– Strikking kan være en terapeutisk hverdagspause

– Mitt prosjekt er egentlig en kombinasjon av strikking og selvutvikling. Jeg forsøker å by på gode terapeutiske hverdagspauser som forebygging, forteller terapeut Neeta Parmar.

Parmar er utdannet barnevernspedagog. Hun har også en videreutdanning i kognitiv atferdsterapi og har de siste ti årene drevet privat praksis som samtaleterapeut, foreleser og veileder.

– I privatpraksisen min som terapeut jobber jeg veldig mye med selvfølelse. Der møter jeg mennesker fra de er sykemeldt og utbrent, de har angst og depresjon. I strikkingen møter jeg dem gjerne før, da handler det mer om forebygging og om selvutvikling.

Og om å ta pauser i hverdagen.

– Pausene er viktige, sier Neeta.

– Jeg vil oppfordre alle til å være mer bevisst på å ta hverdagspauser og koble ut. En pause er ikke en pause når man skroller på mobilen. Strikker du, er det vanskeligere å skrolle, smiler hun.

Terapeuten mener at grunnen til at strikking kan føles terapeutisk er at det er en aktivitet som gir oss mulighet til å finne ro, havne i flytsonen, mestre, konsentrere oss.

– Den har alle ingrediensen som trening har, bortsett fra pulsen. Målet mitt som terapeut er ofte å få folk ut i aktivitet, men ikke alle kan det. Da har jeg sett at også noen stillesittende aktiviteter har en terapeutisk effekt. Som strikking.

Strikking mot sosial angst

Strikking kan også være sosialt. Du kan strikke sammen med venner, på toget, på cafe, ute blant folk. Og så er det viktig at det er noe fysisk man holder i. Ikke en mobil som gjennom skjermen tar deg ut av situasjonen og bort fra menneskene rundt deg. Men et garnnøste og to strikkepinner gjør at du må konsentrere deg om å være akkurat der du er. Du må samle tankene, eller la tankene fare og bare se på oppskriften, mønsteret, pinnene og garnet. Kanskje er mønsteret komplisert, kanskje går det automatisk mens du skravler eller ser på tv hjemme.

– Det er et poeng i seg selv. Å ta på garnet, det fysiske garnet. Terapien i håndarbeid er at man kan samle seg rundt noe, som man utvikler og skaper. Vi trenger det. Vi trenger å være i aktivitet. Strikking i seg selv har den helende effekten på mange måter. Vi kan være sammen med venner, sitte sammen, skravle.

Det kan være trygt å ha noe mellom hendene så man slipper å lure på hvor man kan gjøre av seg selv.

– Folk med sosial angst for eksempel kan gjemme seg litt bak det om det trengs.

– Å kunne strikke er en ressurs

Og så har man noe å by på når man kan strikke, forteller terapeuten. Det er en ressurs, et talent og en kunst. De som ikke kan det, synes oppskriftene ser helt greske ut. Masse tall og forkortelser og pinner som går i kryss. Og de beundrer den hjemmestrikkede genseren eller det varme skjerfet som strikkerne kan lage.

– Å lage noe man kan gi bort i gave, det er godt.

Og så er det noe med det å bruke hendene. Man må konsentrere seg. Da blir det mindre tid til grubling. Når man strikker, må man telle. Det krever konsentrasjon. Det er litt vanskelig, alt etter som hvor erfaren du er, men litt konsentrasjon krever det uansett.

– Den repeterende bevegelsen man har når man stikker, skal faktisk ha den samme effekten som stressresponsen vår som vugging har for barn. Det roer oss.

---