk er alle elementer som gjør oss til mennesker, sier han.
– Og alle disse involveres når en person skal ta økonomiske avgjørelser.
Når personer opplever traumer, påvirkes alle disse elementene.
– Elementene som gjør oss til mennesker blir på en måte broen som kobler traumer og penger sammen, forklarer terapeuten.
– Og traumer og erfaringer påvirker hvordan vi opplever livet og hvordan vi ser på oss selv.
Artikkelen fortsetter under denne boksen:
Om overgrep, skam og penger
Økonomierapeut Ed Coambs skriver i en artikkel om Sarah som kom til ham for å få hjelp med økonomien. I løpet av samtalene kom det fram at Sarah hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep. Sarah er ikke hennes virkelige navn.
Sarah har brutt all kontakt med familien sin. Da hun fylte 18 år, flyttet hun til den andre siden av landet. Hun forklarer at barndommen var traumatisk, og at hun bare ville bort.
Etter hvert som samtalene fortsetter, forteller Sarah at faren misbrukte henne seksuelt gjennom hele oppveksten – fra tidlig barndom til hun forlot hjemmet som 18-åring. Hun tror at moren visste om det, men det ble aldri snakket om. Familien omtalte henne som «pappas favoritt», og søsknene ertet henne for å få ekstra gaver og særbehandling uten tilsynelatende grunn.
Sarah forstår i ettertid at gavene – penger, smykker, godteri, eller privilegier som å legge seg sent og få ekstra dessert – var farens måte å håndtere sin egen skyld og skam på, og en måte å kjøpe tausheten hennes. Dette skapte komplekse følelser for Sarah: hun hatet misbruket, men likte gavene. Den motsetningen ble til skam hun bar med seg videre.
I voksenlivet kommer dette til uttrykk på to tydelige måter, som begge er knyttet til det økonomiske:
For det første bruker hun nesten aldri penger på seg selv – det ligger en dyp, underliggende overbevisning om at hun ikke fortjener det.
For det andre opplever hun at gaver eller oppmerksomhet fra kjærester utløser en følelse av forpliktelse til å gi noe seksuelt tilbake, uavhengig av egen lyst.
Dette mønsteret bringer igjen skyld, skam og stress til overflaten, ifølge Coambs.
Kilde: Artikkelen «Traumer og deres innvirkning på økonomi: Perspektiver fra narrativ finansterapi i utforskningen av komplekse traumer og svekket økonomisk beslutningstaking»
Økonomisk parterapi
Coambs arbeider mye med økonomisk terapi for par.
– Her snakker vi mye om hvilket forhold de har til penger i dag, men også erfaringer de sitter med fra fortiden hvor de kan forbinde penger med noe skummelt, noe overveldende eller noe skamfullt, sier han.
– Noe jeg synes er interessant er at personer som vokser opp i fattigdom, synes å velge en av to veier når de senere skal forholde seg til penger; enten så velger de kontroll og begrenset bruk av penger eller de bekymrer seg ikke over penger i det hele tatt og har ikke kontroll over pengebruken.
Som økonomiterapeut prøver han å få denne pasientgruppen til å finne en gyllen middelvei når det gjelder forholdet deres til penger.
– Og jeg mener det er viktig å ha empati og medfølelse for at partneren eller andre i samfunnet for øvrig har sin egen historie når det gjelder penger, uttaler han.
– Jo mer vi erkjenner at hver og en av oss har vårt eget forhold til penger, jo bedre. Og dette innebærer også å forstå at folk tar avgjørelsene de gjør på grunn av alt de har vært igjennom i livet.
Unngår å åpne regninger og å snakke om penger
Joanna Rzadkowska, psykolog og traumeterapeut ved Modum Bad, er spesielt opptatt av mennesker som har vokst opp i fattigdom.
– Fordi det kan legge grunnlaget for økonomiske traumer som kan være knyttet til at de ikke hadde mat hjemme som barn, at de voksne kranglet om penger på en måte som skremte barna, at de måtte flytte mye eller at de ikke hadde nok penger til å betale i butikken, sier hun.
Rzadkowska har jobbet med ulike traumer, og hun sier at økonomiske traumer har de samme kjernesymptomene som ethvert traume.
– Har du traumer, er du på en måte aktivert i kropp og sinn, stresset og utrygg i kroppen, forteller hun.
– Og et av symptomene er unngåelse. Du kan for eksempel unngå å åpne brev, unngå å snakke om penger, du kan bruke kredittkortet og ikke fortelle om det. Noen kan ha mareritt knyttet til penger eller få fram forferdelige minner rundt penger fra da de var barn. Det som har slått meg er at det å ikke ha penger, det å ikke et sted å bo, det å ikke ha mat, det er snakk om overlevelse og det blir veldig akutt.
– Det handler i hvert fall ikke om latskap
Skam og traumer henger sammen
For å få snøballen til å slutte å rulle når det gjelder traumer og dårlig økonomi, mener hun det er essensielt at det blir fanget tidlig opp om noen har uhåndterlig gjeld.
– Derfor er det viktig at fastlegen eller psykolog spør om betalingsvansker og setter i kontakt med NAV eller andre som kan hjelpe, fremhever psykologen.
Videre mener hun det er viktig hvordan vi ser på fattigdom.
– For det er mange fordommer og myter om at folk har gjort noe galt eller at de ikke har jobbet hardt nok hvis de er fattige, sier hun.
– Men økonomiske problemer kan være uflaks, og det kan være forårsaket av politikk, så det er viktig at vi ikke legger skylden på individet.
Hun sier derfor at vi alle bør anerkjenne at vi kan ha uflaks og havne i en vanskelig økonomisk situasjon.
– Og så er det bra med fokus på traumer og økonomi, avslutter hun.
– Fordi økonomi kan bli kjempevanskelig når man har traumer i bagasjen, og traumer gjør økonomiske problemer mer kompliserte.
